Liechtenstein
Liechtenstein er et fyrstedømme i Sentral-Europa. Landet grenser til Sveits i vest og sør og Østerrike i øst og nord. Visste du at Liechtenstein er blant landene med høyeste bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger? Her finner du alt du bør vite om Liechtenstein.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Vaduz
-
Etniske grupper
- Liechtensteinere 65.8%, sveitsere 9.6%, østerrikere 5.9%, tyskere 4.4%, italienere 3.1%, andre 11.2% (2019)
-
Språk
- Tysk 91,5% (offisielt) (alemannisk dialekt er mest vanlig), italiensk 1,5%, tyrkisk 1,3%, portugisisk 1,1%, andre 4,6% (2015)
-
Religion
- Katolikker 73.4% (offisielt), protestanter 6.3%, muslimer 5.9%, kristen ortodoks 1.3%, evangelisk-lutherske 1.2%, andre protestanter 0.7%, andre kristne 0.3%, andre 0.8%, ingen 7%, uspesifisert 3.3% (2015)
-
Innbyggertall
- 38 254 (2021)
-
Styreform
- Fyrstedømme
-
Areal
- 160 km2
-
Myntenhet
- Sveitserfranc
-
Nasjonaldag
- 15. august
-
Andre landsider
Geografi
Liechtenstein ligger inneklemt mellom Østerrike og Sveits, og er et av Europas minste land. Landet er ca. 25 km langt og 10 km bredt. Det består av en flat slette på østsiden av elven Rhinens øvre løp, og den vestlige delen av de rätiske alper. Den 6 km brede sletta ligger ca. 450 m.o.h. Den var tidligere sumpland, men ble drenert og lagt ut til dyrkbar mark på 1800-tallet. Fjellene, som består av kalkstein, når en høyde på 2599 m.o.h.
Til tross for den alpine beliggenheten er klimaet mildt. Dette på grunn av dominerende vinder som blåser fra sør. Fønvinder gir en sen høst og tidlig vår. Gjennomsnittlig er temperaturen rundt frysepunktet om vinteren og på 17 grader om sommeren. I de høyere terrengene er temperaturen noe lavere, med snøvær om vinteren.
Historie
I oldtiden var området som i dag er Liechtenstein en del av den romerske provinsen Rhaetia. Under folkevandringstiden på 400-tallet bosatte germanske alemannere seg i området, som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket. Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet i 1719, etter at den østerrikske fyrstefamilien Liechtenstein kjøpte og slo sammen to grevskap. Etter okkupasjon av franske og russiske styrker under Napoleonskrigen, ble landet selvstendig i 1806 og ble med i det tyske forbund. I 1866 ble forbundet oppløst og landet fikk full selvstendighet.
Fram til slutten av første verdenskrig var landet nært knyttet til Østerrike. Senere ble Sveits nærmeste samarbeidspartner. Liechtenstein var nøytrale under andre verdenskrig. I etterkrigstiden utviklet landet seg fra å være en jordbruksnasjon til et rikt industriland, og et viktig finanssentrum.
Tidlig på 2000-tallet oppstod en politisk konflikt mellom fyrst Hans-Adam (landets statsoverhode) og regjeringen. Konflikten gikk ut på hvilken makt fyrsten skulle inneha. Etter en folkeavstemning ble fyrstens politiske makt styrket i 2003, noe som fikk stor internasjonal kritikk.
Samfunn og politikk
Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki med fyrste som statsoverhode. Makten har gått i arv fra far til sønn i flere hundre år. Parlamentet vedtar lover, og landet har innslag av direkte demokrati. Innbyggerne kan legge fram lovforslag og be om folkeavstemning om saker parlamentet har vedtatt. Samtidig er landet det eneste monarkiet i Europa der mesteparten av makten ligger hos regenten.
Fyrsten bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen, utpeker dommere og kan legge ned veto mot lovforslag. Senest i 2012 var det en egen folkeavstemning for at fyrsten beholder sin vetorett mot folkeavstemninger. Mange mener at fyrsten garanterer stabilitet i landet. To partier veksler mellom å være største, og de danner normalt regjering. Begge er konservative.
Liechtenstein er et relativt konservativt land. Kvinner fikk først stemmerett i 1984, og abort er fremdeles kriminalisert. Dersom en abort finner sted kan både kvinnen og legen idømmes fengselsstraff. I 2016 ble diskriminering på bakgrunn av seksuell legning straffbart.
Menneskelig utvikling
15 av 188
Økonomi og handel
Liechtenstein er et av de rikeste landene i verden med en av de høyeste levestandardene. Per innbygger har landet det høyeste bruttonasjonalproduktet (BNP) i verden. I løpet av etterkrigstiden har landet gått fra å være en jordbruksnasjon til et høyindustrialisert samfunn. Økonomien er nært knyttet til Sveits. De to landene har lenge hatt en tollunion. Statens inntekter er høyere enn utgiftene, og arbeidsledigheten er lav. Gunstige skatteregler er en av årsakene til landets økonomiske vekst.
Utenlandske firmaer, som av skattemessige grunner er registrert i Liechtenstein, utgjør en viktig inntektskilde. Landets banker er kjente for diskresjon og hemmelighold. Dette har ført til at kriminelle driver hvitvasking av penger via bankkontoer i landet. Andre vestlige land har krevd at Liechtenstein strammer inn kontrollen med bankene, og opphever det strenge hemmeligholdet. Etter trusler om sanksjoner fra OECD (organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) ble dette skjerpet, og i 2009 ble Liechtenstein fjernet fra svartelisten over ikke samarbeidsvillige land.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Liechtenstein på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
39 584
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,86
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.