Kapp Verde

Sist oppdatert: 19.02.2019

Øystaten var ubebodd da portugiserne oppdaget og koloniserte øyene på 1400-tallet. Kapp Verde er i dag en demokratisk styrt republikk med en voksende økonomi. Få naturressurser og tørke har ført til at svært mange av landets innbyggere bor utenlands.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Praia

Etniske grupper

Kreol (mulatt) 71%, afrikansk 28%, europeisk 1%

Språk

Portugisisk (offisielt), kreol (blanding av portugisisk og vestafrikansk)

Religion

katolsk kristne(blandet med afrikansk tro) 77,3 %, protestantiske og andre kristen 8%, muslimer 1,8 % andre eller ingen 12,8%

Innbyggertall

553 335 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

4 030 000

Myntenhet

Escudo à 100 centavos

BNI pr innbygger

7 489 PPP$

Nasjonaldag

5. juli

Andre landsider

Geografi

Kapp Verde er et lite land utenfor vestafrikas kyst som består av 15 øyer, der ni er bebodd. Hovedstaden Praia ligger på den største øya São Tiago.

Landet er av vulkansk opprinnelse, og øyene består av mye fjell og klipper. Det vokser svært lite på øyene, det finnes noen grønne oaser, oftest med bananavlinger. Øygruppen ligger i forlengelsen av Sahel-beltet i Afrika, og er forholdsvis ofte utsatt for tørke. Det er ikke uvanlig at man er uten regn i 8-9 måneder av året. Mellom 1968 og 1984 regnet det nesten ikke i det hele tatt.

Det er både jord- og vannmangel på Kapp Verde. Dette er også årsaken til at så mange har bosatt seg utenlands. Under ti prosent av landarealet er egnet for jordbruk, og i tillegg gjør vannmangelen at Kapp Verde er avhengig av å kjøpe mat fra utlandet.

Historie

De ubebodde Kapp Verde-øyene ble oppdaget og kolonisert av portugiserne på 1400-tallet. På grunn av øyenes strategiske plassering ble de brukt som mellomstasjon for slavehandelen til Latin-Amerika og Europa. Slavehandelen ble forbudt i 1876, og sammen med en alvorlig tørke førte det til en økonomisk nedgangstid. I kolonitiden fikk forholdsvis mange fra Kapp Verde utdanning, og de ble brukt i administrasjonen i andre kolonier. Øygruppens status ble 1951 endret fra koloni til oversjøisk provins, og 1961 ble alle innbyggere gitt portugisisk statsborgerskap. I tiden før selvstendigheten i 1975 levde ideen om en union mellom Guinea og Kapp Verde, men alle planer ble lagt i grus da den guineanske regjeringen ble styrtet i 1980.

Etter selvstendigheten i 1975 hadde Kapp Verde lenge et ettpartisystem styrt av partiet: «Kapp Verdes afrikanske selvstendighetsparti» (PAICV). De førte en sosialistisk, men praktisk politikk. Protester fra kirken og høyt utdannede grupper i befolkningen føret til at PAICV gav opp sitt politiske monopol i 1990. Året etter kunne man velge mellom to partier: PAICV og det borgerliget partiet «Bevegelsen for demokrati (MPD)». MPD seiret i valget i 1991. De to partiene har så byttet på regjeringsmakten opp gjennom årene gjennom frie og selvstendige valg.

Økologiske fotavtrykk

1,0

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kapp Verde ville vi trenge 1,0 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Landet fastsatte en ny grunnloven i 1992 som definerer landet som et parlamentarisk demokrati med flerpartistyre og med en president som er statssjef. Det er valg hvert femte år.

Kapp Verde har alltid vært et viktig knutepunkt for sjøfart mellom Europa, Afrika og Latin-Amerika. Landet ble det første av de fem portugisisktalende landene i Afrika som innførte demokratisk styresett, og er regnet som et av de mest stabile landene i regionen. Til tross for økonomisk utvikling lever omtrent en av fire kappverdere under den nasjonale fattigdomsgrensen, og det er store forskjeller mellom befolkningen.

Helse har lenge vært et prioritert område for myndighetene. Nesten alle har tilgang til helsetjenester, forventet levealder har økt fra 49 år i 1960 til 75 år i 2015. Landet har også et velferdssystem som de fleste har god tilgang til. Den største utfordringen er tilgangen til rent vann, som har ført til kolerautbrudd med jevne mellomrom. Befolkningsveksten har blitt holdt nede med utvandringen som følge av tørke.

Menneskelig utvikling

124 av 186

Kapp Verde er nummer 124 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Kapp Verde har hatt en god økonomisk utvikling siden selvstendigheten i 1975. I 2008 sluttet FN å regne Kapp Verde som et utviklingsland. Men den karrige jorden, tørke og mangel på naturressurser setter en naturlig grense for utviklingen. Landet produserer lite. Den lille handelen som finnes består i sko, klær, fisk og skalldyr. Siden forutsetningene for å produsere innenfor jordbruk og industri er så dårlige, er det særlig turistnæringen som står for inntekter.

Et viktig tilskudd er penger som sendes hjem av kappverdere som bor i utlandet. Kapp Verdes største inntekter kommer likevel fra bistand. Lenge utgjorde bistand 90% av statsbudsjettet. Det landet som gir mest penger til Kapp Verde er Portugal, men også Verdensbanken, EU, Nederland og USA er bidrar.

Arbeidsledigheten er den viktigste utfordring for landet. Nedgangstidene i EU rundt 2014 førte til lavere handel med EU-landene, men pilene peker nå oppover igjen. Man håper at utvikling i turistnæringen kan gjøre landet mindre avhengig av bistand, og det bygges hoteller i stor skala på alle øyene.

Kart

Statistikk

Statistikk for Kapp Verde på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet