Kina strekker seg over enorme områder og har som følge at dette store variasjoner i klima og natur. Nordvest i landet, opp mot grensa til Tadsjikistan, Kirgisistan og Mongolia, er landskapet preget av store fjell og tørr ørken. I de mer sentrale delene av sørøst Kina, finner vi et kystlandskap med fruktbare sletter og regnskog.

Mesteparten av Kina er preget av et kontinentalklima, men de sørlige og østlige delen av landet bærer preg av tropisk klima med mye regn. Kontinentets monsunvind har også stor innvirkning på Kinas klima, for om vinteren dominerer de polare vindene fra nord, mens om sommeren kommer de varme og tropiske vindene fra havet. 

Kina har de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull. Industriutslippene har ført til mangel på rent drikkevann og helseproblemer blant innbyggere i flere områder. Avskoging og jorderosjon har bidratt til at Kina har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder siden 1949. I senere tid har de begynt å ta miljøutfordringene på alvor, og har som mål å stanse videre økningen av klimagassutslipp innen 2030.

Den kinesiske sivilisasjonen er mange tusen år gammel. I grove trekk kan vi dele Kinas historie inn i tre perioder: Den tidlige kinesiske sivilisasjonen før 221 fvt., Det keiserlige Kina fra 221 fvt. til 1911 og Det republikanske Kina fra 1911 til i dag. Innad i de grovt inndelte periodene er det ulike dynastier, herskerfamilier, som har regjert. Av de mange dynastiene står Qin-dynastiet (221 - 206 fvt.) frem som unikt. Den kinesiske sivilisasjonen var lenge blant verdens mest avanserte, og oppfinnelser som kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten kommer alle fra Kina.

I 1644 tok Qing-dynastiet over makten i landet og hersket helt frem til 1911. Denne perioden var preget av lagdeling basert på etnisitet, sterk befolkningsvekst på grunn av innovasjon i teknologi og jordbruk, og en mer åpen utenrikspolitikk. I 1911 brøt det ut revolusjon, noe som resulterte i opprettelsen av Republikken Kina. Nasjonalistpartiet Kuomintang og Kinas kommunistparti kjempet om makten i mange år. Etter andre verdenskrig fortsatte kampen i form av en blodig borgerkrig. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant krigen og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Nasjonalistpartiets tilhengere trakk seg tilbake og bosatte seg på øya Taiwan.

Mao Zedong styrte landet med jernhånd. Hans politikk var preget av et nært forhold til Sovjetunionen og en hurtig industrialisering som førte til en sult-katastrofe hvor rundt 20 millioner kinesere døde. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen. Den mer pragmatiske kommunismen som fulgte Maos død har åpnet opp for kursen Kina har hatt frem til i dag. 

Kina er en sosialistisk folkerepublikk. Kommunistpartiet har hatt makten siden 1949, og utfordres ikke av en reell opposisjon. Statens øverste organ, Folkekongressen, utnevner presidenten og statsministeren. Resten av året fungerer kongressens utøvende komité som lovgivende forsamling, under Kommunistpartiets kontroll. Kinas president, Xi Jinping, fikk makten i 2013 og regnes for å være den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong.

Tidligere ble det ført en ettbarnspolitikk for å begrense befolkningsveksten – noe som har medført en aldrende befolkning. Kinesiske myndigheter driver streng kontroll over befolkningen, og kritiseres for brudd på menneskerettighetene. I dag diskrimineres minoritetsgrupper, o landet har blitt kritisert av mange, inkludert FN for diskriminasjon mot uigurer og andre muslimske minoriteter. Media og internett kontrolleres. Korrupsjon ansees for å være et omfattende problem, og årlig dømmes hundrevis av mennesker til døden for økonomiske forbrytelser. Vesten er særlig kritisk til Kinas okkupasjon av Tibet, samt kinesernes krav om at Taiwan skal slutte seg til fastlandet.

Kina er permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, og landet spiller stadig en viktigere internasjonal rolle. I nærområdene ønsker Kina å fremme stabilitet, samarbeid og gode handelsforbindelser, Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter.

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi av stor internasjonal betydning. Kina har erfart en enorm økonomisk vekst siden slutten av 70-tallet, noe som har gjort landet til en av verdens største økonomier. Utviklingen har også skapt store forskjeller mellom fattige og rike, og mellom by og land. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk.

Kina er rikt på naturressurser som kull, olje og jernmalm. Landet driver en omfattende handel med andre land og eksporterer varer som tekstiler, elektroniske produkter, olje, biler og våpen. Landets viktigste handelspartnere er EU-land, USA og Japan. De siste årene har handelsforholdet mellom USA og Kina vært svært anstrengt, og landene har innført ekstra toll på hverandres varer.  

Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika. Kina satser tungt i mange land i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Kina er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Kina er en voksende stormakt og vil kunne utfordre USAs posisjon som verdens eneste supermakt i fremtiden. USA ser dette, og ønsker å begrense Kinas makt og innflytelse internasjonalt. Kinas lederskap er på sin side ambisiøse og satser hardt på å passere USA: økonomien deres vokser raskt, de inngår politisk samarbeid med flere og flere land, de jobber for å få en verdensledende teknologi-sektor, og de bruker store summer for å ruste opp militæret. Kina ser på USA som et selvutnevnt verdenspoliti som blander seg inn i andre lands anliggende. Det irriterer Kina når de kritiseres av USA for brudd på menneskerettighetene, som når de internerer uighurene i Xinjiang og innskrenker demokratiet i Hongkong. Kineserne irriterer seg også over hvordan USA tar seg til rette internasjonalt, og tillater seg å bryte regler de selv krever at andre skal følge. Kina understreker ofte i sine uttalelser at de ønsker en verden hvor alle land behandler hverandre som likeverdige og respekterer hverandres suverenitet, noe som kan tolkes som et stikk mot amerikanerne. Alle uenigheter til tross så er de to knyttet svært tett sammen gjennom handel. Begge land produserer varer den andre er helt avhengig av. Dette skaper et forhold preget av en krevende balansegang mellom tett samarbeid og urolig skepsis.  

Kina utgjør sammen med Russland en motvekt til den USA-dominerte vestlige verdensordenen, og ønsker å redusere USA og de vestlige maktenes innflytelse globalt. Både Russland og Kina mener at den nasjonale suvereniteten står sterkt, og er som regel negative til at FN skal legge seg opp i lands interne anliggender. Like fullt er nok Kina den mer tilbaketrukne av de to, og konsentrerer seg mest om egen økonomiske vekst.  

Storbritannia og Frankrike er nære alliansepartnere med USA, og stiller seg derfor ofte på USAs side om det er uenighet med Kina. De kritiserer også kineserne for sine menneskerettighetsbrudd, noe som irriterer Kina noe fryktelig. Kina har utstrakt handel med Storbritannia og Frankrike, men ikke spesielt mye samarbeid utover det.  

Når det kommer til Afrika ønsker Kina å samarbeide med alle. Kina er Afrikas viktigste handelspartner, og det landet som eksporterer mest til det afrikanske kontinentet. Vesten har ofte kritisert dem for måten de går frem på i Afrika, for eksempel ved at menneskerettigheter ikke blir vektlagt.  

Tips

Kinas utenrikspolitikk kan kort oppsummert beskrives slik: “ingen konfrontasjoner, ingen konflikter, respekt og vinn-vinn samarbeid.” Dette betyr at Kina ikke legger seg opp i andre lands interne anliggender, og at de misliker sterkt at noen legger seg oppi deres interne anliggender. Spesielt gjelder dette menneskerettighetsspørsmål.  

Både Kina og Russland er av den oppfatning at de vestlige maktene prøver å påtvinge resten av verden sine verdier, som menneskerettighetene og liberalt demokrati. De er uenige i mye av det menneskerettighetene står for, og jobber aktivt for at man ikke skal inkludere menneskerettighetene i internasjonal politikk og samarbeid.  

