Japan
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Tokyo
-
Etniske grupper
- Japanere 98.1%, koreanere og kinesere 0.9%, andre 1%
-
Språk
- Japansk
-
Religion
- Shinto og buddhisme 91,6%, kristendom 1.5%, andre 6.9%
-
Innbyggertall
- 127 185 332 (2018)
-
Styreform
- Konstitusjonelt monarki
-
Areal
- 377 970 km2
-
Myntenhet
- Yen à 100 sen
-
BNI pr innbygger
- 42 338 PPP$
-
Nasjonaldag
- 23. desember
-
Andre landsider
Geografi
Japan er litt større i enn Norge i areal, og består av flere tusen øyer. De fleste av dem er ubebodde. Mesteparten av befolkningen bor på de fire største øyene. Mer enn 50% av landet er dekket av skog, og kun en liten del er beboelig på grunn av ulendt fjellterreng.
Under øyene møtes flere jordskorpeplater, og det finnes over 80 aktive vulkaner i landet. Hvert år registreres det tusenvis av små og litt større jordskjelv og utbrudd. I mars 2011 opplevde Japan det kraftigste jordskjelvet i landets historie, etterfulgt av en voldsom tsunami som førte til store ødeleggelser langs den nordøstlige kysten.
Japan har et temperert monsunklima, med tydelige skiller i nedbør og temperatur mellom årstidene. Nord i landet er det kalde, forblåste vintre, mens det i de sørlige delene er nærmest tropisk klima. Forurensning av luft og ferskvann er blant Japans største miljøproblemer.
Historie
Rundt år 300 f.v.t. kom innflyttere fra det kinesiske og koreanske fastlandet til det som i dag er Japan. I begynnelsen besto samfunnet av mange små klaner, men etterhvert vokste det fram keiserdømme, styrt av rivaliserende shoguner (overgeneraler). Japan ble samlet til ett rike rundt år 1600, etter en serie kriger. De neste 250 årene var landet mer eller mindre stengt for omverden under Tokugawadynastiet.
På midten av 1800-tallet førte amerikansk press til at landet igjen åpnet seg for omverden. Makten ble igjen samlet rundt keiseren, som startet store moderniseringsreformer i hele samfunnet. På kort tid ble Japan et av de mektigste landene i Øst-Asia. Under andre verdenskrig deltok landet på Tysklands side, og i 1945 slapp de allierte atombomber over byene Nagasaki og Hiroshima. Dette satte et punktum for andre verdenskrig, og er eneste gang atombomber har blitt brukt som våpen i krig. Japan var under amerikansk okkupasjon i syv år etter krigen.
En ny, pasifistisk grunnlov og et parlamentarisk system ble innført etter amerikansk modell. Japan tapte alle sine erobringer og landområder som alltid har blitt sett på som japanske. I 1951 sluttet Japan fred med USA og andre allierte, og inngikk en forsvarspakt som ga USA rett til å ha styrker på japansk jord. Landet ble en østasiatisk bastion i USAs kamp mot kommunismen. I 1952 fikk Japan tilbake sin suverenitet.
Økologiske fotavtrykk
2,8
Samfunn og politikk
Japan er i dag viktig i internasjonal og regional politikk. Landet styres fortsatt etter den pasifistiske grunnloven som ble skrevet av seierherrene fra andre verdenskrig i 1947. Med en pasifistisk grunnlov vil landet alltid gi avkall på krig som et middel for å løse konflikter. I 2015 godkjente parlamentet imidlertid lovendringer som åpner for at Japan kan bidra i militære operasjoner i utlandet under enkelte omstendigheter. Keiseren er statens formelle overhode, men den reelle makten utøves av statsministeren. Han/hun danner regjering med utgangspunkt i jevnlige valg.
I etterkrigstiden har politikken vært dominert av Liberaldemokratiske parti. De senere årene har også Det demokratiske parti hatt makten. Energitilgang og bruk av kjernekraft, sammen med treg økonomi og en aldrende befolkning, er blant de største utfordringene Japan står overfor. I tillegg er forholdet til Kina tidvis spent, særlig rundt en uenighet om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene. Levestandarden i Japan er høy, og forbedringene som har kommet som følge av økonomisk vekst er ganske jevnt fordelt.
Menneskelig utvikling
19 av 188
Økonomi og handel
Japan er en av verdens største og viktigste økonomier. Landet er verdensledende på en rekke områder innenfor elektronikk og IT. Mindre enn 15 % av Japans areal blir brukt til jordbruk. Det viktigste produktet er ris. Etter å ha gjenoppbygd industrien sin på svært kort tid etter ødeleggelsene fra andre verdenskrig opplevde Japan en enorm økonomisk vekst fra 1960-tallet og utover. En svært høyt utdannet befolkning, politisk stabilitet og eksisterende industrielle strukturer fra før krigen gjorde den eksplosjonsartede veksten mulig.
Japan har ikke markedsøkonomi i tradisjonell forstand, ettersom båndene mellom næringslivet og staten er spesielt tette. Myndighetene utformer ofte reguleringer og tiltak i tett samarbeid med de viktigste bedriftene for å sikre stabil utvikling. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på 1990-tallet, men tok seg inn igjen utover på 2000-tallet. Finanskrisen i 2008 og tsunamikatastrofen i 2011 har også påvirket økonomien negativt.
En minkende yrkesaktiv befolkning og en voldsom eldrebølge krever nytt pensjonssystem, og myndighetene har satt et mål om å ta imot 500.000 arbeidere fra utlandet innen 2025, som følge av den voksende eldre befolkningen. Sommeren 2018 ble det også signert en frihandelsavtale mellom EU og Japan, som til sammen står for en tredel av verdensøkonomien.
Kart
Statistikk
Statistikk for Japan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
126 050 796
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,4
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
42 338
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
8,74
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,6
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,094
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
