Kina strekker seg over enorme områder og har som følge at dette store variasjoner i klima og natur. Nordvest i landet, opp mot grensa til Tadsjikistan, Kirgisistan og Mongolia, er landskapet preget av store fjell og tørr ørken. I de mer sentrale delene av sørøst Kina, finner vi et kystlandskap med fruktbare sletter og regnskog.

Mesteparten av Kina er preget av et kontinentalklima, men de sørlige og østlige delen av landet bærer preg av tropisk klima med mye regn. Kontinentets monsunvind har også stor innvirkning på Kinas klima, for om vinteren dominerer de polare vindene fra nord, mens om sommeren kommer de varme og tropiske vindene fra havet. 

Kina har de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull. Industriutslippene har ført til mangel på rent drikkevann og helseproblemer blant innbyggere i flere områder. Avskoging og jorderosjon har bidratt til at Kina har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder siden 1949. I senere tid har de begynt å ta miljøutfordringene på alvor, og har som mål å stanse videre økningen av klimagassutslipp innen 2030.

Den kinesiske sivilisasjonen er mange tusen år gammel. I grove trekk kan vi dele Kinas historie inn i tre perioder: Den tidlige kinesiske sivilisasjonen før 221 fvt., Det keiserlige Kina fra 221 fvt. til 1911 og Det republikanske Kina fra 1911 til i dag. Innad i de grovt inndelte periodene er det ulike dynastier, herskerfamilier, som har regjert. Av de mange dynastiene står Qin-dynastiet (221–206 fvt.) frem som unikt. Den kinesiske sivilisasjonen var lenge blant verdens mest avanserte, og oppfinnelser som kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten kommer alle fra Kina.

I 1644 tok Qing-dynastiet over makten i landet og hersket helt frem til 1911. Denne perioden var preget av lagdeling basert på etnisitet, sterk befolkningsvekst på grunn av innovasjon i teknologi og jordbruk, og en mer åpen utenrikspolitikk. I 1911 brøt det ut revolusjon, noe som resulterte i opprettelsen av Republikken Kina. Nasjonalistpartiet Kuomintang og Kinas kommunistparti, kjempet om makten i mange år. Etter andre verdenskrig fortsatte kampen i form av en blodig borgerkrig. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant krigen og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Nasjonalistpartiets tilhengere forlot fastlandet og etablerte seg på den kinesiske øya Taiwan.

Mao styrte landet med jernhånd. Hans politikk var preget av et nært forhold til Sovjetunionen og en hurtig industrialisering som førte til en sult-katastrofe hvor rundt 20 millioner kinesere døde. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen. Politikken som fulgte i tiårene etter Maos død har lagt til rette for enorm økonomisk vekst, og samtidig løftet millioner av kinesere ut av fattigdom.

Kina er en sosialistisk folkerepublikk. Kommunistpartiet har hatt makten siden 1949, og utfordres ikke av en reell opposisjon. Statens øverste organ, Folkekongressen, utnevner presidenten og statsministeren. Resten av året fungerer kongressens utøvende komité som lovgivende forsamling, under Kommunistpartiets kontroll. Kinas president, Xi Jinping, fikk makten i 2013 og regnes for å være den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong.

Tidligere ble det ført en ettbarnspolitikk for å begrense befolkningsveksten. Det har ført til færre barn, noe som har gjort utfordringer med en aldrende befolkning enda mer krevende. Kinesiske myndigheter driver streng kontroll over befolkningen, og kritiseres for brudd på menneskerettighetene. I dag diskrimineres minoritetsgrupper, blant annet uigurer og andre muslimske minoriteter. Media og internett kontrolleres. Korrupsjon ansees for å være et omfattende problem, og årlig dømmes hundrevis av mennesker til døden for økonomiske forbrytelser.

Kina er permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, og landet spiller stadig en viktigere internasjonal rolle. I nærområdene ønsker Kina å fremme stabilitet, samarbeid og gode handelsforbindelser. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter.

