[[suggestion]]
Kina
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beijing

Etniske grupper

Han-kinesere 92 %, andre (inkludert huiene, Mandsjuene, uigurene, miao, yi, tujiaene, tibetanere, mongolere, dong, bouyei, yao, bai, koreanere, hani, li, kasakher, dai og andre nasjonaliteter) 7 % (2010)

Språk

Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk

Religion

Buddhister 18 %, kristne 5 %, folkereligioner 22 %, hinduer/jøder/andre 1%, ingen 52 % (2010)

Innbyggertall

1 424 548 000 (2020)

Styreform

Kommunistisk styre

Areal

9 562 911 km²

Myntenhet

Yuan

BNI pr innbygger

15 529 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kina strekker seg over enorme områder, fra havet og til verdens høyeste fjell, og har som følge at dette store variasjoner i klima og natur. I vest er det hovedsakelig fjell og tørre områder, med ørken i nordvest. I landets østlige deler er det fruktbare sletter, mens det er regnskog i sør. Monsunvindene har stor innvirkning på landets klima. Om vinteren dominerer polare vinder, mens det er varme og tropiske vinder om sommeren.

Kina har de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull. Industriutslippene har ført til mangel på rent drikkevann og helseproblemer blant innbyggere i flere områder. Avskoging og jorderosjon har bidratt til at Kina har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder siden 1949.

Historie

Den kinesiske sivilisasjonen er mange tusen år gammel. Sivilisasjonen var lenge blant verdens mest avanserte, og oppfinnelser som kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten kommer alle fra Kina. Fra år 1600 fvt. Har landet blitt styrt av en rekke dynastier, hvor herskerfamilier hadde makten i generasjoner. Ulike invasjoner, indre kriger og opprør har preget historien.

I 1911 brøt det ut revolusjon, noe som resulterte i dynastiets avskaffelse og opprettelsen av Republikken Kina. Nasjonalistpartiet Kuomintang og Kinas kommunistparti kjempet om makten i mange år, men valgte å samarbeide da det brøt ut krig mellom Kina og Japan i 1937. Etter at Kina vant krigen i 1945, startet en blodig borgerkrig. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant krigen og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Nasjonalistpartiets tilhengere trakk seg derimot tilbake og bosatte seg på øya Taiwan. Mao Zedong styrte med jernhånd og lanserte i 1966 «Den store proletære kulturrevolusjonen». Han ønsket å utrydde gamle skikker og sedvaner i det kinesiske samfunnet og innføre kommunistisk ideologi. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen.

Økologiske fotavtrykk

1 2 1

2,2

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kina ville vi trenge 2,2 jordkloder.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk folkerepublikk. Kommunistpartiet har hatt makten siden 1949, og utfordres ikke av en reell opposisjon. Statens øverste organ, Folkekongressen, utnevner presidenten og statsministeren. Resten av året fungerer kongressens utøvende komité som lovgivende forsamling, under Kommunistpartiets kontroll. Kinas president, Xi Jinping, fikk makten i 2013 og regnes for å være den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong.

Kinesiske myndigheter driver streng kontroll over befolkningen. Tidligere ble det ført en ettbarnspolitikk for å begrense befolkningsveksten – noe som har medført en aldrende befolkning. I dag diskrimineres minoritetsgrupper og media og internett kontrolleres. Korrupsjon ansees for å være et omfattende problem, og årlig dømmes hundrevis av mennesker til døden for økonomiske forbrytelser. Vesten er særlig kritisk til Kinas okkupasjon av Tibet, samt kinesernes krav om at Taiwan skal slutte seg til fastlandet.

Kina er permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, og landet spiller stadig en viktigere internasjonal rolle. I nærområdene ønsker Kina å fremme stabilitet, samarbeid og gode handelsforbindelser, Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter.

Menneskelig utvikling

15

84 av 186

Kina er nummer 84 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi av stor internasjonal betydning. Kina har erfart en enorm økonomisk vekst siden slutten av 70-tallet, noe som har gjort landet til en av verdens største økonomier. Utviklingen har også skapt store forskjeller mellom fattige og rike, og mellom by og land. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk.

Kina er rikt på naturressurser som kull, olje og jernmalm. Landet driver en omfattende handel med andre land og eksporterer varer som tekstiler, elektroniske produkter, olje, biler og våpen. Landets viktigste handelspartnere er EU-land, USA og Japan. De siste årene har handelsforholdet mellom USA og Kina vært svært anstrengt, og landene har innført ekstra toll på hverandres varer.  

Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika. Kina satser tungt i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Kina er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er tradisjonelt en av Kinas motstandere i Sikkerhetsrådet, men de siste ti-årene har det vært en utstrakt handel mellom de to stormaktene som i stor grad har vært avgjørende for Kinas raske økonomiske vekst. Forholdet til USA har imidlertid forverret seg kraftig under president Trump, og for tiden foregår det en handelskrig der de to landene stadig øker sine tollsatser på viktige handelsvarer overfor hverandre. Disse tollsatsene har etter hvert også stor betydning for den globale økonomiske veksten, noe som bekymrer mange. 

Forholdet mellom Storbritannia og Kina er ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. Storbritannia og Frankrike støtter ofte USA i Sikkerhetsrådet, og står derfor i opposisjon til Kina i mange viktige spørsmål. Forholdet mellom Kina og Russland er gjennomgående godt, og disse to landene spiller gjerne på lag på lag mot Vesten i Sikkerhetsrådet. Der Russland mange ganger fronter den eventuelle uenigheten med Vesten, foretrekker Kina å holde en lavere profil. 

Kina er en sterk forsvarer av at FN ikke skal blande seg inn i lands indre anliggender, og er ofte skeptisk til inngripener vedtatt av Sikkerhetsrådet. Landet er en stor investor i utlandet, og bygger kontakter og nettverk på basis av sine store overskudd på handelsbalansen. 

Kina og Iran inngikk i juli 2020 en samarbeidsavtale som strekker seg 25 år frem i tid. Avtalen innebærer 4000 milliarder kroner i kinesiske investeringer i Iran, mot rabattert pris på iransk olje og en åpen passasje gjennom Iran for sitt handelsruteprosjekt «ett belte, en vei». Investeringene i Iran skal gå til landets olje- og gassindustri, utbygging av Irans 5G-nett og til å utvikle havner, jernbane og bankvesen.  

Tips

Kina er en av partene som forhandlet fram atomavtalen med Iran i 2015. Kina er kritisk til at USA har trukket seg fra avtalen, og ønsker at den skal videreføres selv om den har sine svakheter. Etter at USA trakk seg ut og gjeninnførte økonomiske sanksjoner mot landet, har Kina gjentatte ganger understreket at alle land har rett til å handle med Iran innenfor de områdene som atomavtalen godkjenner.  

Forrige gang Iran var underlagt strenge sanksjoner fra Vesten på grunn av sitt atomprogram, fortsatte Kina å kjøpe mye olje fra landet. Det har ikke skjedd i samme grad denne gangen, da kinesiske banker nå i større grad er integrert i den globale økonomien, og kan risikere sanksjoner fra USA.  

Kina er positiv til de europeiske landenes opprettelse av en alternativ handelsmekanisme for Iran (INSTEX), slik at firmaer fortsatt kan handle med Iran uten å bli rammet av USAs straffetiltak. Kina deltar foreløpig ikke i INSTEX, selv om initiativtakerne har åpnet for at også land utenfor EU kan slutte seg til. Hvis INSTEX etter hvert også kommer til å omfatte olje, og Kina blir med på ordningen, vil det skjerpe handelskonflikten mellom Kina og USA.  

