Kenya
Kenya er en republikk i Øst-Afrika. Landet vender ut mot Det indiske hav i øst og Victoriasjøen i vest. Visste du at noen av Afrikas mest spektakulære nasjonalparker ligger i Kenya? Her finner du alt du bør vite om Kenya.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Nairobi
-
Etniske grupper
- Kikuyu 17,1 %, luhya 14,3 %, kalenjin 13,4 %, luo 10,7 %, kamba 9,8 %, somali 5,8 %, kisii 5,7 %, andre afrikanske stammer 14 %, ikke-afrikanere og andre (asiatere, europeere, arabere) 9% (2019)
-
Språk
- Engelsk (offisielt), kiswahili (offisielt), flere urspråk
-
Religion
- Kristne 85,5 %, muslimer 10,9 %, andre 1,8 %, usikker eller ingen religion 1,8 % (2019)
-
Innbyggertall
- 55 864 655 (2022)
-
Styreform
- Presidentiell republikk
-
Areal
- 580 370 km2
-
Myntenhet
- Kenyansk shilling
-
BNI pr innbygger
- 5 211 PPP$
-
Nasjonaldag
- 12. desember
-
Andre landsider
Geografi
Landskapet i Kenya er variert. Sør i landet finnes savannelandskap og i vest finnes tropisk regnskog, mens ørken preger landskapet i nord. Kenya er del av den store afrikanske Riftdalen, "Great Rift Valley". Langs kanten av Riftdalen finner man høye fjell, blant annet Mount Kenya. Klimaet i Kenya varierer med landskapet. Langs kysten er klimaet tropisk, med høye temperaturer året rundt. På den sentrale høysletten er det jevnt over litt kaldere, med tydeligere skiller mellom årstidene.
Kenya har svært dårlig vannkvalitet grunnet forurensing, og store områder på landsbygda har ikke tilgang på rent vann i det hele tatt. Ulovlig hugging av den tropiske skogen vest i landet har ført til at den dyrkbare jorden skylles vekk med regn og flom. Global oppvarming og klimaendring påvirker Kenyas klima, og naturkatastrofer som tørke og flom blir stadig mer vanlige.
Historie
I Kenya har man funnet noen av verdens eldste levninger etter mennesker og historien kan dateres millioner av år tilbake i tid. Kenya har i årtusener vært et knutepunkt for folkevandringer og flere ulike sivilisasjoner bosatte seg i området.
På 700-tallet slo arabiske handelsmenn seg ned langs østkysten av Afrika for å drive handel med afrikanske handelsmenn innover på kontinentet. Møtet mellom Bantu-folket og araberne førte utviklingen av swahili-kulturen. Språket swahili og religionen islam spredte seg langs handelsveiene. På 1500-tallet ankom de første europeerne Kenya. Portugisiske handelsmenn invaderte byene langs kysten og opprettet en handelsvei til India. Kysten ble et viktig sentrum for slave- og varehandel.
Da de europeiske stormaktene delte det afrikanske kontinentet mellom seg under Berlin konferansen i 1884, sikret Storbritannia seg Kenya. I 1920 ble den britiske kolonien Kenya formelt opprettet. Lokalbefolkningen ble sterkt undertrykt, og de britiske koloniherrene oppfordret briter og andre europeere til å bosette seg i landet. Dette skapte konflikter om fordeling av eiendom. Kun hvite fikk lov til å eie land, og lokalbefolkningen manglet helt grunnleggende rettigheter. Fra 1952 til 1956 led landet under Mau Mau-opprøret. Opprøret startet som fredelige krav fra lokalbefolkningen om å få tilgang på jord, men endte i væpnet opprør mellom lokalbefolkningen og hvite innbyggere. Britene slo hardt ned å opprøret og mange kenyanere ble satt i fangeleirer.
Kenya ble selvstendig i 1963 og ble en republikk året etter. Landområder som tidligere var forbeholdt hvite ble tildelt lokalbefolkningen, og presidenten ønsket å samle landet. Likevel økte de politiske spenningene i landet. Kritikk mot regimet ble slått hardt ned på. Etter den kalde krigens slutt fikk regimet i Kenya problemer med å holde på makten, blant annet på grunn av internasjonale krav om demokratisering og kritikk for brudd på menneskerettighetene. I 1991 gikk regimet med på å innføre flerpartisystem.
Valget i 2007 førte til økt konflikt mellom etniske grupper på hver sin side av politikken. Situasjonen minnet om en borgerkrig, hvor over 1000 mennesker døde under opptøyer og omkring 300 000 mennesker ble drevet på flukt. Begge sider ble beskyldt for å ha startet den voldelige konflikten. I etterkant ble det samlet en ekspertkomite som skulle produsere et forslag til en ny grunnlov som trådde i kraft i 2010.
Siden 2011 har Kenya vært en del av Den afrikanske unions styrker i Somalia, og har siden den gang blitt utsatt for flere store terrorangrep innenfor sine egne grenser som represalier fra terrorgruppen al-Shabaab.
Økologiske fotavtrykk
0,6
Samfunn og politikk
Kenya er et representativt demokrati med presidentstyre. Presidenten er statsoverhode, utnevner ministere og leder regjeringen. Presidenten og visepresidenten i landet velges ved direkte valg hvert femte år, og kan kun sitte to perioder. Den lovgivende makt er lagt til både regjeringen og parlamentet. Etter landets nye grunnlov fra 2010 ble mye av makten desentralisert slik at hvert fylke har større bestemmelsesevne. Kenya har 47 fylker som alle har en guvernør og en fylkesforsamling.
Det bor rundt 40 ulike folkegrupper i Kenya som lenge har levd i harmoni med hverandre, men motsetninger mellom de ulike gruppene har i nyere tid resultert i vold. Etnisk tilhørighet spiller ofte en stor rolle i politikken, og velgerne stemmer gjerne etter etnisk tilhørighet. Videre er partisystemet svakt; det er ikke uvanlig at politikere skifter parti, at partier splitter opp eller at nye allianser dannes før valg. Korrupsjon er utbredt og Kenya regnes kun som et delvis fritt demokrati. Uroligheter, vold og mistro preger politikken.
Landets siste valg i 2017 ble annullert av høyesterett og det påfølgende omvalget ble boikottet av opposisjonen. Opposisjonslederen utnevnte seg som "folkets president" i januar 2018. I mars 2018 gikk den seirende presidenten og opposisjonslederen sammen i en avtale om samarbeid. Dette har bedret situasjonen noe, men landet har fremdeles sterke politiske spenninger.
Tidligere sittende visepresident William Ruto vant presidentvalget 2022. Opposisjonslederen anklagde Ruto for valgfusk og godtok ikke seieren, til tross for at kandidatene hadde lovet å godta valgresultatet. Høyesteretten i Kenya valgte å opprettholde seieren på grunn av mangel på bevis.
Menneskelig utvikling
149 av 188
Økonomi og handel
I forhold til de fleste afrikanske land hadde Kenya en sterk økonomi da landet ble selvstendig i 1963. 1980-årene bød på flere økonomiske problemer grunnet politisk vanstyre, mangel på dyrkbar jord og høy befolkningsvekst. I moderne tid har det vært store forskjeller mellom en liten velstående overklasse og det fattige, ofte jordløse, flertallet av folket. De siste tiårene har økonomien sakte, men sikkert bygget seg opp igjen, men korrupsjon og manglende modernisering utgjør fortsatt store hindringer for landets økonomiske utvikling. Over en tredjedel av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen.
De fleste kenyanere jobber med jordbruk, og det sentrale høylandet er en av de mest suksessrike regionene for landbruksproduksjon i Afrika. Kenya eksporterer te, grønnsaker, blomster og kaffe. Kenyas avhengighet av jordbruket har gjort landet sårbart for ustabilt vær og svingninger i verdensmarkedsprisen på te og kaffe. I dag bidrar jordbruket med omtrent en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt. Tjenestesektoren er økonomiens andre viktigste næring, og turisme til landet er viktig. Kenya har lenge vært offer for sosial uro og terroristangrep, og den uforutsigbare og uoversiktlige sikkerhetssituasjonen skaper trøbbel for turismenæringen.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook, NRK. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Kenya er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
India, Gabon og Ghana er med. Men i motsetning til Gabon og Ghana er ikke Kenya med i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). Kenya er derimot med i en tilsvarende organisasjon som forener statene i det østlige Afrika - EAC. Kenya er også, sammen med mange andre land, med i en felles avtale med EU, den såkalte Cotonou-avtalen.
Kenya er veldig opptatt av afrikansk enhet i FN. I FNs sikkerhetsråd er Kenya i tillegg en del av A3 – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med en stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmålet om Mali samarbeider Kenya tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet; Ghana og Gabon.
FN har en betydelig tilstedeværelse i Kenya. I tillegg til de mange FN-organisasjonene som driver arbeid i landet, ligger også hovedkontorene til to av FNs programmer i Nairobi; FNs miljøprogram (UNEP) og FNs bosetningsprogram (UN Habitat). I 2019 holdt FN en konferanse om anti-terrorarbeid i Afrika og valgte å holde denne i Nairobi.
Som en tidligere britisk koloni har Kenya nære forbindelser med USA og Storbritannia, særlig når det gjelder handel, men også spørsmål som forsvar og økonomi. Landene samarbeider blant annet om bekjempelse av al-Shabaab, en opprørsgruppe i nabolandet Somalia som har begått terrorangrep i Kenya. Også Frankrike ser på Kenya som en viktig partner i østlige Afrika og har søkt tettere samarbeid de siste årene.
