Republikken Irland utgjør størstedelen av øya Irland. Øya består av et bredt lavlandsområde i midten, omgitt av flere fjellområder. Lavlandet består av myrer, frodige sletter og enger. Sør i landet ligger MacGillycuddy's Reeks, som er landets høyeste fjellmassiv.

Irland har et temperert kystklima, noe som gir mye nedbør året rundt. Irland blir verken veldig varmt om sommeren eller veldig kaldt om vinteren.  

De største miljøproblemene er forurensning av innsjøene og våtmarkene i innlandet. Avrenning fra jordbruk og gjødsling er blant hovedårsakene til dette. Sur nedbør i landet fører også til en ødeleggelse av planter og jordens fruktbarhet. Dette får konsekvenser som for eksempel avskoging.

Det har bodd mennesker på Irland siden før 7000 år fvt. De eldste byene i Irland ble imidlertid grunnlagt av norske og danske vikinger rundt år 800. Irland forble under ulike norrøne samfunn fram til 1014, da den norrøne befolkningen ble overvunnet av irene. Rundt midten av 1100-tallet var Irland i varierende grad under britisk styre, fram til reformasjonen på 1500-tallet da styret ble mer direkte. Reformasjonen skapte et skille mellom irer og engelskmenn. England gikk fra katolisisme til protestantisme, og katolikker i Irland ble undertrykt og fratatt landområder. 

Fra 1801 var landet formelt en del av Storbritannia, men helt frem til selvstendigheten var det et spent forhold mellom de to øyene, ofte i form av krig og konflikt. En indre selvstyrelov ble til slutt vedtatt i 1914, med unntak av unionistisk dominerte Ulster. Denne loven ble satt på vent på grunn av første verdenskrig, og under det såkalte påskeopprøret i 1916 forsøkte irske republikanere å løsrive seg fra Storbritannia gjennom et mislykket kupp. 

I 1919 begynte en tre år lang borgerkrig for løsrivelse, som i 1921 førte til at 26 av 32 fylker fikk relativ selvstendighet. De fikk opprette et eget parlament, men var fortsatt formelt under britisk kontroll. De resterende seks nordligste fylkene, også kalt Ulster, forble en del av Storbritannia. Først i 1949 ble Republikken Irland helt selvstendig.

Delingen av den irske øya mellom Republikken Irland og Ulster utløste en lang konflikt. På den ene siden kjempet separatister for at Ulster skulle bli en del av Republikken Irland, på den andre siden kjempet lojalister for at Ulster skulle forbli en del av Storbritannia, noe de er den dag i dag. Denne konflikten varte helt til 1994 da en våpenhvile ble inngått. Ulster er i dag bedre kjent som Nord-Irland.

Republikken Irland er som navnet tilsier en republikk. Presidenten er statsoverhode, og blir valgt for syv år av gangen gjennom frie og demokratiske valg. Presidenten kan kun bli gjenvalgt én gang, og har en mer formell rolle. Den reelle makten ligger hos statsministeren, som blir utnevnt av presidenten.

Det irske samfunnet er sterkt preget av religion. Religion er også en av hovedgrunnene til at situasjonen mellom Republikken Irland (katolsk) og den britiskkontrollerte enklaven Nord Irland (protestantisme) er så anspent. Den katolske kirken har historisk sett hatt stor innflytelse i Republikken Irland, og har påvirket landet i en mer konservativ retning enn resten av De britiske øyer. Blant annet har landet lenge hatt noen av de strengeste abortlovene i Europa, og LHBTI+ rettigheter har vært svake. Den katolske kirkens innflytelse har imidlertid minket de siste årene. I 2015 ble det tillatt for likekjønnede å gifte seg, og i 2018 ble det bestemt at abortloven skulle bli endret.    

Irland er medlem av FN, samt blant annet Verdensbanken, EU, Europarådet, OSSE og OECD.

Irlands historie har vært preget av lengre perioder med stor fattigdom og utvandring, men siden 70-tallet har den økonomiske utviklingen hovedsakelig vært god. Irland har tradisjonelt vært et jordbruksland, men i moderne tid har industri og tjenesteytende næringer vokst frem. BNP per innbygger er blant de høyeste i verden.  

Siden 1990-tallet har myndighetene i landet gjennomført flere økonomiske reformer. Reformene fremmer utenlandske investeringer og reduserer inflasjonsnivået, og flere utenlandske bedrifter har hovedkvarter i landet. Reformene har bidratt til lavere arbeidsledighet i landet og hatt en positiv utvikling på økonomien.  

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Irland er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her.  

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Irland har et nært forhold til USA og til de europeiske landene. Irland er medlem i EU, men er ikke er medlem i NATO. Irland har spilt rollen som tilrettelegger for god dialog mellom USA og EU i spørsmål der disse har vært svært uenige.     

Irlands forhold til Kina er preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av Kinas brudd på menneskerettighetene på den andre. 

Tips  

Irland er svært bekymret for hvordan forholdene i Mali ser ut til å forverre seg på alle punkter. De er spesielt bekymret for økningen i drap på sivile, og brudd på menneskerettighetene. Irland kan derfor tenkes å foreslå tiltak som går på å skape trygghet og stabilitet i landet. Uroligheter, matkrise og nød er noe som gjør fredsarbeid vanskelig.  

Irland er svært kritiske til noen av handlingene til Malis myndigheter, og er sjokkert over rapportene som har kommet om anti-terror operasjonene til myndighetene. De uttrykte dette i et møte i Sikkerhetsrådet 7. april 2022, og krevde en grundig og transparent etterforskning av disse anklagene. De mener at MINUSMA må få full tilgang til områdene for å gjennomføre etterforskningen og for å beskytte sivilbefolkningen.  

Det er hovedsakelig tre militære grupper som opererer i Mali nå, MINUSMA (FN), Wagner-gruppen og Malis egen hær. Irland er bekymret over at Wagner-gruppen er der, og ønsker mer myndighet over til MINUSMA. Selv om det er viktig å bekjempe terrorister er Irland tydelige på at veien til fred ikke kan være brolagt med grove menneskerettighetsbrudd. 

Den irske delegasjonen vil også presse på for å finne et snarlig tidspunkt for å avholde valg, slik at dagens overgangsregjering kan gi fra seg makten. Dere er opptatt av at dagens ledere i Mali ikke kan stille til nytt valg, og ser positivt på at det er enighet om nyvalg i 2024. Dere som representerer Irland kan gjerne presse på for at dette løftet skal holdes, og snakke om viktigheten av at alle grupper i samfunnet får delta i valget.