I stedet er Kina opptatt av økonomisk vekst og utvikling i hjemlandet, og er blitt kjent for å drive økonomisk diplomati. De etablerer relasjoner med andre land, som regel lav- og mellominntektsland, hvor Kina lokker med enorme lån og investeringer i infrastruktur og industri, mot at de får tilgang på naturressurser samt lovnader om å “respektere Kinas suverenitet”, dvs. ikke kritisere Kina eller kinesisk politikk.   

Kina har deltatt med soldater i FNs fredsbevarende styrke i Mali (MINUSMA) siden 2013. Dette var bare andre gang i historien at Kina deltar med soldater i en FN-styrke. Kina har lenge vært dypt involvert i økonomisk samarbeid og handel med mange afrikanske land, og det at de nå har begynt å involvere seg med soldater i fredsbevarende operasjoner er nok blant annet for å kunne beskytte sine prosjekter og arbeidere i Afrika. Det er svært viktig for Kina å hindre oppblomstring av konflikter, fordi det er noe som ødelegger for handel. 

I et møte om Mali i Sikkerhetsrådet 7. april 2022, kom Kina med flere konkrete uttalelser. Blant annet var de tydelige på å støtte Malis myndigheter i kampen mot terrorisme. Mali har blitt beskyldt for å begå menneskerettighetsbrudd i kampen mot terrorisme, men Kina mener man ikke må trekke forhastede konklusjoner om dette. Dere som spiller Kina kan godt legge mer vekt på viktigheten av å bekjempe terrorister, enn å håndheve menneskerettighetene i alle situasjoner. Dette kan dere begrunne med at det er vanskelig å bygge et statsapparat, og tilby tjenester til folket, før freden er sikret. Altså må terrorgruppene bekjempes først. 

Kina uttrykker også bekymring for sikkerheten til FNs fredsbevarende styrke MINUSMA. Det er sannsynlig at Kina vil støtte forslag om å styrke MINUSMA, spesielt med tanke på at andre internasjonale styrker har trukket seg ut. De er også opptatt av at det må være et godt forhold mellom MINUSMA og Malis egne militære styrker. Kina vil ikke at FN skal legge seg for mye opp i hvordan Malis egne styrker opptrer. Kina mener også at Mali må stå fritt til å leie inn tjenester fra Wagner-gruppen dersom de ønsker det. 

MINUSMA har hatt et mandat som har vært enstemmig vedtatt i FNs Sikkerhetsråd i flere år. Men i avstemningen i 2022 om fornyelse av mandatet, avstod Russland og Kina fra å stemme. Kina begrunnet sin avståelse med at resolusjonen er for inngripende og legger for stor vekt på menneskerettigheter i forhold til sikkerhet og stabilitet. Kina er opptatt av at FN ikke blander seg inn i konflikten i Mali på en måte som går på tvers av Malis rett til selvbestemmelse. 

Hvis noen foreslår at FNs styrker skal gå til krig mot islamistene i Nord-Mali, vil Kina være skeptiske til dette. I 2011 gikk FN til angrep på Libya, og det ble ingen god løsning på konflikten, mener Kina. Derfor vil de ikke støtte et militært angrep. 

Når det gjelder tidspunkt for presidentvalg i Mali, er Kinas holdning at dette er noe Mali må få bestemme selv. Både når det skal avholdes, og på hvilken måte det gjennomføres. 

Dersom noen land begynner å snakke om klimaendringer som årsak til konflikt, kan dere som spiller Kina argumentere for at det er et spørsmål som bør diskuteres i andre fora enn Sikkerhetsrådet. 

Noen land vil muligens si at Russland må trekke seg ut av Ukraina for at matvarehandelen skal kunne gå som normalt igjen. Dere som spiller Kina kommer da i en mellomposisjon fordi handel er veldig viktig for dere, men samtidig ønsker dere ikke å kritisere Russland åpenlyst.