Kenyas forhold til Russland er delt. Russland er en viktig handelspartner for Kenya, og av hensyn til handelen kunne man tenke seg at Kenya skulle være forsiktige med å fordømme Russlands invasjon av Ukraina. Men Kenya har tvert imot vært veldig klare i sin fordømmelse av Russland, både i uttalelser og avstemninger i FN. Argumentet har vært at Russlands invasjon er et brudd på Ukrainas selvbestemmelsesrett, som Kenya setter veldig høyt. Som en følge av krigen gjør begrensninger på handel med Russland at Kenya ikke lenger får solgt sine varer dit, til stor frustrasjon for befolkningen i Kenya. Krigen gjør også at prisen på matvarer stiger, noe som merkes godt i Kenya der mange lever under fattigdomsgrensen.
Kenya har også et tett forhold til Kina ettersom Kenya både kjøper og selger varer til Kina, som har gått inn med store lån og investeringer i landet.
Tips
Når det gjelder Mali og Sahel er Kenyas delegasjon tydelig på at det trengs mer enn militær intervensjon for å skape fred. En del land i Sikkerhetsrådet er opptatt av å bekjempe opprørsgruppene som truer freden, men Kenya mener utvikling er minst like viktig. Militær makt kan aldri være en løsning alene. Kenya vil i møtet gjerne vise til den fortsatt uløste konflikten i Libya som spiller over på landene i Sahel – mye av grunnen er at unge mennesker har få alternativer til vold. Det er helt avgjørende at hele regionen prioriterer å skaffe jobber, utdanning og muligheter til tidligere soldater. Befolkningen særlig i nordlige og sentrale deler av Mali trenger alternativer til det som terrorgruppene kan tilby. Kenyas delegasjon vil oppfordre Sikkerhetsrådet til å støtte regionale initiativer for å skape bedre statsforvaltning, sikkerhet og stabilitet. For freden vil det også være helt avgjørende at myndighetene i Mali anerkjenner og omfavner det etniske, regionale og politiske mangfoldet i Mali.
På kort sikt mener Kenya også at det er viktig med mer internasjonal nødhjelp til befolkningen i Mali som lider som følge av tørke og pandemi.
FNs fredsoperasjon i Mali; MINUSMA er en viktig del av fredsarbeidet, mener Kenya. Det er helt avgjørende at MINUSMA fortsetter sitt arbeid. Men operasjonen trenger ekstra støtte for å kunne gjøre en god jobb; mer penger til å lønne tropper og bedre kapasitet når det gjelder utstyr og logistikk. MINUSMA må også bli bedre i sitt anti-terror arbeid, i tett samarbeid med Malis hær og myndigheter.
Kenya er bekymret for de mange angrepene på sivile og FN-personell i Mali hvor terrorister har skadet og tatt livet av personer som forsøker å beskytte freden i Mali. Derfor er det en forutsetning for å lykkes at Malis myndigheter og MINUSMA samarbeider så godt som mulig. Samarbeidet må gå begge veier: MINUSMA må respektere Malis suverenitet og ikke overkjøre myndighetene. Myndighetene må på sin side gi MINUSMA plass til å arbeide, i tillegg til etterretning og informasjon. Samarbeidet er særlig viktig for den militære innsatsen i landet hvor mange liv står på spill.
Kenya fordømmer bruddene på menneskerettigheter som er begått av militære i Mali og oppfordrer Malis myndigheter til å etterforske disse med full styrke. Men, Kenya er ikke enig med landene som krever en FN-ledet etterforskning av overgrepene, da de mener Mali må få bestemme dette selv.
Kenya anerkjenner at det er lagt en plan for nytt valg i Mali i samarbeid med ECOWAS, men minner om at Mali må følges opp og støttes, slik at valget faktisk blir gjennomført etter planen. Dagens regjering tok makten i et kupp, men Kenya mener at bare en legitimt valgt regjering kan skape fred og bekjempe terror og opprør.
Det er diskusjoner i FNs sikkerhetsråd rundt sammenhengen mellom klima og konflikt. Kenya er blant landene som mener at klimaendringer påvirker konflikter direkte og negativt. Kenya mener at klimaendringene må være en del av diskusjonen om situasjonen i Mali ettersom de er med på å skape sult, fattigdom og sende folk på flukt ut av landet. Land som Brasil, Kina og Russland er uenige i at man kan trekke en direkte sammenheng mellom klima og konflikt og mener ikke at klima har noen plass i diskusjoner i FNs sikkerhetsråd.
Kart
Statistikk
Statistikk for Kenya på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
55 100 586
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
3,2
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
37
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
5 211
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
2,5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,44
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
8,3
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,506
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
