Island
Island er en øyrepublikk i Nord-Europa. Landet har høy konsentrasjon av aktive vulkaner, grunnet unike geologiske forhold. Visste du at Islands demokrati er et av de eldste i Europa? Her finner du alt du bør vite om Island.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Reykjavik
-
Befolkning
- Islandske 81.7%, polske 5.6%, danske 1%, andre 11.7% (2021)
-
Språk
- Islandsk, engelsk, andre nordiske språk, tysk
-
Religion
- Islandsk evangelisk lutherske (offisiell) 62.3%, romersk-katolske 4%, frikirkesamfunn 4.7%, åsatru 1.4%, islandske etiske humanistforening 1.1%, andre religioner 4%, ingen 7.6%, andre/uspesifisert 15% (2020)
-
Innbyggertall
- 343 360 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 103 000 km2
-
Myntenhet
- Islandsk krone
-
BNI pr innbygger
- 69 081 PPP$
-
Nasjonaldag
- 17. Juni
-
Andre landsider
Geografi
Island er en del av den midtatlantiske ryggen. Midten av øya består av et platå med høye fjell og isbreer. En tiendedel av Island er dekket av isbreer. Kyststrøkene er flatere, med mange fjorder. Øya ligger midt mellom to kontinentalplater, noe som gjør at landet har flere vulkaner, varme kilder og geysirer. Gjennomsnittlig har Island vulkanutbrudd hvert femte år. I 1963 ble den nye øya Surtsey dannet av et stort undervannsutbrudd.
Island ligger rett sør for polarsirkelen, men Golfstrømmen gjør at klimaet er relativt mildt. Landet har svale somre og milde vintre og de fleste havnene er isfrie.
De største miljøutfordringene stammer fra jorderosjon som følge av vind og overbeiting. Overhogst har utslettet all naturlig skog på øya, dette har også bidratt til økt jorderosjon. Det er estimert at trolig 30-40 prosent av landet var skogdekket før landet ble befolket. Island har en skogplan som skal tidoblet skogarealet fra dagens 1 prosent, innen 2100.
Historie
Island var trolig bebodd av irske munker før år 800. De første permanente bosetningene kom rundt år 880. De fleste som reiste til Island på 800-tallet var landsforvist eller flyktninger fra kongens makt i Norge. På 900-tallet ble det etablerte folkestyre på Island, kalt alltinget. Denne tidlige formen for demokrati var unikt i verdenssammenheng, fordi de fleste land på denne tiden var monarkier eller keiserdømmer. Rundt år 1000 ble det vedtatt at Island skulle være et kristent land.
I år 1262 ble Island lagt under norsk kontroll, ettersom landet var økonomisk avhengig av Norge. Da den norske makten minsket til fordel for den danske, ble Island en del av Danmark i år 1536. Det vokste etter hvert fram en islandsk frigjøringsbevegelse, og i 1870 fikk landet egen grunnlov. I 1918 ble landet selvstendig men fortsatte i union med Danmark. Under andre verdenskrig tok USA militær kontroll over Island, ettersom Danmark var okkupert av tyskerne. Etter en folkeavstemning ble Island helt selvstendig i 1944. Landet inngikk på 50-tallet en avtale med USA om militær beskyttelse.
Økologiske fotavtrykk
0,0
Samfunn og politikk
Island er en republikk med presidenten som den øverste lederen. Presidenten har liten politisk makt, og har for det meste seremonielle oppgaver. Landet har etter grunnloven fra 1944 et parlamentarisk styre, basert på demokrati og flerpartivalg. Det er statsministeren som er regjeringsoverhodet og utnevner regjeringen.
Island har i likhet med de andre nordiske landene en lang sosialdemokratisk tradisjon. Landet har et robust velferdssystem, med gratis utdanning, et godt helsevesen og gode sosial- og trygdeordninger. Den globale finanskrisen i 2008 fikk store konsekvenser for mange islendinger, og tilliten til politikerne ble drastisk svekket. Selv om Island har vært i forhandlinger med EU, har planene om EU-medlemskap foreløpig blitt lagt på is.
Island er et av de mest likestilte samfunnene i verden. Landet har lenge vært en av forkjemperne av kvinners rettigheter. I 2010 var Island det første landet i verden til å velge en åpen homofil statsminister. Landet var også først i verden til å velge en kvinnelig president, i 1980.
Menneskelig utvikling
3 av 188
Økonomi og handel
Island var lenge et av verdens rikeste land. Økonomien var i stor grad basert på fiskenæringen, som stod for 60 prosent av eksportinntektene. På 90-tallet startet myndighetene med liberalisering av økonomien. Statlige bedrifter ble solgt og de største bankene ble privatisert. Finanssektoren vokste, og islandske banker etablerte seg i utlandet. Dette skapte en svært høy økonomisk vekst.
Før finanskrisen slo inn hadde islandske banker en omsetning tolv ganger større enn landets bruttonasjonalprodukt. I tillegg hadde bankene en like stor utenlandsgjeld, fordi de hadde tatt opp store lån i utlandet for å finansiere sine egne lån. Da finanskrisen slo inn i 2008 brøt de tre største bankene sammen. Staten tok over bankene i et forsøk på å stabilisere økonomien. Mange islandske bedrifter gikk konkurs, valutaen sank dramatisk og arbeidsledigheten økte. Island ble det første landet i Norden til å motta et kriselån på 2,1 milliarder dollar fra IMF. I løpet av 2010 stabiliserte økonomien seg igjen, og i årene etter har det vært økonomisk vekst i landet. Veksten skjedde mye takket turisme og fiskenæringen.
Kilder
Landguiden, CIA World Factbook, Verdensbanken, Wikipedia, Store Norske Leksikon
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Island på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
375 318
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
69 081
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,95
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,043
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
