Maldivene
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Malé
-
Etniske grupper
- En homogen blanding av singalesiske, dravidiske, arabiske, sør-asiatiske og afrikanske folk
-
Språk
- Maldivisk dhiveli (offisielt), engelsk
-
Religion
- Sunni-muslimer
-
Innbyggertall
- 444 259 (2018)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 300 km2
-
Myntenhet
- Maldivisk rufiyah
-
BNI pr innbygger
- 20 395 PPP$
-
Nasjonaldag
- 26. juli
-
Andre landsider
Geografi
Maldivene er en øygruppe i det indiske hav. Landets høyeste punkt er bare 2,4 moh. det laveste blant alle verdens land. Øygruppen består av 26 atoller, og omfatter rundt 1190 småøyer. Naturen er preget av hvite sandstrender og tropiske palmeskoger. På noen av de større øyene er det små områder med regnskog. Klimaet er tropisk varmt og fuktig. Fra mai til august bringer en sørvestlig monsun med seg en regnperiode. Fra desember til mars fører en nordøstlig monsun med seg varm og tørr luft over øyene.
Den største miljøutfordringen for Maldivene er havstigning. Med en gjennomsnittshøyde på bare 1,5 moh. vil hele landet forsvinne dersom havstigningen fortsetter. Tropiske stormer, som regelmessig oppstår i regionen, kan også få katastrofale følger for landet. Livet i havet rundt øyene er sterkt truet som følge av menneskelig aktivitet, noe som direkte også truer livet på land. Spesielt er korallrevene rundt øyene truet av korallgruver etablert av smykkeindustrien, sandoppmudring og forurensning. Undervannsrevene fungerer som naturlige barrierer mot bølger og undervannsstrømmer. Dersom revene forsvinner vil øyene erodere raskere, og risikere å bli vasket ut i havet.
Historie
De første innbyggerne på Maldivene kom sannsynligvis fra Sør-India og Sri Lanka rundt 1000 fvt. De nåværende innbyggerne er hovedsakelig etterkommere av østafrikanske og arabiske sjøfarere som etablerte seg på øyene rundt 1100-tallet. Gjennom århundrene har øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Arabia og det indiske hav. Den opprinnelig buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam på 1100-tallet, og øyene ble et muslimsk sultanat. Portugisere kontrollerte øyene mellom 1558 til 1573, før de europeiske kolonistene ble beseiret av krigsherren Muhammad Thakurufar Al-Azam. Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til 1965.
Maldivene oppnådde selvstendighet fra Storbritannia i 1965. Tre år senere ble styresettet endret til republikk, og landet fikk sitt nåværende navn. Siden selvstendigheten har Maldivene vært preget av undertrykkende diktaturregimer. I 2004 innledet den daværende presidenten flere politiske reformer, etter å ha stoppet flere kuppforsøk og opprør. Politiske partier var forbudt i Maldivene frem til 2005. Som følge av langvarige diskusjoner i parlamentet ble det første frie demokratiske flerpartivalget avholdt i 2008.
Økologiske fotavtrykk
0,0
Samfunn og politikk
Presidenten, som er statsoverhode, godkjennes i allmenne valg etter å ha blitt nominert av parlamentet. Parlamentet velges direkte av folket for fem år av gangen. Siden 2008 har politikken vært preget av demokratiske reformer, og spørsmål om klimaendringenes innvirkning på øygruppen.
Siden 1970-tallet har levestandarden i Maldivene økt betraktelig. Helsevesenet har blitt kraftig forbedret, og store investeringer har bidratt til at de fleste har tilgang på rent ferskvann. Det maldiviske samfunnet er sterkt påvirket av statsreligionen Islam. Kvinners stilling i samfunnet er svak på grunn av undertrykkende religiøse lover. Til tross for dette, har kvinner tradisjonelt ikke måtte bære ansiktsdekkende plagg. Nesten alle kvinner har også fått utdannelse og får delta i arbeidslivet.
Menneskelig utvikling
103 av 186
Økonomi og handel
Maldivene har hatt en kraftig økonomisk vekst siden 1970-tallet. Dette til tross for at befolkningen er liten, og avstanden mellom øyene er stor. Økonomien er basert på turisme og fiske. Fiske er mer utbredt enn landbruk fordi jorden ikke egner seg til matproduksjon. Den viktigste eksportvaren er tunfisk. Maldivene i stor grad avhengig av import av mat, ettersom landet har lite dyrkbar jord. I tillegg importerer øyriket alt av drivstoff og olje. Dette bidrar til et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). For å bli mindre avhengig av import av olje og diesel fra utlandet håper Maldivene å bli verdens første CO2-nøytrale land. Av denne grunn satser de stort på å utvikle sol-, bølge-, og vindkraft.
Turisme er Maldivenes viktigste industri. Det er også ventet at denne industrien vil vokse mye i årene som kommer. Landet er sårbart for svingninger i verdensøkonomien, ettersom turistindustrien er påvirket av økonomien til turistene som kommer. Dette ble tydelig etter den internasjonale finanskrisen i 2007, da det var en kraftig nedgang i antallet tilreisende turister.
Kart
Statistikk
Statistikk for Maldivene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
540 544
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
8
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
20 395
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
1,0
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,04
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,8
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,367
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
