Litauen
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Vilnius
-
Etniske grupper
- Litauere 84,1%, polakker 6,6%, russere 5,8%, hviterussere 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)
-
Språk
- Litauisk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4% (2011)
-
Religion
- Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4.1%, andre 2,4 %, ingen 6,1%, uspesifisert 10,1% (2011)
-
Innbyggertall
- 2 876 475 (2018)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 65 300 km2
-
Myntenhet
- Euro
-
BNI pr innbygger
- 40 016 PPP$
-
Nasjonaldag
- 16. februar
-
Andre landsider
Geografi
Litauen består av lavland og sletteland gjennomskåret av brede elvedaler. Mesteparten av landet ligger under 100 moh. Landets høyeste punkt er Aukštasis kalnas på 295 moh. Kysten i vest er en eneste lang sandstrand, mens den sørlige delen av landet består av høydedrag og mange innsjøer. Litauen har et moderat innlandsklima. Langs kysten kommer det mye nedbør og temperaturen varierer mindre enn i de østlige delene av landet. Innlandet har kalde vintre og varme somre.
De største miljøutfordringene i Litauen er forurensning av jorden og grunnvannet. Særlig petroleumsprodukter og lekkasjer av kjemikalier rundt landets militærbaser er årsaker til miljøutfordringene.
Historie
Mennesker bosatt i Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid, og med Skandinavia i vikingtiden. Litauen ble en samlet stat på 1200-tallet. På 1300-tallet var landet en europeisk stormakt som strakte seg helt fra Østersjøen til Svartehavet. Litauen var et av de siste landene i Europa til å bli kristne, dette skjedde etter de gikk inn i en union med Polen i 1386.
På 1700-tallet falt mesteparten av stor-Litauen under russisk kontroll. En liten del av landet mot Østersjøen falt under Prøyssisk (tysk) kontroll. Frem til første verdenskrig vokste det frem en nasjonalistisk bevegelse blant den etnisk litauiske befolkningen, og etter krigens slutt i 1919 ble republikken Litauen opprettet rundt Østersjøens bredder. Etter andre verdenskrig ble landet okkupert av Sovjetunionen. Motstanden mot det sovjetiske styret var stort, og flere hundre tusen litauere ble fengslet, torturert og deportert til andre deler av Sovjetunionen. Litauen oppnådde selvstendighet i 1991. Siden selvstendigheten har Litauen vært preget av flere politiske konflikter og skandaler. Landet har imidlertid stått samlet om å styrke sitt samarbeid med USA og Vest-Europa, og å kritisere Russland og russisk militærmakt i regionen.
Økologiske fotavtrykk
3,4
Samfunn og politikk
Litauen er en republikk der makten er delt mellom en president og en regjering. Presidenten velges i direktevalg for fem år av gangen. Regjeringen må bli godkjent av nasjonalforsamlingen som blir valgt for 4 år av gangen. Presidenten har mye makt over landets utenrikspolitikk, mens regjeringen har mer makt over innenriksspørsmål. Litauens politikk er preget av mye ustabilitet, korrupsjon og konflikter. Mellom hvert valg blir det dannet mange nye partier.
De har vært medlem av NATO og EU siden 2004, og har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 2007.
Litauen har en aldrende befolkning, samtidig som utvandring av unge er en stor utfordring. Det statlige helsevesenet er derfor under stort press, da landet tjener mindre penger på skatter samtidig som befolkningen som trenger omsorg øker. Kvinnediskriminering er forbudt ved lov, men forekommer regelmessig både i hjemmet og på arbeidsplasser. Undervisning om bi- og homoseksualitet har vært forbudt siden 2017.
Menneskelig utvikling
33 av 186
Økonomi og handel
Litauen er et av landene i EU med størst økonomisk ulikhet mellom fattige og rike. Over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble landets økonomi hardt rammet. Arbeidsledigheten økte kraftig, og en stor del av befolkningen mistet sparepengene og pensjonen sin. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft på grunn av den store utvandringen til andre EU-land. Siden 1990 har over 10 prosent av befolkningen reist fra landet.
Den viktigste næringen i Litauen er tjenestesektoren. Denne næringen sysselsetter flest folk, og utgjør størstedelen av landets bruttonasjonalprodukt. Andre viktige næringer er jordbruk og industri. Landets viktigste eksportvarer er tekstiler, kjemiske produkter og brennstoff. De viktigste importvarene er olje- og gassprodukter, maskiner og kjemikalier.
Litauen har deltatt i eurosamarbeidet siden 2015, og økonomien har hatt en stor fremgang i de senere årene. Landets statsbudsjett er likevel avhengig av EU-midler.
Kart
Statistikk
Statistikk for Litauen på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
2 722 289
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
4
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
40 016
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,38
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,3
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,8
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,124
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
