Kiribati
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bairiki på Tarawa
-
Etniske grupper
- I-Kiribati 96,2%, i-Kiribati blanding 1,8%, tuvaluere 0,2%, andre 1,8% (2015)
-
Språk
- I-Kiribati, engelsk (offisielt)
-
Religion
- Romersk katolske 57,3%, Kiribati uniting church 31,3%, mormonere 5,3%, baha'i 2,1%, syvendags adventistkirken 1,9%, andre 2,1% (2015)
-
Innbyggertall
- 118 414
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 810 000
-
Myntenhet
- Australsk dollar
-
BNI pr innbygger
- 2 109 PPP$
-
Nasjonaldag
- 12. juli
-
Andre landsider
Geografi
Øystaten Kiribati består av 32 korallatoller fordelt på tre grupper pluss en større øy, spredt utover et enormt område i Stillehavet. Kiribati dekker et område både nord og sør for ekvator. I tillegg strekker landet seg både øst og vest for 180 graders meridianen (som markerer skillet mellom den østlige og vestlige halvkule). Dette gjør Kiribati til verdens eneste land på alle jordens fire halvkuler (øst, vest, nord og sør). Korallatollene er de resterende toppene av gamle undersjøiske vulkaner, og de fleste ligger bare noen få meter over havet. Den eneste nevneverdige høyden, 80 moh. ligger på øya Banaba. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. Nedbørsmengden varier avhengig av sesong og øyenes beliggenhet, og langvarig tørke er et gjentagende problem.
Den største miljøutfordringen for Kiribati er havstigning. Beregninger viser at hele landet vil være ubeboelig innen 50 år, dersom havstigningen fortsetter som den gjør i dag. For å forhindre at atollene blir vasket ut i havet planter regjeringen aktivt nye mangroveskoger langs kystene. Konsekvensene av havstigningen er imidlertid unngåelig på sikt. Regjeringen jobber derfor med å lage en evakueringsplan for hele befolkningen.
Historie
Kiribati ble befolket rundt 3000 fvt. av sjøfarende folk fra Asia. Hovedstrømmen av nye bosettere kom fra Samoa rundt 1200. Ettersom Kiribati dekker et enormt område hadde de tidlige bosettingene forskjellige kulturer og tradisjoner. Tradisjonelt rådet flere høvdinger over en eller flere øyer. De fleste av disse samfunnene var matri-lineære, der høvding-tittelen og jorden gikk i arv på morens side av familien.
De første europeere til å oppdage øyene var spanske sjøfarere på 1500-tallet. På 1800-tallet brukte hvalfangere øyene som base under spermhvalfangsten og fra 1900 ble det satt i gang storstilt fremstilling av fosfat. Øyene ble annektert av Storbritannia fra 1880 og fikk status som kronkoloni i 1915. Under andre verdenskrig var Kiribati okkupert av Japan, og ble sentrum for noen av de største sjøslagene mellom USA og Japan i hele stillehavsregionen. Kronkolonien fikk indre selvstyre 1971, og oppnådde selvstendighet som republikken Kiribati i 1979.
Økologiske fotavtrykk
3,5
Samfunn og politikk
Grunnloven fra 1979 slår fast at Kiribati er en republikk. Presidenten er stats- og regjeringssjef og utnevner alle landets dommere. Presidentene utnevner også regjeringen. Kiribati har ingen politiske partier, i stedet er politikken løst organisert i allianser som først og fremst bygger på familiebånd og geografisk tilhørighet.
Det kiribatiske samfunnet er preget av store mangler og utfordringer. Landet har et dårlig jordsmonn, lite dyrkbar jord og dårlig tilgang til ferskvann. Samtidig opplever landet en kraftig befolkningsvekst. Disse utfordringene gjør at mange velger å flytte til hovedstaden i håp om å få arbeid, og få enklere tilgang på mat og vann. Resultatet har blitt store slumområder i og rundt den overbefolkede hovedstaden. Rundt 21 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, mens rundt 13 prosent lever i ekstrem fattigdom. Landet har også store regionale forskjeller, med mangel på helsetilbud, infrastruktur og utdanningsinstitusjoner i distriktene. Manglende renseanlegg har ført til forurensning og stor fare for smittespredning av sykdommer og virus i hele landet.
Menneskelig utvikling
131 av 186
Økonomi og handel
Kiribati regnes som et av de minst utviklede landene i verden. De veldige avstandene mellom øyene gjør det vanskelig å utvikle økonomien. I tillegg har tilflyttingen til hovedstaden satt ekstra press på naturressursene, tilgangen til mat, og arbeidsmulighetene i den overbefolkede og underutviklede byen. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand for å kunne opprettholde helsevesenet, infrastrukturen, industrien og økonomien.
Befolkningen i Kiribati lever for det meste av jordbruk og fiske for eget forbruk. Kun en liten del av landets industri og jordbruk er egnet for eksport, noe som har ført til et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Den viktigste inntekten for staten er salg av fiskerilisenser til andre land (de gir andre land lov til å fiske i Kiribatis farvann mot betaling). Også penger sendt hjem fra kiribatiere som jobber i utlandet er en viktig inntekt for landet. Turisme er et satsningsområde, men manglende infrastruktur, og forurensing rundt de mest befolkede øyene, har gjort utviklingen av denne næringen langsom.
Kart
Statistikk
Her finner du statistikk for Kiribati på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
119 449
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
3,4
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
51
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
2 109
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,3
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,57
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,4
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
7,2
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
11
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.