[[suggestion]]
Kasakhstan
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Astana (skiftet navn til Nur-Sultan i 2019)

Etniske grupper

Kasakher 63 %, russere 24 %, usbekere 3 %, ukrainere 2 % uigurer 1 %, tartarer 1 %, tyskere 1 %, andre 4 % (2009)

Språk

kasakhisk, russisk

Religion

Muslimer 70 %, kristne (hovedsakelig russisk-ortodokse) 26 %, andre/uspesifisert/ingen 4 % (2009)

Innbyggertall

18 204 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

2 724 900 km²

Myntenhet

Tenge

BNI pr innbygger

25 286 PPP$

Nasjonaldag

25. oktober

Andre landsider

Geografi

Kasakhstan er på størrelse med hele Vest-Europa. Mesteparten av landet består av tørt steppelandskap, dekket av gress og sand. I områdene i øst ligger de kalde og øde Altasfjellene. Landet er uten kysttilgang, og har et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Da landet var en del av Sovjetunionen brukte sovjetiske myndigheter regionen til testing av atomvåpen, samt dumping av giftig avfall. Dette har ført til omfattende miljøproblemer, og utgjør en stor helserisiko for landets befolkning.

Enkelte områder er radioaktive, i tillegg til at mange av elvene er svært forurenset. Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. Man tappet vann til industri og jordbruk fra elvene som rant ned til Aralsjøen. Dette har ført til at sjøen i dag er redusert med 70 prosent. Kjemiske miljøgifter blir liggende igjen i de uttørkede områdene, og blåses rundt med vinden som helsefarlig støv.

Historie

Kasakhstan har siden steinalderen vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Historikere mener at kasakhstanerne antagelig var de første til å temme og ri på hester. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet gjorde at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som midlertidig, mens russerne oppfattet Kasakhstan som en ny landsdel.

I 1920 ble Kasakhstan russisk republikk, og i 1936 sovjetisk republikk. Et kommunistisk styre ble opprettet. Tvungen kollektivisering av jorda førte til hungersnød for nomadene. Sovjetunionen lanserte på 1950- og 1960-tallet "Det jomfruelige landprosjekt”. Målet var å dyrke opp mesteparten av de nordlige beiteområdene. Russere ble oppfordret til å flytte til Kasakhstan for å dyrke jorda. Resultatet var at mange av de tradisjonelle nomadestammene mistet sitt eksistensgrunnlag, samt at den voldsomme migrasjonen førte til russisk flertall i befolkningen. Da Kasakhstan ble uavhengig i 1991, flyttet store deler av den russiske befolkningen tilbake til Russland.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 3

3,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kasakhstan ville vi trenge 3,4 jordkloder.

Samfunn og politikk

Formelt er Kasakhstan i dag en demokratisk republikk. Siden uavhengigheten i 1991, har imidlertid president Nursultan Nazarbayev, og hans parti Nur-Otan (Fedrelandets lys), sittet med makten i landet. Presidenten er øverste sjef i forsvaret, og kan nedlegge veto mot parlamentets lovforslag. Presidenten peker ut regjeringen, og kan avsette den hvis han vil. Han kan også oppløse parlamentet, som velges hvert femte år. Grunnlovsdomstolen har blitt erstattet av et konstitusjonelt råd, der presidenten har vetorett.

I 2000 utvidet Nazarbayev sin makt på en måte som gjør det mulig for han å sitte som president på livstid. Det er liten respekt for ytringsfriheten og menneskerettighetene i landet, selv om situasjonen har blitt litt bedre siden sovjettiden. Opposisjonen i Kashakstan, og internasjonale valgobservatører, mente at det ved de siste valgene har vært omfattende valgfusk, og at valgene ikke holder internasjonale standarder. Nazarbayev har inngått et tett politisk samarbeid med sin datter. Hun er blant annet representert i parlamentet med eget parti, og hun eier store deler av tv- og radioinstitusjonene i landet

Menneskelig utvikling

16

50 av 186

Kasakhstan er nummer 50 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Kasakhstan fremstår som et økonomisk foregangsland blant de tidligere sovjetstatene. En ryddig økonomi og markedsliberal lovgivning har trukket til seg utenlandske investeringer, og etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet har økonomien vært stabil. Store funn av olje- og gassreserver i Det kaspiske hav har ført til rask økonomisk vekst, og landet har kunnet nedbetale sine lån til Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet har hatt noe lavere vekst etter finanskrisen i 2008-09, og etter at oljeprisen falt i 2014. Dette har særlig rammet landets fattige.

Oljeledninger har gjort eksporten av olje enklere. Eksport av råvarer som naturgass, og mineraler som kobber, jern og gull er også viktige inntektskilder. Kasakhstan er imidlertid preget av fattigdom, og stor arbeidsledighet. Det er i hovedsak en liten gruppe som har tjent på privatiseringen og den økonomiske veksten. En stor andel av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, og de driver med oppdrett av sau, svin og storfe, i tillegg til at de dyrker korn og bomull.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kasakhstan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

18 776 707

mennesker i Kasakhstan

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 5

2,6

barn per kvinne i Kasakhstan

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

10

barn dør per 1000 levendefødte i Kasakhstan

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

7

25 286

BNP per innbygger i PPP-dollar i Kasakhstan

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Kasakhstan

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 3

14,36

tonn CO2-utslipp per person i Kasakhstan

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Kasakhstan

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Kasakhstan

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Kasakhstan

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Kasakhstan

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,203

GII-indeksen i Kasakhstan

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Kasakhstan

Abonner på nyhetsbrev: