[[suggestion]]
Israel
 
Israels flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Det er omstridt. Israel hevder at Jerusalem er landets hovedstad, mens FNs medlemsland stort sett anser det for å være Tel Aviv.

Etniske grupper

Jøder 74,4 % (Av disse er 76,9 % født i Israel, 15,9 % i Europa/Amerika/Oseania, 4,6 % i Afrika, og 2,6 % i Asia) arabere 20,9 % og andre 4,7 % (2018)

Språk

Hebraisk (offisielt), arabisk (spesiell status i israelsk lov), engelsk

Religion

Jøder 74,3 %, muslimer 17,8 %, kristne 1,9 %, drusere 1,6 %, andre 4,4 % (2018)

Innbyggertall

8 655 535 (2020)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

22 070 km2

Myntenhet

Shekel

BNI pr innbygger

41 855 PPP$

Andre landsider

Geografi

Israel liger i Sørvest-Asia og regnes som en del av Midtøsten. De nordlige delene av Israel består av kupert slettelandskap. Her er det god vanntilgang og fruktbart jordsmonn. Lenger sør strekker langstrakte sletter seg utover mot den lavtliggende kysten. Jo lenger sør man kommer, dess tørrere og mindre frodig blir landskapet. I grensetraktene mot Egypt er det mer eller mindre rent ørkenlandskap. I øst danner Jordanelven, som renner gjennom et dypt dalføre, en naturlig grense mot nabolandet Jordan. Det er nokså stor forskjell på klimaet i de nordlige og sørlige områdene – langs kysten er det temperert Middelhavsklima, mens det lenger sør er typisk ørkenklima, med store temperatursvingninger og lite nedbør året gjennom.

I de sørlige områdene kan det forekomme sandstormer i løpet av våren og sommeren. Landet er også tidvis plaget av tørke og det er fare for jordskjelv. Det største miljøproblemet i landet er tilgangen til vann. Skogplantingsprosjekter har bidratt til å stabilisere vanntilgangen, og Israel har også eksperimentert mye med avsalting av sjøvann. Foreløpig er ikke denne teknologien kommet langt nok til å være lønnsom i bruk. Som en trend ellers i verden øker klimaforandringene også variasjoner i været i Israel. Økte temperaturer og mindre nedbør fører til at ørkenområdene brer seg.

Historie

Området der dagens Israel ligger har vært befolket i mange tusen år. Området er fødestedet til jødedommen, kristendommen og islam, og mange steder i landet er ansett som hellige av både jøder, muslimer og kristne. Historien til landet er kompleks, med perioder av fred og konflikt.

Flere ulike imperier og folkeslag har hatt kontrollen over området gjennom oldtidens historie. Jerusalem var senter for det jødiske samfunnet da romerne invaderte området. Dette utløste de romersk-jødiske krigene som førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70 og bortvisning av det jødiske folket. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Kontrollen over området varierte de neste seks århundrene mellom kristne korsfarere og ulike muslimske dynastier, før de tyrkiske mamelukkene vant kontrollen i 1260. Området forble under arabisk/tyrkisk styre fram til Det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina (der dagens Israel ligger) underlagt britisk kontroll.

Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa på slutten av 1800-tallet, vokste det fram en jødisk, nasjonalistisk bevegelse: sionismen. Sionistene ønsket å opprette en egen jødisk stat i Palestina. Sionistene jobbet for at europeiske jøder skulle flytte til området. Imidlertid oppstod det voldelige konflikter mellom den eksisterende palestinske befolkningen og de jødiske innflytterne. Etter andre verdenskrig foreslo FN å dele området i to: en jødisk del og en palestinsk del.

I 1948 erklærte Israel seg som en egen stat. De arabiske nabolandene gikk umiddelbart til krig mot den nye staten. Israel vant krigen, og tok samtidig store deler av landområdene som var tiltenkt palestinerne. De neste tiårene utkjempet Israel flere kriger mot sine naboland. Etter Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av områdene som skulle ha utgjort den palestinske staten. Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag.

