Israel
Israel ligger i Midtøsten, vest i Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i Israels konflikt med palestinerne, kan du lese mer om det her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Det er omstridt. Israel hevder at Jerusalem er landets hovedstad, mens FNs medlemsland stort sett anser det for å være Tel Aviv.
-
Etniske grupper
- Jøder 74,4 % (Av disse er 76,9 % født i Israel, 15,9 % i Europa/Amerika/Oseania, 4,6 % i Afrika, og 2,6 % i Asia) arabere 20,9 % og andre 4,7 % (2018)
-
Språk
- Hebraisk (offisielt), arabisk (spesiell status i israelsk lov), engelsk
-
Religion
- Jøder 74,3 %, muslimer 17,8 %, kristne 1,9 %, drusere 1,6 %, andre 4,4 % (2018)
-
Innbyggertall
- 8 655 535 (2020)
-
Styreform
- Parlamentarisk demokrati
-
Areal
- 22 070 km2
-
Myntenhet
- Shekel
-
BNI pr innbygger
- 43 442 PPP$
-
Andre landsider
Geografi
Israel ligger vest i Asia og regnes som en del av Midtøsten. De nordlige delene av Israel består av kupert slettelandskap. Her er det god vanntilgang og fruktbart jordsmonn. Lenger sør strekker langstrakte sletter seg utover mot den lavtliggende kysten. Jo lenger sør man kommer, dess tørrere og mindre frodig blir landskapet. I grensetraktene mot Egypt er det mer eller mindre rent ørkenlandskap. I øst danner Jordanelven, som renner gjennom et dypt dalføre, en naturlig grense mot nabolandet Jordan. Det er nokså stor forskjell på klimaet i de nordlige og sørlige områdene – langs kysten er det temperert Middelhavsklima, mens det lenger sør er typisk ørkenklima, med store temperatursvingninger og lite nedbør året gjennom.
I de sørlige områdene kan det forekomme sandstormer i løpet av våren og sommeren. Landet er også tidvis plaget av tørke og det er fare for jordskjelv. Det største miljøproblemet i landet er tilgangen til vann. Skogplantingsprosjekter har bidratt til å stabilisere vanntilgangen, og Israel har også eksperimentert mye med avsalting av sjøvann. Foreløpig er ikke denne teknologien kommet langt nok til å være lønnsom i bruk. Som en trend ellers i verden øker klimaforandringene også variasjoner i været i Israel. Økte temperaturer og mindre nedbør fører til at ørkenområdene brer seg.
Historie
Området der dagens Israel ligger har vært befolket i mange tusen år. Området er fødestedet til jødedommen, kristendommen og islam, og mange steder i landet er ansett som hellige av både jøder, muslimer og kristne. Historien til landet er kompleks, med perioder av fred og konflikt.
Flere ulike imperier og folkeslag har hatt kontrollen over området gjennom oldtidens historie. Jerusalem var senter for det jødiske samfunnet da romerne invaderte området. Dette utløste de romersk-jødiske krigene som førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70 og bortvisning av det jødiske folket. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Kontrollen over området varierte de neste seks århundrene mellom kristne korsfarere og ulike muslimske dynastier, før de tyrkiske mamelukkene vant kontrollen i 1260. Området forble under arabisk/tyrkisk styre fram til Det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina (der dagens Israel ligger) underlagt britisk kontroll.
Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa på slutten av 1800-tallet, vokste det fram en jødisk, nasjonalistisk bevegelse: sionismen. Sionistene ønsket å opprette en egen jødisk stat i Palestina. Sionistene jobbet for at europeiske jøder skulle flytte til området. Imidlertid oppstod det voldelige konflikter mellom den eksisterende palestinske befolkningen og de jødiske innflytterne. Etter andre verdenskrig foreslo FN å dele området i to: en jødisk del og en palestinsk del.
I 1948 erklærte Israel seg som en egen stat. De arabiske nabolandene gikk umiddelbart til krig mot den nye staten. Israel vant krigen, og tok samtidig store deler av landområdene som var tiltenkt palestinerne. De neste tiårene utkjempet Israel flere kriger mot sine naboland. Etter Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av områdene som skulle ha utgjort den palestinske staten. Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag.
Økologiske fotavtrykk
2,8
Samfunn og politikk
Israel er et demokrati med parlamentarisk system. Knesset, som velges for fire år av gangen, er Israels nasjonalforsamling og har lovgivende makt. Knessets 120 medlemmer velger regjeringen, som ledes av statsministeren. Statsministeren og regjeringen har utøvende makt. Presidenten er statsoverhode og utpekes også av Knesset, men presidentens rolle er symbolsk og hans oppgaver er stort sett seremonielle. Israel har enda ingen grunnlov – utformingen har blitt utsatt siden 1950.
Israel er et splittet samfunn. Landets jødiske befolkning består av to hovedgrupper: De askenasiske jødene, som innvandret fra Europa, og de sefardiske jødene som er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. De askenasiske jødene dominerte den sionistiske bevegelsen som var sentral i opprettelsen av Israel, og har senere forblitt en politisk og kulturell elite i landet. Et av de store diskusjonstemaene i landet er hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet. Det er store uenigheter mellom ortodokse og ikke-religiøse israelere.
Etter Sovjetunionens fall flyttet over en million jøder fra tidligere sovjetstater til Israel. Landets største minoritet er palestinere som ble værende i Israel etter at staten ble opprettet, ofte kalt arabiske israelere. Menneskerettighetsgrupper anklager Israel for å behandle arabere dårligere enn den jødiske befolkningen. Israel får også sterk kritikk fra FN for okkupasjonen av de palestinske områdene, og behandlingen av palestinerne.
Menneskelig utvikling
21 av 188
Økonomi og handel
Israel har gjort store teknologiske fremskritt og utmerker seg i produksjonen av kjemiske produkter, plast og høyteknologi. Høyteknologiske produkter og tjenester har økt andre nasjoners interesse for handel med landet, og de viktigste eksportvarene er teknologi, diamanter og legemidler.
Israel har et effektiv jordbruk og landet er verdensledende innen jordbruksteknologi. Landet er stort sett selvforsynt når de gjelder mat. Betydningen av jordbruk for økonomien har riktignok falt over tid – jordbruket sysselsetter få og står for kun en liten del av bruttonasjonalproduktet. Tjenestenæringen står for størstedelen av bruttonasjonalproduktet og innehar de fleste arbeidsplassene. Landet har mye turisme som følge av alle de historisk viktige stedene som ligger i området.
Israel har en av de høyeste levestandardene i regionen. Riktignok lever rundt én femtedel av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen grunnet store inntektsulikheter. Høye boligpriser og høye levekostnader bidrar til de sosiale ulikhetene. Videre er de ultraortodokse og arabisk-israelske samfunnsgruppene preget av lav deltakelse i arbeidslivet, og integrering av disse inn i arbeidslivet er en av økonomiens største utfordringer.
Israel bruker mye penger på militæret, og sikkerhet alltid vært en høyt prioritert oppgave for landets myndigheter. Det er allmenn verneplikt for både menn og kvinner, henholdsvis tre og to år, og tidvis har så mye som 40 prosent av statsbudsjettet gått til forsvaret.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Israel på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
9 174 520
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,9
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
43 442
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
6,92
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,2
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,083
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