Kina er kritisk til USAs alenegang i konflikten med Iran. Selv om USA har trukket seg fra atomavtalen med Iran, har landet våren 2020 arbeidet med å forlenge en våpenembargo som ifølge atomavtalen skal heves i oktober 2020. Begrunnelsen deres har vært at den regionale sikkerheten er sterkt truet dersom embargoen heves som planlagt. USA fremmet i august 2020 en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om forlengelse av embargoen, men fikk ikke flertall og sier nå at de i stedet vil gjeninnføre FN-sanksjonene fra 2005. Kina har så langt reagert negativt på USAs initiativ for å opprette en internasjonal marinestyrke som skal beskytte den sivile skipsfarten gjennom Hormuz-stredet. Samtidig er landet svært bekymret for sikkerheten til kinesiske skip som seiler gjennom området, og har anmodet alle partene i konflikten om å vise tilbakeholdenhet. 

Kina har tidligere gitt støtte til Iran i spørsmålet om iransk innblanding i konflikten i Jemen. Dette skjedde i februar 2018, da Kina avstod i avstemningen i FNs sikkerhetsråd om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokaden mot Houthi-bevegelsen. Denne stemmegivningen, hvor Russland nedla veto, provoserte USA. Amerikanerne mente at bevisene for ulovlig iransk våpensmugling til houthiene i Jemen var sterke. Kina har også tidligere samarbeidet med Russland om å begrense effekten av FN-sanksjoner mot Iran som følge av mistanker om militære prosjekter i landets atomprogram.  

IAEA har siden januar 2020 bedt Iran om tilgang til å inspisere to anlegg hvor det er mistanke om spor av kjernefysisk materiale, uten å lykkes. Anleggene det er snakk om er ikke del av 2015-avtalen, men mistenkes for å være del av Irans kjernefysiske aktivitet før 2003. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA. De mener videre at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. I juni 2020 vedtok IAEAs styre  en resolusjon med krav om å gi IAEA tilgang til anleggene. Det var Frankrike, Tyskland og Storbritannia fremmet resolusjonen. Kina og Russland stemte imot under avstemningen. Kina har uttalt at de er bekymret for at resolusjonen kan sette hele atomavtalen med Iran på spill. Iran ga til slutt IAEA tilgang til de to anleggene i august 2020. 

Når det gjelder spørsmålet om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, støtter Kina dette forslaget. Kina har oppfordret Israel til å slutte seg til Ikkespredningsavtalen, og dermed oppfylle en av de viktige betingelsene for at sonen kan opprettes. FNs generalsekretær inviterte til den første konferansen om spørsmålet om en atomvåpenfri sone i Midtøsten i november 2019. Kina var invitert og deltok sammen med involverte land. USA og Israel var også invitert, men møtte ikke opp. Konferansen vedtok en politisk erklæring og skal fortsette å møtes årlig. 

Kina er en av verdens atomvåpenstater, og det svenske forskningsinstituttet SIPRI antar at landet har ca. 320 atomstridshoder i sitt nåværende arsenal. Landet har flere ganger tatt til orde for at også atomvåpenstatene må nedruste hvis man ønsker en atomvåpenfri verden, men uten at det så langt har resultert i særlig konkrete tiltak. Kina mener at Russland og USA har et særlig stort ansvar på dette området, ettersom de hver for seg og sammen har et så mye større antall atomvåpen enn de andre atomvåpenstatene. Inntil videre ser det ut til at også Kina prioriterer å modernisere sine egne eksisterende atomvåpen. 

Kina er den eneste stormakten i FNs sikkerhetsråd som har gått ut med en erklæring om at landet aldri vil være den første parten som bruker atomvåpen i en konflikt. Kina har oppfordret de andre atomvåpenstatene til å gi lignende garantier.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kina på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

1 439 323 776

mennesker i Kina

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Kina

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8

8

barn dør per 1000 levendefødte i Kina

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

4

15 529

BNP per innbygger i PPP-dollar i Kina

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

9 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,9

av 10 personer er underernærte i Kina

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 4

7,54

tonn CO2-utslipp per person i Kina

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Kina

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 3

9,3

av 10 personer har tilgang til rent vann i Kina

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Kina

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i Kina

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,163

GII-indeksen i Kina

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Kina

Abonner på nyhetsbrev: