Israel
Israel ligger i Midtøsten, vest i Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i Israels konflikt med palestinerne, kan du lese mer om det her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Det er omstridt. Israel hevder at Jerusalem er landets hovedstad, mens FNs medlemsland stort sett anser det for å være Tel Aviv.
-
Befolkning
- Jøder 74 % (av disse er 78,7 % født i Israel, 14,8 % i Europa/Amerika/Oseania, 4,2 % i Afrika, og 2,3 % i Asia), arabere 21,1 % og andre 4,9 % (est. 2020)
-
Språk
- Hebraisk (offisielt), arabisk (spesiell status i israelsk lov), engelsk
-
Religion
- Jøder 74 %, muslimer 18 %, kristne 1,9 %, drusere 1,6 %, andre 4,5 % (est. 2020)
-
Innbyggertall
- 9 043 387 (est. 2023). (Tallet inkluderer israelske bosettere som bor i okkuperte Øst-Jerusalem (ca. 227 100) og på Golanhøydene (ca. 23 400) (est. 2019)).
-
Styreform
- Parlamentarisk
-
Areal
- 21 497 km2
-
Myntenhet
- Shekel
-
BNI pr innbygger
- 49 509 PPP$
-
Andre landsider
Geografi
Israel ligger vest i Asia og regnes som en del av Midtøsten. De nordlige delene av Israel består av kupert slettelandskap. Her er det god vanntilgang og fruktbart jordsmonn. Lenger sør strekker langstrakte sletter seg utover mot den lavtliggende kysten. Jo lenger sør man kommer, dess tørrere og mindre frodig blir landskapet. I grensetraktene mot Egypt er det mer eller mindre rent ørkenlandskap. I øst danner Jordanelven, som renner gjennom et dypt dalføre, en naturlig grense mot nabolandet Jordan. Det er nokså stor forskjell på klimaet i de nordlige og sørlige områdene – langs kysten er det temperert Middelhavsklima, mens det lenger sør er typisk ørkenklima, med store temperatursvingninger og lite nedbør året gjennom.
Historie
Området der dagens Israel ligger har vært befolket i mange tusen år. Historien om Abraham, den eldste av de bibelske stamfedrene, er knyttet til dette området. Han spiller en sentral rolle i både jødedommen, kristendommen og islam. Mange steder i landet er derfor ansett som hellige av både jøder, kristne og muslimer.
Flere ulike imperier og folkeslag har hatt kontrollen over området gjennom oldtidens historie. Jerusalem var senter for det jødiske samfunnet da romerne invaderte området. Dette utløste de romersk-jødiske krigene som førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70 og bortvisning av det jødiske folket. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Kontrollen over området varierte de neste seks århundrene mellom kristne korsfarere og ulike muslimske dynastier, før de tyrkiske mamelukkene vant kontrollen i 1260. Området forble under arabisk/tyrkisk styre fram til Det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina (der dagens Israel ligger) underlagt britisk kontroll.
Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa på slutten av 1800-tallet, vokste det fram en jødisk, nasjonalistisk bevegelse: sionismen. Sionistene ønsket å opprette en egen jødisk stat i Palestina. Imidlertid oppstod det voldelige konflikter mellom den eksisterende palestinske befolkningen og de jødiske innflytterne.
I 1948 ble staten Israel opprettet. Det skjedde gjennom krigføring og på bekostning av den palestinske befolkningen som bodde i området fra før. De neste tiårene utkjempet Israel flere kriger mot sine naboland, der seksdagerskrigen i 1967 ble begynnelsen på dagens okkupasjon av de palestinske områdene Vestbredden og Gazastripen. Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag.
Økologiske fotavtrykk
2,8
Samfunn og politikk
Israel har et parlamentarisk system, selv om landet aldri har vedtatt en grunnlov. Knesset er navnet på Israels nasjonalforsamling. Det velges for fire år av gangen og har lovgivende makt. Knessets 120 medlemmer velger regjeringen, som ledes av statsministeren. Statsministeren og regjeringen har utøvende makt. Presidenten er statsoverhode og utpekes også av Knesset, men presidentens rolle er symbolsk og hans oppgaver er stort sett seremonielle.
Israel er et splittet samfunn. Landets jødiske befolkning består av to hovedgrupper: De askenasiske jødene, som innvandret fra Europa, og de sefardiske jødene som er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. De askenasiske jødene dominerte den sionistiske bevegelsen som var sentral i opprettelsen av Israel, og har senere forblitt en politisk og kulturell elite i landet. Et av de store diskusjonstemaene i landet er hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet. Det er store uenigheter mellom ortodokse og ikke-religiøse israelere.
Landets største minoritet er arabiske palestinere. De tilhører den gruppen av palestinere som ble værende igjen i landet etter at staten Israel ble opprettet, til tross for at Israel tvang mange palestinere på flukt. FN-aktører og flere menneskerettighets-organisasjoner kritiserer Israel for å bryte palestinernes rettigheter, blant annet gjennom kolonisering, forfølgelse, apartheid og ulovlig okkupasjon.
Menneskelig utvikling
21 av 188
Økonomi og handel
Israel har gjort store teknologiske fremskritt og utmerker seg i produksjonen av kjemiske produkter, plast og høyteknologi. Høyteknologiske produkter og tjenester har økt andre nasjoners interesse for handel med landet, og de viktigste eksportvarene er teknologi, diamanter og legemidler.
Israel har et effektiv jordbruk, og landet er verdensledende innen jordbruksteknologi. Landet er stort sett selvforsynt når de gjelder mat. Betydningen av jordbruk for økonomien har riktignok falt over tid. Tjenestenæringen står for størstedelen av produksjonen og innehar de fleste arbeidsplassene. Landet har mye turisme som følge av alle de historisk viktige stedene som ligger i området.
Israel har en av de høyeste levestandardene i regionen. Riktignok lever rundt én femtedel av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen grunnet store inntektsulikheter. Høye boligpriser og høye levekostnader bidrar til de sosiale ulikhetene. Israel bruker mye penger på militæret. Det er allmenn verneplikt for både menn og kvinner, henholdsvis tre og to år, og tidvis har så mye som 40 prosent av statsbudsjettet gått til forsvaret.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Israel på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
9 174 520
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,9
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
49 509
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
6,35
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,2
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,083
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