Les mer om konflikten mellom Israel og Palestina her

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 2

3,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Israel ville vi trenge 3,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Israel er et demokrati med parlamentarisk system. Knesset, som velges for fire år av gangen, er Israels nasjonalforsamling og har lovgivende makt. Knessets 120 medlemmer velger regjeringen, som ledes av statsministeren. Statsministeren og regjeringen har utøvende makt. Presidenten er statsoverhode og utpekes også av Knesset, men presidentens rolle er symbolsk og hans oppgaver er stort sett seremonielle. Israel har enda ingen grunnlov – utformingen har blitt utsatt siden 1950.

Israel er et splittet samfunn. Landets jødiske befolkning består av to hovedgrupper: De askenasiske jødene, som innvandret fra Europa, og de sefardiske jødene som er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. De askenasiske jødene dominerte den sionistiske bevegelsen som var sentral i opprettelsen av Israel, og har senere forblitt en politisk og kulturell elite i landet. Et av de store diskusjonstemaene i landet er hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet. Det er store uenigheter mellom ortodokse og ikke-religiøse israelere. 

Etter Sovjetunionens fall flyttet over en million jøder fra tidligere sovjetstater til Israel. Landets største minoritet er palestinere som ble værende i Israel etter at staten ble opprettet, ofte kalt arabiske israelere. Menneskerettighetsgrupper anklager Israel for å behandle arabere dårligere enn den jødiske befolkningen. Israel får også sterk kritikk fra FN for okkupasjonen av de palestinske områdene, og behandlingen av palestinerne.

Menneskelig utvikling

18

18 av 188

Israel er nummer 18 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Israel har gjort store teknologiske fremskritt og utmerker seg i produksjonen av kjemiske produkter, plast og høyteknologi. Høyteknologiske produkter og tjenester har økt andre nasjoners interesse for handel med landet, og de viktigste eksportvarene er teknologi, diamanter og legemidler.

Israel har et effektiv jordbruk og landet er verdensledende innen jordbruksteknologi. Landet er stort sett selvforsynt når de gjelder mat. Betydningen av jordbruk for økonomien har riktignok falt over tid – jordbruket sysselsetter få og står for kun en liten del av bruttonasjonalproduktet. Tjenestenæringen står for størstedelen av bruttonasjonalproduktet og innehar de fleste arbeidsplassene. Landet har mye turisme som følge av alle de historisk viktige stedene som ligger i området.

Israel har en av de høyeste levestandardene i regionen. Riktignok lever rundt én femtedel av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen grunnet store inntektsulikheter. Høye boligpriser og høye levekostnader bidrar til de sosiale ulikhetene. Videre er de ultraortodokse og arabisk-israelske samfunnsgruppene preget av lav deltakelse i arbeidslivet, og integrering av disse inn i arbeidslivet er en av økonomiens største utfordringer.

Israel bruker mye penger på militæret, og sikkerhet alltid vært en høyt prioritert oppgave for landets myndigheter. Det er allmenn verneplikt for både menn og kvinner, henholdsvis tre og to år, og tidvis har så mye som 40 prosent av statsbudsjettet gått til forsvaret.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten Iran har med USA og Israel, og atomvåpenspørsmålet).  Israel er en invitert gjest i Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespill her. 

Forhold til andre land i Sikkerhetsrådet 

USA er Israels beste venn, og Israel er en svært nær partner til USA. Helt siden landets opprettelse i 1948 har Israel samarbeidet tett med amerikanerne, og USA er den desidert viktigste handelspartneren til Israel. USA er en garantist for Israels sikkerhet, og har stått last og brast ved Israels side, selv når Israel har blitt sterkt kritisert for sine brudd på menneskerettighetene ovenfor det palestinske folket.  

USA har dessuten lagt en beskyttende hånd over Israel i Sikkerhetsrådet, og er svært rask med å true med veto om kritikk av Israel fremmes i rådet. Over halvparten av alle veto USA har lagt ned i Sikkerhetsrådet har gått til å beskytte Israel i en eller annen forstand. 

Israels forhold med de andre vetomaktene i Sikkerhetsrådet er for det meste pragmatisk. De er alle handelspartnere med Israel, men noen av de er mer kritiske. Russland og Israel har et nært bånd ettersom et stort antall russiske jøder i dag bor i Israel, samt at Russland kjøper militært utstyr av Israel for store summer. Kina er en stor og viktig handelspartner, og legger seg ikke oppi Israels interne politikk, noe Israel verdsetter og ønsker å bevare. Både Storbritannia og Frankrike er viktige handelspartnere, men kritiserer også landet for dets opptreden mot den palestinske befolkningen, til stor irritasjon for Israel. 

