Kasakhstan
Kasakhstan er den sterkeste økonomien i Sentral-Asia. Livet til befolkningen derimot preges av store miljøproblemer fra sovjettiden og manglende menneskerettigheter i et autoritært regime.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Astana (skiftet navn til Nur-Sultan i 2019)
-
Etniske grupper
- Kasakher 68%, russere 20%, usbekere 3%, ukrainere 2% uigurer 2%, tartarer 1%, tyskere 1%, andre 4% (2019)
-
Språk
- kasakhisk, russisk
-
Religion
- Muslimer 70 %, kristne (hovedsakelig russisk-ortodokse) 26 %, andre/uspesifisert/ingen 4 % (2009)
-
Innbyggertall
- 18 776 707 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 2 724 900 km²
-
Myntenhet
- Tenge
-
BNI pr innbygger
- 28 600 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. oktober (Republikkens dag), 16. desember (Uavhengighetsdagen)
-
Andre landsider
Geografi
Kasakhstan er på størrelse med hele Vest-Europa, og er det niende største landet i verden. Mesteparten av landet består av tørt steppelandskap, dekket av gress og sand. I områdene i øst ligger de kalde og øde Altajfjellene. Landet har ingen kystlinje og har et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre.
Da landet var en del av Sovjetunionen brukte sovjetiske myndigheter regionen til testing av atomvåpen og dumping av giftig avfall. Enkelte områder er radioaktive og mange av elvene er svært forurenset. Sovjetunionen brukte også Aralsjøen til vanning av bomullsplantasjer. Dette førte til så store ødeleggelser at Aralsjøen omtales som en av verdens største miljøkatastrofer. I den uttørkede sjøen ligger det igjen kjemiske miljøgifter som sprer seg med vinden. De omfattende miljøproblemene utgjør en stor helserisiko for befolkningen.
Historie
Kasakhstan har siden steinalderen vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Historikere mener at kasakhstanerne antagelig var de første til å temme og ri på hester. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet gjorde at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som midlertidig, mens russerne oppfattet Kasakhstan som en ny landsdel.
I 1920 ble Kasakhstan en russisk republikk, og i 1936 en sovjetisk republikk. Et kommunistisk styre ble opprettet. Det kommunistiske styret innførte tvungen kollektivisering av jorden, noe som førte til hungersnød for nomadestammene og over en million kasakhere mistet livet. Sovjetunionen bygde store fangeleirer i området og millioner av mennesker ble sendt til leirene og tvunget i arbeid. Senere lanserte Sovjetunionen et prosjekt med mål om å dyrke opp mesteparten av jorden i nord. Dette førte til at mange russere flyttet ned for å ta over områdene og mange av nomadestammene mistet sitt livsgrunnlag. Samlet førte disse hendelsene til så mange nye innbyggere at kasakherne ble en minoritet. Kasakhstan ble uavhengig i 1991 som følge av Sovjetunionens fall. Store deler av den tilflyttede befolkningen flyttet da tilbake til sine opprinnelsesland.
Økologiske fotavtrykk
3,5
Samfunn og politikk
Formelt er Kasakhstan i dag en demokratisk republikk, men regnes i praksis som en autoritær stat. Presidenten er statsoverhode og har svært mye makt. Presidenten er øverste sjef i forsvaret, og kan nedlegge veto mot parlamentets lovforslag. Presidenten peker ut regjeringen og statsministeren, og kan avsette den hvis han vil. Han kan også oppløse parlamentet, som velges hvert femte år. Grunnlovsdomstolen har blitt erstattet av et konstitusjonelt råd, der presidenten har vetorett.
Etter uavhengigheten i 1991 har landet hatt samme president i nesten 30 år. I 2019 gikk presidenten av og valgte selv sin etterkommer; Kassym-Jomart Tokayev. President Tokayev har vunnet de påfølgende valgene siden. Valgene har blitt kritisert av internasjonale valgobservatører. De mener de at det har vært omfattende valgfusk og mangel på ytringsfrihet, og at valgene dermed ikke holder internasjonale standarder. Ingen av valgene gjennomført i Kasakhstan har blitt anerkjent som fullstendig frie og rettferdige.
I Kasakhstan er de dominerende mediene enten statseid eller eid av regjeringsvennlige firma. Ytrings- og forsamlingsfriheten er begrenset, og flere medlemmer av opposisjonen har blitt fengslet.
Menneskelig utvikling
54 av 188
Økonomi og handel
Kasakhstan fremstår som et økonomisk foregangsland blant de tidligere sovjetstatene. En ryddig økonomi og markedsliberal lovgivning har trukket til seg utenlandske investeringer, og etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet har økonomien vært stabil. Store funn av olje- og gassreserver i Det kaspiske hav har ført til rask økonomisk vekst, og landet har kunnet nedbetale sine lån til Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet har hatt noe lavere vekst etter finanskrisen i 2008-09, og etter at oljeprisen falt i 2014. Dette har særlig rammet landets fattige.
Oljeledninger har gjort eksporten av olje enklere. Eksport av råvarer som naturgass, og mineraler som kobber, jern og gull er også viktige inntektskilder. Kasakhstan er imidlertid preget av fattigdom, utbredt korrupsjon og stor arbeidsledighet. Det er i hovedsak en liten gruppe som har tjent på privatiseringen og den økonomiske veksten. En stor andel av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, og de driver med oppdrett av sau, svin og storfe, i tillegg til at de dyrker korn og bomull.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, CIA World Factbook, Minority Rights Group International, Human Rights Watch. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network og The European Space Agency. Informasjon om demokratisk frihet hentet fra Freedom House.
Kart
Statistikk
Statistikk for Kasakhstan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
19 205 038
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
10
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
28 600
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
11,46
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,9
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,161
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
