Maldivene
Maldivene består av nesten 1 200 koralløyer i Det indiske hav. Rundt 80 prosent av landarealet ligger under en meter over havet, noe som kan føre til at hele landet forsvinner dersom havet stiger.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Malé
-
Etniske grupper
- En homogen blanding av singalesiske, dravidiske, arabiske, sør-asiatiske og afrikanske folk
-
Språk
- Maldivisk dhiveli (offisielt), engelsk
-
Religion
- Sunni-muslimer
-
Innbyggertall
- 543 620 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 300 km2
-
Myntenhet
- Maldivisk rufiyah
-
BNI pr innbygger
- 18 232 PPP$
-
Nasjonaldag
- 26. juli
-
Andre landsider
Geografi
Maldivene er en øygruppe i Det indiske hav som består av 26 koralløyer (atoller) og rundt 1190 småøyer. Landets høyeste punkt er bare 2,4 m.o.h., som er det laveste blant alle verdens land. Naturen er preget av hvite sandstrender og tropiske palmeskoger. På noen av de større øyene er det små områder med regnskog. Klimaet er tropisk varmt og fuktig året rundt. Fra mai til august bringer en sørvestlig monsun med seg en regnperiode, og fra desember til mars fører en nordøstlig monsun med seg varm og tørr luft over øyene.
Den største klimarelaterte utfordringen for Maldivene er havstigning. Med en gjennomsnittshøyde på bare 1,5 m.o.h. vil hele landet forsvinne dersom havstigningen fortsetter. Tropiske stormer, som regelmessig oppstår i regionen, kan også få katastrofale følger for landet. Livet i havet rundt øyene er sterkt truet som følge av menneskelig aktivitet, noe som også direkte truer livet på land. Spesielt er korallrevene rundt øyene truet av korallgruver etablert av smykkeindustrien, sandoppmudring og forurensning. Undervannsrevene fungerer som naturlige barrierer mot bølger og undervannsstrømmer. Dersom revene forsvinner vil øyene erodere raskere og risikere å bli vasket ut i havet.
Historie
De første innbyggerne på Maldivene kom sannsynligvis fra Sør-India og Sri Lanka rundt 1000 f.v.t. De nåværende innbyggerne er hovedsakelig etterkommere av østafrikanske og arabiske sjøfarere, som etablerte seg på øyene rundt 1100-tallet. Gjennom århundrene har øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Den arabiske halvøy og Det indiske hav. Den opprinnelig buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam på 1100-tallet, og øyene ble et muslimsk sultanat. Portugisere kontrollerte øyene på midten av 1500-tallet, før de europeiske kolonistene ble beseiret av krigsherren Muhammad Thakurufar Al-Azam. Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til 1965.
Maldivene oppnådde selvstendighet fra Storbritannia i 1965. Tre år senere ble styresettet endret til republikk, og landet fikk sitt nåværende navn. Siden selvstendigheten har Maldivene vært preget av undertrykkende diktaturregimer. I 2004 innledet den daværende presidenten flere politiske reformer, etter å ha stoppet flere kuppforsøk og opprør. Politiske partier var forbudt i Maldivene frem til 2005, før langvarige diskusjoner i parlamentet førte til det første frie demokratiske flerpartivalget i 2008.
Den 26. desember 2004 ble Maldivene rammet av en enorm flodbølge (tsunami), som var forårsaket av et kraftig jordskjelv i Det indiske hav. Nesten hele øygruppen havnet midlertidig under havoverflaten, men konsekvensene var mindre alvorlige enn andre steder på grunn av at korallrevene rundt øyene bremset for bølgene.
Økologiske fotavtrykk
0,0
Samfunn og politikk
Maldivene er en republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten godkjennes i allmenne valg etter å ha blitt nominert av parlamentet (lovgivende makt). Parlamentet velges direkte av folket for fem år av gangen. Siden 2008 har politikken vært preget av demokratiske reformer, men landet har likevel store demokratiske mangler. Politisk opposisjon og medier blir kontrollert, og ytringsfriheten er begrenset. Klimaendringenes innvirkning på øygruppen har vært et viktig politisk tema de siste årene.
Siden 1970-tallet har levestandarden i Maldivene økt betraktelig. Helsevesenet har blitt kraftig forbedret. Store investeringer har bidratt til at de fleste har tilgang på rent ferskvann. Det maldiviske samfunnet er sterkt påvirket av statsreligionen islam. Kvinners stilling i samfunnet er svak på grunn av undertrykkende religiøse lover. Tradisjonelt sett har likevel maldiviske kvinner en sterkere posisjon enn mange kvinner i resten av Sør-Asia. Nesten alle kvinner har utdannelse og får delta i arbeidslivet.
Menneskelig utvikling
94 av 188
Økonomi og handel
Maldivene har hatt en kraftig økonomisk vekst siden 1970-tallet. Dette til tross for at befolkningen er liten, og avstanden mellom øyene er stor. Økonomien er basert på turisme og fiske, og den viktigste eksportvaren er tunfisk. Maldivene er i stor grad avhengig av import av mat, ettersom landet har lite dyrkbar jord. I tillegg importerer øyriket alt av drivstoff og olje fra utlandet. Dette bidrar til et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Maldivene ønsker å bli mindre avhengig av import av olje, også på grunn av klimaendringene, og jobber for å bli verdens første CO2-nøytrale land. Av denne grunn satser de stort på å utvikle sol-, bølge-, og vindkraft.
Turisme er Maldivenes viktigste industri, og det er ventet at denne industrien vil vokse mye i årene som kommer. Landet er imidlertid sårbart for svingninger i verdensøkonomien, ettersom turistindustrien er påvirket av økonomien til turistene som kommer. Dette ble tydelig etter den internasjonale finanskrisen i 2008, og koronapandemien fra 2020, da det førte til en kraftig nedgang i antallet tilreisende turister.
Kart
Statistikk
Statistikk for Maldivene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
543 620
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
18 232
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,97
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,8
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,369
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