Tips

Israel har enkelt forklart ingen gode forhold med noen av landene i Midtøsten. Dette kommer av flere årsaker, men den viktigste er at nabolandene sympatiserer med palestinerne og deres rett til en palestinsk stat. Israel-Palestina-konflikten har vært en verkebyll i regionen siden Israel ble opprettet som stat i 1948, og fortsetter i dag å skape konflikt. 

I dag anser Israel Iran som den største trusselen mot landets sikkerhet, samt mot den regionale stabiliteten i Midtøsten. Iranske ledere har ved flere anledninger krevd at den israelske staten skal utslettes, de referer til Israel som “Lille Satan”, og i bønnerop og demonstrasjoner er det ofte man hører kampropet “død over Israel.” Det er også kjent at Iran støtter ulike militære grupperinger i regionen, som Hizbollah i Libanon, Hamas på Gaza og houthiene i Jemen. Disse grupperingene kjemper mot styresmaktene i landene de opererer i og skaper intern uro og et høyt konfliktnivå. 

Gjennom mange år har Israel advart om at Iran har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Ifølge Israel er ikke Iran til å stole på, spesielt etter at de ble avslørt av Atomenergibyrået (IAEA) for å ha brutt Ikkespredningsavtalen (NPT) i 2003. Iran kommer til å utvikle atomvåpen så fort de får sjansen, insisterer Israel, og når de først har klart det er det for sent. De vil da ha teknologi og kompetanse til å kunne utvikle nye våpen i fremtiden, i tillegg til at både Iran selv og Irans allierte vil få en selvtillitsboost av det militære overtaket et atomvåpen utgjør. Om man ønsker fred og sikkerhet i Midtøsten nytter det ikke med samarbeid og tillit: man må aktivt forhindre at Iran får utviklet slike våpen. 

Israel har sagt at de ikke kommer til å tillate at Iran får utviklet atomvåpen, og har truet med å angripe iranske atomanlegg for å forhindre dette. Israel har en historie med å angripe atomanlegg i nabolandene: de angrep et irakisk atomkraftverk på 80-tallet, og et syrisk atomkraftverk i 2007. De har erkjent ansvar for begge angrepene, og argumenterte begge gangene for at det var nødvendig for å forhindre en eventuell utvikling av atombomber. 

Det gjennomføres til stadighet sabotasjeangrep mot det iranske atomprogrammet hvor det er sterk mistanke om at Israel står bak. Det seneste skjedde i april i år. Den 11. april gjorde en eksplosjon at Natanz, et urananrikningsanlegg, måtte stoppe driften i flere uker. En annen eksplosjon i juli 2020 ødela flere av sentrifugene som brukes til å anrike uran. I tillegg til at slike ødeleggelser koster mye tid og penger for iranerne, skaper det også paranoia: Iran mistenker nå at Israel har infiltrert det iranske regimet med israelske agenter. Israel sier ingenting om saken. 

Siden 2007 har dessuten åtte personer tilknyttet det iranske atomprogrammet blitt myrdet. Sist gang det skjedde var i november 2020. Da ble Irans ledende kjernefysiker skutt og drept på åpen gate utenfor Teheran. Israel har verken innrømt eller benektet å stå bak disse angrepene, men flere kilder mener at det er Israel som står bak. 

Atomavtalen med Iran fra 2015 er ifølge Israel et stort feilgrep, og vil bare gjøre det enklere for Iran å utvikle atomvåpen. I april 2018 presenterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu det som skulle være nye avsløringer av Irans brudd på atomavtalen. Israel hevdet å ha fått tak i iranske dokumenter som beviste at Iran hadde hatt et hemmelig atomvåpenprogram i flere år. Dokumentene ble kjent som Amad-arkivet. Disse avsløringene er i ettertid blitt avfeiet som gammelt nytt og irrelevant for atomavtalen, men Israel insisterer fortsatt på å bruke de mot Iran, og at de er bevis på at Iran ikke er til å stole på. Avsløringene var dessuten tungen på vektskåler for at Trump trakk USA fra atomavtalen. 