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi av stor internasjonal betydning. Kina har erfart en enorm økonomisk vekst siden slutten av 70-tallet, noe som har gjort landet til en av verdens største økonomier. Utviklingen har også skapt store forskjeller mellom fattige og rike, og mellom by og land. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk.

Kina er rikt på naturressurser som kull, olje og jernmalm. Landet driver en omfattende handel med andre land og eksporterer varer som tekstiler, elektroniske produkter, olje, biler og våpen. Landets viktigste handelspartnere er EU, USA og Japan. De siste årene har handelsforholdet mellom USA og Kina vært svært anstrengt, og landene har innført ekstra toll på hverandres varer.  

Kina trenger en rekke ressurser til landets enorme produksjon. Kina har utvidet sine handelsforbindelser, som er viktig både for landets import og eksport. De kinesiske investeringene i utlandet har økt betydelig de senere årene.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Kina er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Kina er en voksende stormakt og blir av flere, spesielt i USA, ansett som en utfordrer til USAs dominerende posisjon i verdenspolitikken. USA ønsker derfor å begrense Kinas makt og innflytelse internasjonalt.  

Kina inngår politiske og økonomiske samarbeid med flere og flere land. Kina understreker ofte i sine uttalelser at de ønsker en verden hvor alle land behandler hverandre som likeverdige og respekterer hverandres suverenitet, noe som kan tolkes som et stikk mot USA.  

Alle uenigheter til tross så er Kina og USA knyttet svært tett sammen gjennom handel. Begge land produserer varer den andre er helt avhengig av. Dette skaper et forhold preget av en krevende balansegang mellom tett samarbeid og urolig skepsis.   

Kina utgjør, sammen med Russland, en motvekt til den USA-dominerte vestlige verdensordenen. Kina mener at den nasjonale suvereniteten står sterkt, og er som regel negative til at FN, USA eller andre, skal legge seg opp i lands interne anliggender. 

Kina har utstrakt handel med Storbritannia og Frankrike. Storbritannia og Frankrike er nære alliansepartnere med USA, og stiller seg derfor ofte på USAs side om det er uenighet med Kina. De kritiserer også kineserne for sine menneskerettighetsbrudd, noe Kina misliker.  

Når det kommer til landene i Afrika, ønsker Kina å samarbeide med alle. Kina er den viktigste handelspartneren for mange, og er det landet som eksporterer mest til det afrikanske kontinentet. 

Kina er opptatt av økonomisk vekst og utvikling i hjemlandet, og er blitt kjent for å drive økonomisk diplomati. De etablerer relasjoner med andre land hvor Kina stiller med lån og investeringer, mot at de får tilgang på naturressurser.  

Tips 

Kina har deltatt med soldater i FNs fredsbevarende styrke i Mali (MINUSMA) siden 2013. Dette var bare andre gang i historien at Kina deltar med soldater i en FN-styrke. Det er svært viktig for Kina å hindre oppblomstring av konflikter, fordi det er noe som ødelegger for handel.  

Kina er tydelige på at de støtter Malis myndigheter i kampen mot terrorisme. Mali har blitt beskyldt for å begå menneskerettighetsbrudd i krig mot opprørsgrupper, men Kina mener man ikke må trekke forhastede konklusjoner om dette.  

Kina vil ikke at FN skal legge seg for mye opp i hvordan Malis egne styrker opptrer. Kina mener at Mali må stå fritt til å bruke leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen dersom de ønsker det. Det handler om respekt for suverenitetsprinsippet, men også at Russland er en strategisk viktig partner for Kina.  

Når det gjelder tidspunkt for presidentvalg i Mali, er Kinas holdning at dette er noe Mali må få bestemme selv. Både når det skal avholdes, og på hvilken måte det gjennomføres.  

Dersom noen land begynner å snakke om klimaendringer som årsak til konflikt, kan dere som spiller Kina argumentere for at det er et spørsmål som bør diskuteres i andre fora enn Sikkerhetsrådet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.