Kypros
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Nicosia
-
Etniske grupper
- Grekere 98.8%, andre 1% (inkludert maronitter, armenere, tyrkisk-kyprioter), uspesifisert 0.2%, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)
-
Språk
- Gresk (offisiell) 80.9%, tyrkisk (offisiell) 0.2%, engelsk 4.1%, rumensk 2.9%, russisk 2.5%, bulgarsk 2.2%, arabisk 1.2%, filipinsk 1.1%, andre 4.3%, uspesifisert 0.6%, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av landet) (2011)
-
Religion
- ortodokse 89.1%, katolikker 2.9%, protestanter/anglikanere 2%, muslimer 1.8%, Buddhister 1%, andre (inkluderer maronitter, armensk-ortodokse, hinduister) 1.4%, uspesifisert 1.1%, ingen/ateister 0.6% (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)
-
Innbyggertall
- 1 189 085 (2018) Hele øya
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 9 250 km2
-
Myntenhet
- Euro
-
BNI pr innbygger
- 41 254 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. oktober
-
Andre landsider
Geografi
Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Øyas landskap er preget av to fjellkjeder, Troodos og Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos, er 1 952 høyt og ligger i Troodos-fjellkjeden. Mellom de to fjellkjedene ligger et flatt slettelandskap kalt Mesaoria. Om vinteren renner noen mindre elver ned fra Troodos-fjellene, disse tørker imidlertid ut om sommeren.
Kypros har et typisk middelhavsklima med svært milde vintrer og varme, tørre somre. Det regner mest fra november til mars. De høyeste fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya. Øya var opprinnelig dekket av store skoger, men ble tidlig nesten helt avskoget. Siden 1970-årene har det vært iverksatt skogplantningsprogrammer for å forhindre jorderosjon.
Forurensning av vann, som følge av mangelfull behandling av vann i industriområder og dårlig utbygde renseanlegg, er et stort miljøproblem for øya. I tillegg er øyas dyreliv truet av stadig minskende naturressurser, som uberørt natur og rent ferskvann.
Historie
Grunnet sin sentrale beliggenhet i Middelhavet, har Kypros vært ettertraktet av mange store imperier. Øya har vært kolonisert og kontrollert av hettitter, fønikere, assyrere, egyptere, venetierne, makedonere, grekere, romere, korsfarere, ottomaner og persere. Etter den greske styreperioden beholdt størstedelen av øyas befolkning gresk som sitt hovedmål, og båndene til Hellas forble sterke. Da det ottomanske riket invaderte øya i 1570 begynte en stor innvandring av tyrkere. Disse to språklige og kulturelt forskjellige folkegruppene har dominert på øya siden, og konflikt dem imellom har vedvart. Etter første verdenskrig tok Storbritannia kontroll over Kypros.
Da Kypros ble en selvstendig republikk i 1960, ble makten delt mellom den gresk- og den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. Det rådet imidlertid stor misnøye blant gresk-kypriotene over at Kypros ikke ble en del av Hellas. Misnøyen førte til et gresk-kypriotisk kupp i 1974, med støtte fra Hellas. Kuppet førte til at Tyrkia også invaderte landet, og delte øya inn i en gresk-kypriotisk og en tyrkisk-kypriotisk del.
Siden 2004 har Kypros vært medlem av EU. Ettersom den gresk-kypriotiske regjeringen er landets internasjonalt anerkjente styre, og den tyrkisk-kypriotiske delen ikke anerkjenner dette, forblir øyas nordlige del et tyrkisk okkupert EU-territorium.
Økologiske fotavtrykk
2,3
Samfunn og politikk
Kypros er en republikk der presidenten blir valgt gjennom frie demokratiske valg hvert femte år. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten som blir valgt i den gresk-kypriotiske delen av øya er det internasjonalt anerkjente statsoverhodet over hele øya. Den tyrkisk-kypriotiske delen velger også en egen president og regjering, men deres legitimitet og makt blir kun anerkjent av Tyrkia.
Kypriotisk politikk er i stor grad preget av den pågående konflikten mellom den tyrkisk-kypriotiske og den gresk-kypriotiske delen av øya. Fra 2015 til 2017 var det stor fremgang i forhandlingene mellom de to partene. Det var stor tro på at konflikten skulle bli løst, og at den todelte øya skulle bli gjenforent. Forhandlingene brøt imidlertid sammen i 2017, og konflikten har forblitt uløst siden.
Levestandarden i den gresk-kypriotiske delen av øya er generelt sett litt høyere enn i den tyrkisk-kypriotiske delen. Til tross for dette har hele øya en relativt høy levestandard, med et godt utbygd helsevesen, en velfungerende utdanningssektor og god infrastruktur.
Menneskelig utvikling
30 av 186
Økonomi og handel
Den kypriotiske økonomien er delt mellom den tyrkisk-kypriotiske og den gresk-kypriotiske delen av øyen. Etter den globale finanskrisen i 2008 gikk særlig den gresk-kypriotiske økonomien inn i en dyp krise. Landet måtte ta imot store kriselån fra EU, samt å gjennomføre store økonomiske endringer i regi av det internasjonale pengefondet. Siden 2016 har imidlertid den gresk-kypriotiske økonomien hatt en fremgang. Den tyrkisk-kypriotiske økonomien er i stor grad avhengig av bistand fra Tyrkia.
Den viktigste industrien på Kypros er turistnæringen. Både i den tyrkisk-kypriotiske og den gresk-kypriotiske delen sysselsetter denne industrien flest folk, og står for størstedelen av den samlede inntekten. Jordbruk er også en viktig industri for landet. Sitrusfrukt, bygg, hvete, oliven og vin er landets viktigste eksportvarer.
Frem til finanskrisen i 2008 tjente Kypros store penger på sin finansnæring og sine lave skatter. Mange kypriotiske selskaper fungerte som «hvitvaskingsselskaper» (selskaper som utgir seg for å tjene penger på en lovlig virksomhet mens de egentlig tjener penger på ulovlig vis). På denne måten tjente landet mye på at utenlandske diktatorer, og andre kriminelle med ulovlig opptjente penger, kunne skjule sin ulovlige virksomhet ved å investere pengene sine på Kypros.
Kart
Statistikk
Statistikk for Kypros på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
1 207 359
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,3
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
2
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
41 254
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,6
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
5,26
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,6
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,9
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,086
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