Da Trump trakk USA fra avtalen i 2018 roste den israelske statsministeren Trump for sitt modige valg, og Israel advarer i dag innstendig mot at den nye amerikanske presidenten Joe Biden skal gå tilbake til avtalen igjen. Det er mistanke om at Israel gjennomfører sabotasjeangrep for å forkludre forhandlingene mellom Iran og USA om en eventuell ny atomavtale. 

I juni ble den israelske statsministeren Netanyahu kastet etter tolv år ved makten. Man venter dog ikke at det vil komme store endringer når det kommer til atomavtalen med Iran. Den nye regjeringen har uttalt den samme misnøyen med atomavtalen og den samme skepsisen mot Iran som den forrige. 

Israels atomvåpen og spørsmålet om en atomvåpenfri sone  

Israel startet sitt eget atomvåpenprogram på slutten av 1950-tallet. Det har vært strengt hemmelighold rundt dette programmet, og landets ledere har valgt en kommunikasjonsstrategi som kalles “strategisk tvetydighet” - de har aldri offisielt innrømmet å ha atomvåpen, men de benekter det heller ikke. Det de har sagt, og fortsetter å si, er at Israel ikke kommer til å introdusere atomvåpen til Midtøsten. 

Israel er ikke medlem av Ikkespredningsavtalen, og samarbeider bare delvis med IAEA. Det betyr at det bare er noen utvalgte atomanlegg som blir inspisert. Forskere har dog beregnet at landet sitter på 90 atomstridshoder i sitt arsenal. 

Israel mener Ikkespredningsavtalen har alvorlige mangler. De synes at IAEAs kontrollregime ikke er strengt nok, og peker på at siden Iran hadde et hemmelig atomvåpenprogram samtidig som de var medlem av avtalen beviser det at avtalens regulerende funksjon ikke fungerer. Israel har foreløpig ingen planer om å bli medlem av NPT, ei heller Forbudsavtalen mot atomvåpen. 

Israel blir sterkt kritisert for sin atompolitikk av de andre statene i Midtøsten. De mener at Israel burde kvitte seg med sine atomvåpen og skrive under på Ikkespredningsavtalen for å skape fredelige relasjoner i regionen. Israel på sin side mener at statene i Midtøsten må opprette fredelige relasjoner før man kan begynne å diskutere en atomvåpenfri sone. Israel peker spesifikt på Irans tidligere brudd på NPT, og påpeker at det er Iran som utgjør den største trusselen mot Israels sikkerhet og sikkerheten i regionen. 

Siden 1995 er det blitt forsøkt opprettet en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Alle landene i regionen, inkludert Israel, er enige om at det er ønskelig med en slik sone. Det er dog et krav fra flere land at Israel må bli medlem av NPT for at en slik sone skal være troverdig. Israel har strittet imot et slikt krav.  

Et steg mot en slik sone er å invitere samtlige land i Midtøsten til en konferanse for å diskutere disse spørsmålene. Den første konferansen ble holdt i 2019, men var ikke særlig effektiv: verken USA eller Israel møtte opp. Israel mener at prosessen rundt konferansen var uryddig, og at de andre statene i Midtøsten har alliert seg med FN og IAEA bak Israels rygg for å få den i gang. Israel mener at forhandlingene om en slik konferanse skal skje regionalt mellom statene i Midtøsten, og har dermed bestemt seg for å boikotte konferansen. 

Det ble vedtatt en politisk erklæring på den første konferansen i 2019, og de som var til stede ble enige om å fortsette og møtes årlig. Det har de ikke gjort grunnet koronapandemien, og Israel har uttalt at de kommer til å fortsette sin boikott også ved fremtidige konferanser. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Israel på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

8 789 776

mennesker i Israel

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 8

2,9

barn per kvinne i Israel

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4

4

barn dør per 1000 levendefødte i Israel

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

11

41 855

BNP per innbygger i PPP-dollar i Israel

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Israel

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 9

6,98

tonn CO2-utslipp per person i Israel

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Israel

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i Israel

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 2

9,2

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Israel

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Israel

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,109

GII-indeksen i Israel

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Israel

Abonner på nyhetsbrev: