Kapp Verde
Øystaten var ubebodd da portugiserne oppdaget og koloniserte øyene på 1400-tallet. Kapp Verde er i dag en demokratisk styrt republikk med en voksende økonomi. Få naturressurser og tørke har ført til at svært mange av landets innbyggere bor utenlands.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Praia
-
Etniske grupper
- Kreol (mulatt) 71 %, afrikansk 28 %, europeisk 1 %
-
Språk
- Portugisisk (offisielt), kreolsk (blanding av portugisisk og vestafrikansk)
-
Religion
- Katolske kristne (blandet med afrikansk tro) 77,3 %, protestantiske og andre kristne 8 %, muslimer 1,8 % andre eller ingen 12,8 %
-
Innbyggertall
- 555 987 (2020)
-
Styreform
- Parlamentarisk republikk
-
Areal
- 4 030 000
-
Myntenhet
- Escudo à 100 centavos
-
BNI pr innbygger
- 7 028 PPP$
-
Nasjonaldag
- 5. juli
-
Andre landsider
Geografi
Kapp Verde er et lite land utenfor vestafrikas kyst som består av 15 øyer, der ni er bebodd. Hovedstaden Praia ligger på den største øya São Tiago.
Landet er av vulkansk opprinnelse, og øyene består av mye fjell og klipper. Vulkanen på øya Fogo er aktiv og hadde utbrudd i 1995 og 2014, men landet er ikke særlig utsatt for naturkatastrofer. Det vokser svært lite på øyene, men det finnes noen grønne oaser, oftest med bananavlinger. Øygruppen ligger i forlengelsen av Sahel-beltet i Afrika, og er forholdsvis ofte utsatt for tørke. Det er ikke uvanlig at man er uten regn i 8-9 måneder av året. Mellom 1968 og 1984 regnet det nesten ikke i det hele tatt.
Det er både jord- og vannmangel på Kapp Verde. Dette er også årsaken til at så mange har bosatt seg utenlands. Under ti prosent av landarealet er egnet for jordbruk, og mangelfulle jordbrukspraksiser, som overbeite og dyrking i åssidene, fører til jorderosjon og ørkendannelse. Vannmangelen gjør at Kapp Verde er avhengig av å kjøpe mat fra utlandet.
Historie
De ubebodde Kapp Verde-øyene ble oppdaget og kolonisert av portugiserne på 1400-tallet. På grunn av øyenes strategiske plassering ble de brukt som mellomstasjon for slavehandelen til Latin-Amerika og Europa. Mange av slavene ble også satt i arbeid på øyene, og innen slutten av 1500 tallet var nesten 9 av 10 innbyggere etterkommere av slaver. Slavehandelen ble forbudt i 1876, og sammen med en alvorlig tørke førte det til en økonomisk nedgangstid. Mange kappverdere emigrerte til andre portugisiske kolonier som følge av matmangel og vanskelige levekår i denne perioden. Øygruppens status ble 1951 endret fra koloni til oversjøisk provins, og 1961 ble alle innbyggere gitt portugisisk statsborgerskap. I tiden før selvstendigheten i 1975 levde ideen om en union mellom Guinea og Kapp Verde, men alle planer ble lagt i grus da den guineanske regjeringen ble styrtet i 1980.
Kapp Verde fikk selvstendighet i 1975 som følge av det portugisiske diktaturets fall. Etter selvstendigheten hadde Kapp Verde lenge et ettpartisystem styrt av partiet «Kapp Verdes afrikanske selvstendighetsparti» (PAICV). De førte en sosialistisk, men praktisk politikk. Protester fra kirken og høyt utdannede grupper i befolkningen førte til at PAICV gav opp sitt politiske monopol i 1990. Året etter kunne man velge mellom to partier: PAICV og det borgerlige partiet «Bevegelsen for demokrati» (MPD). MPD seiret ved valget i 1991. De to partiene har så byttet på regjeringsmakten opp gjennom årene gjennom frie og rettferdige valg.
Økologiske fotavtrykk
1,0
Samfunn og politikk
Landet fastsatte en ny grunnlov i 1992 som definerer landet som et parlamentarisk demokrati med flerpartistyre, og med en president som statsoverhode. Det er valg hvert femte år, og presidenten kan kun gjenvelges én gang. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen velger statsministeren, som er regjeringssjef og utpeker regjeringen fra medlemmer i nasjonalforsamlingen.
Kapp Verde har alltid vært et viktig knutepunkt for sjøfart mellom Europa, Afrika og Latin-Amerika. Landet ble det første av de fem portugisisktalende landene i Afrika som innførte demokratisk styresett, og er regnet som et av de mest stabile landene i regionen. Til tross for økonomisk utvikling lever mer enn én av fire kappverdere under den nasjonale fattigdomsgrensen, og det er store forskjeller mellom fattige og rike.
Helse har lenge vært et prioritert område for myndighetene. Nesten alle har tilgang til helsetjenester, og forventet levealder har økt fra 49 år i 1960 til 73,5 år i 2021. Landet har også et velferdssystem som de fleste har god tilgang til. Den største utfordringen er tilgangen til rent vann, som har ført til kolerautbrudd med jevne mellomrom. Befolkningsveksten er lav på grunn av utvandringen.
Menneskelig utvikling
125 av 188
Økonomi og handel
Kapp Verde har hatt en god økonomisk utvikling siden selvstendigheten i 1975. I 2008 sluttet FN å regne Kapp Verde som et utviklingsland. Men den karrige jorden, tørke og mangel på naturressurser setter begrensninger på videre utvikling. Landet produserer lite. Den lille handelen som finnes består i sko, klær, fisk og skalldyr. Siden forutsetningene for å produsere innenfor jordbruk og industri er så dårlige, er det turistnæringen som er bærebjelken for økonomien. Handel, transport, turisme og offentlige tjenester utgjør omtrent tre fjerdedeler av bruttonasjonalproduktet.
Et viktig tilskudd er penger som sendes hjem av kappverdere som bor i utlandet. Kapp Verdes største inntekter kommer likevel fra bistand. Lenge utgjorde bistand 90% av statsbudsjettet. Det landet som gir mest penger til Kapp Verde er Portugal, men også Verdensbanken, EU, Nederland og USA bidrar med økonomisk bistand.
Arbeidsledigheten er den viktigste utfordring for landet. Nedgangstidene i EU rundt 2014 førte til lavere handel med EU-landene, men pilene peker nå oppover igjen. Man håper at utvikling i turistnæringen kan gjøre landet mindre avhengig av bistand, og det bygges hoteller i stor skala på alle øyene.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Kapp Verde på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
561 901
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,2
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
14
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
7 028
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
1,5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,18
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
8,7
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,397
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
