[[suggestion]]
Litauen
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Vilnius

Etniske grupper

Litauere 84,1%, polakker 6,6%, russere 5,8%, hviterussere 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)

Språk

Litauisk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4% (2011)

Religion

Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4.1%, andre 2,4 %, ingen 6,1%, uspesifisert 10,1% (2011)

Innbyggertall

2 876 475 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

65 300 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

29 862 PPP$

Nasjonaldag

16. februar

Andre landsider

Geografi

Litauen består av lavland og sletteland gjennomskåret av brede elvedaler. Mesteparten av landet ligger under 100 moh. Landets høyeste punkt er Aukštasis kalnas på 295 moh. Kysten i vest er en eneste lang sandstrand, mens den sørlige delen av landet består av høydedrag og mange innsjøer. Litauen har et moderat innlandsklima. Langs kysten kommer det mye nedbør og temperaturen varierer mindre enn i de østlige delene av landet. Innlandet har kalde vintre og varme somre.

De største miljøutfordringene i Litauen er forurensning av jorden og grunnvannet. Særlig petroleumsprodukter og lekkasjer av kjemikalier rundt landets militærbaser er årsaker til miljøutfordringene.

Historie

Mennesker bosatt i Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid, og med Skandinavia i vikingtiden. Litauen ble en samlet stat på 1200-tallet. På 1300-tallet var landet en europeisk stormakt som strakte seg helt fra Østersjøen til Svartehavet. Litauen var et av de siste landene i Europa til å bli kristne, dette skjedde etter de gikk inn i en union med Polen i 1386.

På 1700-tallet falt mesteparten av stor-Litauen under russisk kontroll. En liten del av landet mot Østersjøen falt under Prøyssisk (tysk) kontroll. Frem til første verdenskrig vokste det frem en nasjonalistisk bevegelse blant den etnisk litauiske befolkningen, og etter krigens slutt i 1919 ble republikken Litauen opprettet rundt Østersjøens bredder. Etter andre verdenskrig ble landet okkupert av Sovjetunionen. Motstanden mot det sovjetiske styret var stort, og flere hundre tusen litauere ble fengslet, torturert og deportert til andre deler av Sovjetunionen. Litauen oppnådde selvstendighet i 1991. Siden selvstendigheten har Litauen vært preget av flere politiske konflikter og skandaler. Landet har imidlertid stått samlet om å styrke sitt samarbeid med USA og Vest-Europa, og å kritisere Russland og russisk militærmakt i regionen.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 3

3,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Litauen ville vi trenge 3,4 jordkloder.

Samfunn og politikk

Litauen er en republikk der makten er delt mellom en president og en regjering. Presidenten velges i direktevalg for fem år av gangen. Regjeringen må bli godkjent av nasjonalforsamlingen som blir valgt for 4 år av gangen. Presidenten har mye makt over landets utenrikspolitikk, mens regjeringen har mer makt over innenriksspørsmål. Litauens politikk er preget av mye ustabilitet, korrupsjon og konflikter. Mellom hvert valg blir det dannet mange nye partier.

De har vært medlem av NATO og EU siden 2004, og har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 2007.

Litauen har en aldrende befolkning, samtidig som utvandring av unge er en stor utfordring. Det statlige helsevesenet er derfor under stort press, da landet tjener mindre penger på skatter samtidig som befolkningen som trenger omsorg øker. Kvinnediskriminering er forbudt ved lov, men forekommer regelmessig både i hjemmet og på arbeidsplasser. Undervisning om bi- og homoseksualitet har vært forbudt siden 2017.

Menneskelig utvikling

17

33 av 186

Litauen er nummer 33 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Litauen er et av landene i EU med størst økonomisk ulikhet mellom fattige og rike. Over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble landets økonomi hardt rammet. Arbeidsledigheten økte kraftig, og en stor del av befolkningen mistet sparepengene og pensjonen sin. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft på grunn av den store utvandringen til andre EU-land. Siden 1990 har over 10 prosent av befolkningen reist fra landet.

Den viktigste næringen i Litauen er tjenestesektoren. Denne næringen sysselsetter flest folk, og utgjør størstedelen av landets bruttonasjonalprodukt. Andre viktige næringer er jordbruk og industri. Landets viktigste eksportvarer er tekstiler, kjemiske produkter og brennstoff. De viktigste importvarene er olje- og gassprodukter, maskiner og kjemikalier.

Litauen har deltatt i eurosamarbeidet siden 2015, og økonomien har hatt en stor fremgang i de senere årene. Landets statsbudsjett er likevel avhengig av EU-midler.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Litauen på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

2 722 289

mennesker i Litauen

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Litauen

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4

4

barn dør per 1000 levendefødte i Litauen

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

8

29 862

BNP per innbygger i PPP-dollar i Litauen

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Litauen

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 3

4,38

tonn CO2-utslipp per person i Litauen

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 3

9,3

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Litauen

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 personer har tilgang til rent vann i Litauen

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Litauen

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Litauen

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,124

GII-indeksen i Litauen

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Litauen

Abonner på nyhetsbrev: