Mali
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bamako
-
Etniske grupper
- Bambara 33.3%, fulani 13.3%, sarakole 9.8%, senufo 9.6%, malinke 8.8%, dogon 8.7%, sonrai 5.9%, bobo 2.1%, tuareg 1.7%, andre maliere 6%, andre 0.7% (2018)
-
Språk
- Fransk (offisielt). Bambara 46,3%, Peuhl/Foulfoulbe 9,4%, Dogon 7,2%, Maraka/Soninke 6,4%, Malinke 5,6%, Sonrhai/Djerma 5,6%, Minianka 4,3%, Tamacheq 3,5%, Senoufo 2,6%, Bobo 2,1%, uspesifisert/andre 7% (2009)
-
Religion
- Muslimer 93,9%, kristne 2,8%, animister 0,7%, ingen/uspesifisert 2,5% (2018)
-
Innbyggertall
- 20 855 724 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 1 240 190 km²
-
Myntenhet
- Malisiske CFA franc
-
BNI pr innbygger
- 2 348 PPP$
-
Nasjonaldag
- 22.september
-
Andre landsider
Geografi
Kart over Mali. Ill: FN-sambandet
Malis natur består for det meste av ørken eller halvørken. Det nordlige Mali ligger i Saharaørkenen. Sør for ørkenen ligger området Sahel, med ufruktbare beitemarker. Sahels slettelandskap deler landet på midten.
Vannet fra elvene Niger og Senegal bidrar til at det sørvestlige Mali har fruktbar matjord, og her bor mesteparten av befolkningen. Lengst i sør finnes et lite område med tropisk regnskog. Klimaet er varmt og tørt, men fra ørkenen og sørover synker temperaturene noe, og nedbørsmengden øker. Lengst i sør er det regntid fra juni til oktober.
Malis største miljøproblem er tørke. Ørkenspredning fører til jorderosjon, og til at skoger og beiteområder blir mindre. Fra og med 1960-tallet har landet regelmessig blitt utsatt for lange tørkeperioder. Disse har i stor grad rammet husdyrholdet og til en viss grad jordbruket. Spesielt har tørken vært svært ødeleggende for landets nomadiske folkegrupper, blant dem tuaregene. Det er også utbredt mangel på rent drikkevann, og vannforurensningen øker i hele landet.
Historie
Området som i dag er Mali, var lenge et kultur- og handelssentrum i nordvest-Afrika. Flere statsdannelser begynte å ta form rundt elven Niger for over 2000 år siden. Mellom 600 evt. og slutten av 1500-tallet var området styrt av tre mektige kongeriker. Blant disse var Mali-riket, som var et av verdens største riker på 1300-tallet. I 1591 ble landet invadert av muslimske styrker fra Marokko. Dette ble starten på en periode med mye uro, og med kamper mellom muslimske og ikke-muslimske afrikanske folkeslag. På slutten av 1800-tallet ble landet en fransk koloni, under navnet Fransk Sudan. En frigjøringsbevegelse vokste fram etter andre verdenskrigen, og i 1960 fikk Mali sin selvstendighet.
I 1968 tok en gruppe unge offiserer makten gjennom et statskupp. De satte inn Moussa Traoré som diktator. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofer, og kravene om demokrati og flerpartisystem vokste. Samtidig begynte folkegruppen tuaregene i nord å kreve selvstyre. Traoré ble avsatt etter et opprør i 1991. En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 1992, og flerpartisystem og demokrati ble innført.
Mali har siden 2012 vært preget av krig og konflikt, med FN og andre internasjonale militærstyrker til stedet. Konflikten har inkludert flere statskupp og mislykkede fredsavtaler.
Du kan lese mer om statskuppet og konflikten i dagens Mali på vår konfliktprofil
Økologiske fotavtrykk
0,8
Samfunn og politikk
Mali er ifølge grunnloven en sekulær republikk der presidenten er statsoverhodet. Han/hun sitter med betydelig utøvende makt og utpeker statsministeren som leder av regjeringen. Grunnloven garanterer grunnleggende menneskerettigheter og maktfordelingen mellom utøvende-, lovgivende- og dømmende makt. Mali har et flerpartisystem, men ifølge grunnloven er det ikke tillatt å danne partier basert på etniske eller religiøse grupperinger. De fleste partiene formes rundt en sterk leder, og ideologi har stor betydning i politikken.
Urolighetene som har preget Mali siden 2012, har gått utover menneskerettighetene, som tidligere har stått sterkt i landet. Pågående konflikter med blant andre tuareg-separatister og islamistiske terrorister, har ført til overgrep mot sivilbefolkningen. Landet styres nå av en regjering som kom til makten gjennom militærkupp i 2020 og 2021. De oppfattes som en overgangsregjering, i påvente av at landet skal få gjennomført et demokratisk valg. Det er uklart når og om et slikt valg blir gjennomført.
Menneskelig utvikling
183 av 188
Økonomi og handel
Mali regnes som ett av verdens fattigste land og er avhengig av internasjonal bistand. Minst to tredjedeler av innbyggerne regnes som fattige. Landet har gjennomført noen vellykkede økonomiske reformer, men utviklingen går sakte. Helsesystemet er dårlig utbygd og folk flest er avhengige av familien for sosial og økonomisk trygghet. Utenlandsk bistand dekker omtrent en tredjedel av statens utgifter og så godt som alle statlige investeringer. Frankrike har lenge vært den største giveren.
Økonomien er basert på jordbruk, som sysselsetter rundt 75 prosent av befolkningen. Siden konflikt brøt ut i 2012 har den økonomiske situasjonen vært usikker. Et stort flertall av Malis befolkning lever av det de produserer selv. Hovedproduktene fra jordbruket er bomull, kveg og korn. De eneste eksportproduktene i landet er bomull, husdyr og gull. Eksportinntektene er svært varierende og utilregnelige, ettersom alle næringene er påvirket av endringer i været og prisene på det internasjonale markedet.
Kart
Statistikk
Statistikk for Mali på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
20 855 724
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
5,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
91
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
2 348
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
1,0
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,29
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
3,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
5
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,671
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
