[[suggestion]]
Litauen
 
Litauens flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Vilnius

Etniske grupper

Litauere 84,1%, polakker 6,6%, russere 5,8%, hviterussere 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)

Språk

Litauisk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4% (2011)

Religion

Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4.1%, andre 2,4 %, ingen 6,1%, uspesifisert 10,1% (2011)

Innbyggertall

2 689 862 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

65 286 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

38 881 PPP$

Nasjonaldag

16. februar

Andre landsider

Geografi

Litauen er det sørligste og største av de tre baltiske landene. Landskapet består av lavland og sletteland gjennomskåret av brede elvedaler. Mesteparten ligger under 100 m.o.h. Landets høyeste punkt er Aukštasis kalnas på 295 moh. Kysten i vest er en eneste lang sandstrand, mens den sørlige delen av landet består av høydedrag og mange innsjøer.

Litauen har et moderat innlandsklima. Langs kysten kommer det mye nedbør og temperaturen varierer mindre enn i de østlige delene av landet. Innlandet har kalde vintre og varme somre. De største miljøutfordringene i Litauen er forurensning av jorden og grunnvannet. Særlig petroleumsprodukter og lekkasjer av kjemikalier rundt landets militærbaser er årsaker til miljøutfordringene.

Historie

For rundt 4000 år siden bosatte baltiske stammer seg rundt det sørøstlige Østersjøen. Mennesker bosatt i Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid, og med Skandinavia i vikingtiden. Litauen ble en samlet stat på 1200-tallet. På 1300-tallet var landet en europeisk stormakt som strakte seg helt fra Østersjøen til Svartehavet. Litauen var et av de siste landene i Europa til å bli kristne, dette skjedde etter de gikk inn i en union med Polen i 1386.

På 1700-tallet falt mesteparten av stor-Litauen under russisk kontroll. En liten del av landet mot Østersjøen falt under Prøyssisk (tysk) kontroll. Frem til første verdenskrig vokste det frem en nasjonalistisk bevegelse blant den etnisk litauiske befolkningen, og etter krigens slutt i 1919 ble republikken Litauen opprettet. Etter andre verdenskrig ble landet okkupert av Sovjetunionen. Motstanden mot det sovjetiske styret var stort, og flere hundre tusen litauere ble fengslet, torturert og deportert til andre deler av Sovjetunionen. Litauen oppnådde selvstendighet i 1991. Siden selvstendigheten har Litauen vært preget av politiske konflikter og skandaler. Landet har likevel stått samlet om å styrke sitt samarbeid med USA og Vest-Europa, og å kritisere Russland.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4

3,5

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Litauen ville vi trenge 3,5 jordkloder.

Samfunn og politikk

Litauen er en republikk der presidenten og regjeringen deler makten. Mens presidenten har mye makt over landets utenrikspolitikk, har regjeringen mer makt over innenriksspørsmål. Med uavhengige institusjoner og frie valg, står demokratiet i Litauen sterkt. Likevel preges politikken av korrupsjon og konflikt.

Siden Sovjetunionens fall i 1991, har Litauen knyttet seg nærmere Vesten. I 2004 fikk landet medlemskap i både EU og NATO. Forholdet til Russland har lenge vært problematisk, men har forverret seg siden 2014, da russerne annekterte Krim -halvøya i Ukraina.

En aldrende befolkning og utvandring av unge er en store utfordringer for Litauen. Det statlige helsevesenet er derfor under stort press, da landet tjener mindre penger på skatter samtidig som befolkningen med omsorgsbehov øker.

Ytringsfriheten er beskyttet i grunnloven, og journalister kan kritisere regjeringen uten straff. Kvinnediskriminering er forbudt, men forekommer både i hjemmet og på arbeidsplasser. Selv om diskriminering av homoseksuelle er forbudt, er ekteskap kun lovlig mellom en mann og en kvinne.

Menneskelig utvikling

17

33 av 188

Litauen er nummer 33 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Litauen er et av landene i EU med størst økonomisk ulikhet mellom fattige og rike. Over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet hadde en sterkt voksende økonomi på 2000-tallet fram til den globale finanskrisen i 2008. Da ble landets økonomi hardt rammet. Arbeidsledigheten økte kraftig, og en stor del av befolkningen mistet sparepengene og pensjonen sin. 

Litauen tok euro som valuta i 2015, og økonomien har hatt en stor fremgang i de senere årene. Likevel utgjør EU-midler en viktig del av statsbudsjettet. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft på grunn av den store utvandringen til andre EU-land. Siden 1990 har over en halv million av befolkningen reist fra landet.

Den viktigste næringen i Litauen er tjenestesektoren. Denne næringen sysselsetter flest folk, og utgjør størstedelen av landets bruttonasjonalprodukt. Andre viktige næringer er jordbruk og industri. Landets viktigste eksportvarer er tekstiler, kjemiske produkter og brennstoff. De viktigste importvarene er olje- og gassprodukter, maskiner og kjemikalier.

Kilder

Store Norske Leksikon, Wikipedia, CIA World Factbook, Landguiden, European Migration Network.

Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Litauen på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

2 689 862

mennesker i Litauen

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Litauen

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3

3

barn dør per 1000 levendefødte i Litauen

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

10

38 881

BNP per innbygger i PPP-dollar i Litauen

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Litauen

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 0

4,14

tonn CO2-utslipp per person i Litauen

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 0

9,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Litauen

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 5

9,5

av 10 personer har tilgang til rent vann i Litauen

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Litauen

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Litauen

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,124

GII-indeksen i Litauen

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

8 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,8

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Litauen

Abonner på nyhetsbrev: