[[suggestion]]
Kypros
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nicosia

Etniske grupper

Grekere 98.8%, andre 1% (inkludert maronitter, armenere, tyrkisk-kyprioter), uspesifisert 0.2%, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)

Språk

Gresk (offisiell) 80.9%, tyrkisk (offisiell) 0.2%, engelsk 4.1%, rumensk 2.9%, russisk 2.5%, bulgarsk 2.2%, arabisk 1.2%, filipinsk 1.1%, andre 4.3%, uspesifisert 0.6%, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av landet) (2011)

Religion

ortodokse 89.1%, katolikker 2.9%, protestanter/anglikanere 2%, muslimer 1.8%, Buddhister 1%, andre (inkluderer maronitter, armensk-ortodokse, hinduister) 1.4%, uspesifisert 1.1%, ingen/ateister 0.6% (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)

Innbyggertall

1 215 588 (2021) Hele øya

Styreform

Republikk

Areal

9 250 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

38 458 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Øyas landskap er preget av to fjellkjeder, Troodos og Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos, er 1952 m.o.h. og ligger i Troodos-fjellkjeden. Mellom de to fjellkjedene ligger et flatt slettelandskap. Om vinteren renner noen mindre elver ned fra Troodos-fjellene, disse tørker imidlertid ut om sommeren.

Kypros har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme, tørre somre. Det regner mest fra november til mars. De høyeste fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya. Øya var opprinnelig dekket av store skoger, men ble tidlig nesten helt avskoget. Siden 1970-årene har det vært iverksatt skogplantningsprogrammer for å forhindre jorderosjon.

Forurensning av vann, som følge av mangelfull behandling av vann i industriområder og dårlig utbygde renseanlegg, er et stort miljøproblem for øya. I tillegg er øyas dyreliv truet av stadig minskende naturressurser, som uberørt natur og rent ferskvann.

Historie

Kypros sin sentrale beliggenhet har gjort øya ettertraktet av mange store imperier opp gjennom historien. Øya har vært kontrollert av hettitter, fønikere, assyrere, egyptere, venetierne, makedonere, grekere, romere, korsfarere, ottomaner og persere.

Etter den greske styreperioden beholdt størstedelen av øyas befolkning gresk som sitt hovedmål, og båndene til Hellas forble sterke. Da det ottomanske riket invaderte øya i 1570, begynte en stor innvandring av tyrkere. Disse to folkegruppene har dominert på øya siden, og konflikt dem imellom har vedvart. Etter første verdenskrig tok Storbritannia kontroll over Kypros.

Da Kypros ble en selvstendig republikk i 1960, ble makten delt mellom den gresk- og den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. Gresk-kypriotene var misfornøyde over at Kypros ikke ble en del av Hellas. Misnøyen førte til et gresk-kypriotisk kupp i 1974, med støtte fra Hellas. Kuppet førte til at Tyrkia også invaderte landet, og delte øya inn i en gresk-kypriotisk og en tyrkisk-kypriotisk del.

Siden 2004 har Kypros vært medlem av EU. Ettersom den gresk-kypriotiske regjeringen er landets internasjonalt anerkjente styre, og den tyrkisk-kypriotiske delen ikke anerkjenner dette, forblir øyas nordlige del et tyrkisk okkupert EU-territorium.

Du kan lese mer om den pågående konflikten på Kypros her

Økologiske fotavtrykk

1 2 2

2,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kypros ville vi trenge 2,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Kypros er en republikk med frie demokratiske valg, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Øya har to presidenter, to regjeringer og to parlamenter, men bare den gresk-kypriotiske er internasjonalt anerkjent og representerer landet i EU. Den tyrkisk-kypriotiske delen blir kun anerkjent av Tyrkia.

Den pågående konflikten preger politikken i stor grad. Fra 2015 til 2017 var det stor tro på at konflikten skulle bli løst, og at den todelte øya skulle bli gjenforent. Forhandlingene brøt imidlertid sammen i 2017, og konflikten fortsetter.

Menneskerettighetssituasjonen er relativt god i den gresk -kypriotiske delen av Kypros, men brytes i større grad i det tyrkisk -kypriotiske området, hvor det er begrensninger på ytringsfrihet, medier og religionsutøvelse. Levestandarden i den gresk-kypriotiske delen av øya er generelt sett litt høyere enn i den tyrkisk-kypriotiske delen. Likevel har hele øya en relativt høy levestandard, med et godt utbygd helsevesen, en velfungerende utdanningssektor og god infrastruktur.

Menneskelig utvikling

17

32 av 188

Kypros er nummer 32 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Den kypriotiske økonomien er delt mellom den tyrkisk-kypriotiske og den gresk-kypriotiske delen av øyen. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble særlig den gresk-kypriotiske økonomien hardt rammet. Landet måtte ta imot store kriselån fra EU, og gjennomførte store økonomiske endringer med hjelp fra det internasjonale pengefondet. Siden 2015 har den gresk-kypriotiske økonomien hatt en fremgang. Den tyrkisk-kypriotiske økonomien er avhengig av bistand fra Tyrkia.

Den viktigste industrien på Kypros er turistnæringen. I begge deler av øya arbeider det flest folk i denne industrien, og står for størstedelen av øyas inntekt. Jordbruk er også en viktig industri. Sitrusfrukt, bygg, hvete, oliven og vin er landets viktigste eksportvarer.

Frem til finanskrisen i 2008 tjente Kypros store penger på sin finansnæring og sine lave skatter. Mange kypriotiske selskaper fungerte som «hvitvaskingsselskaper» (selskaper som utgir seg for å tjene penger på lovlig vis, mens de egentlig tjener penger på ulovlig vis). På denne måten tjente landet mye på at utenlandske kriminelle med ulovlig opptjente penger, kunne skjule virksomheten sin gjennom investeringer på Kypros.

Kart

Statistikk

Statistikk for Kypros på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

1 215 588

mennesker i Kypros

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2

1,3

barn per kvinne i Kypros

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Kypros

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

10

38 458

BNP per innbygger i PPP-dollar i Kypros

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

7 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,7

av 10 personer er underernærte i Kypros

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 0

6,08

tonn CO2-utslipp per person i Kypros

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 6 10

8,6

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Kypros

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Kypros

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Kypros

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Kypros

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,086

GII-indeksen i Kypros

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

7 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,7

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Kypros

Abonner på nyhetsbrev: