Mali
Mali ligger nordvest i Afrika. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående konflikten i Mali, kan du lese mer om den her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bamako
-
Befolkning
- Bambara 33.3%, fulani 13.3%, sarakole 9.8%, senufo 9.6%, malinke 8.8%, dogon 8.7%, sonrai 5.9%, bobo 2.1%, tuareg 1.7%, andre maliere 6%, andre 0.7% (2018)
-
Språk
- Fransk (offisielt). Bambara 46,3%, Peuhl/Foulfoulbe 9,4%, Dogon 7,2%, Maraka/Soninke 6,4%, Malinke 5,6%, Sonrhai/Djerma 5,6%, Minianka 4,3%, Tamacheq 3,5%, Senoufo 2,6%, Bobo 2,1%, uspesifisert/andre 7% (2009)
-
Religion
- Muslimer 93,9%, kristne 2,8%, animister 0,7%, ingen/uspesifisert 2,5% (2018)
-
Innbyggertall
- 20 855 724 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 1 240 190 km²
-
Myntenhet
- Malisiske CFA franc
-
BNI pr innbygger
- 2 517 PPP$
-
Nasjonaldag
- 22.september
-
Andre landsider
Geografi
Kart over Mali. Ill: FN-sambandet
Malis natur består for det meste av ørken eller halvørken. Det nordlige Mali ligger i Saharaørkenen. Sør for ørkenen ligger området Sahel, med ufruktbare beitemarker. Sahels slettelandskap deler landet på midten.
Vannet fra elvene Niger og Senegal bidrar til at det sørvestlige Mali har fruktbar matjord, og her bor mesteparten av befolkningen. Lengst i sør finnes et lite område med tropisk regnskog. Klimaet er varmt og tørt, men fra ørkenen og sørover synker temperaturene noe, og nedbørsmengden øker. Lengst i sør er det regntid fra juni til oktober.
Malis største miljøproblem er tørke. Ørkenspredning fører til jorderosjon, og til at skoger og beiteområder blir mindre. Fra og med 1960-tallet har landet regelmessig blitt utsatt for lange tørkeperioder. Disse har i stor grad rammet husdyrholdet og til en viss grad jordbruket. Spesielt har tørken vært svært ødeleggende for landets nomadiske folkegrupper, blant dem tuaregene. Det er også utbredt mangel på rent drikkevann, og vannforurensningen øker i hele landet.
Historie
Området som i dag er Mali, var lenge et kultur- og handelssentrum i nordvest-Afrika. Flere statsdannelser begynte å ta form rundt elven Niger for over 2000 år siden. Mellom 600 evt. og slutten av 1500-tallet var området styrt av tre mektige kongeriker. Blant disse var Mali-riket, som var et av verdens største riker på 1300-tallet. I 1591 ble landet invadert av muslimske styrker fra Marokko. Dette ble starten på en periode med mye uro, og med kamper mellom muslimske og ikke-muslimske afrikanske folkeslag. På slutten av 1800-tallet ble landet en fransk koloni, under navnet Fransk Sudan. En frigjøringsbevegelse vokste fram etter andre verdenskrigen, og i 1960 fikk Mali sin selvstendighet.
I 1968 tok en gruppe unge offiserer makten gjennom et statskupp. De satte inn Moussa Traoré som diktator. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofer, og kravene om demokrati og flerpartisystem vokste. Samtidig begynte folkegruppen tuaregene i nord å kreve selvstyre. Traoré ble avsatt etter et opprør i 1991. En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 1992, og flerpartisystem og demokrati ble innført.
Mali har siden 2012 vært preget av krig og konflikt, med FN og andre internasjonale militærstyrker til stedet. Konflikten har inkludert flere statskupp og mislykkede fredsavtaler.
Økologiske fotavtrykk
0,9
Samfunn og politikk
Mali er ifølge grunnloven en sekulær republikk der presidenten er statsoverhodet. Presidenten sitter med betydelig utøvende makt og utpeker statsministeren som leder av regjeringen. Grunnloven skal beskytte maktfordeling mellom utøvende-, lovgivende- og dømmende makt, i tillegg til å beskytte menneskerettighetene.
Mali har et flerpartisystem, men ifølge grunnloven er det ikke tillatt å danne partier basert på etniske eller religiøse grupperinger. De fleste partiene formes rundt en sterk leder, og ideologi har stor betydning i politikken.
Urolighetene som har preget Mali siden 2012, har gått utover menneskerettighetene, som tidligere har stått sterkt i landet. Pågående konflikter mellom myndighetene og opprørsgrupper har ført til overgrep mot sivilbefolkningen. Landet styres nå av en regjering som kom til makten gjennom militærkupp i 2020 og 2021. De oppfattes som en overgangsregjering, i påvente av at landet skal få gjennomført et demokratisk valg. Det er uklart når og om et slikt valg blir gjennomført.
Menneskelig utvikling
183 av 188
Økonomi og handel
Mali regnes som ett av verdens fattigste land og er avhengig av internasjonal bistand. Minst to tredjedeler av innbyggerne regnes som fattige. Landet har gjennomført noen vellykkede økonomiske reformer, men utviklingen går sakte. Helsesystemet er dårlig utbygd og folk flest er avhengige av familien for sosial og økonomisk trygghet. Utenlandsk bistand dekker omtrent en tredjedel av statens utgifter og så godt som alle statlige investeringer. Frankrike har lenge vært den største giveren.
Økonomien er basert på jordbruk, som sysselsetter rundt 75 prosent av befolkningen. Siden konflikt brøt ut i 2012 har den økonomiske situasjonen vært usikker. Et stort flertall av Malis befolkning lever av det de produserer selv. Hovedproduktene fra jordbruket er bomull, kveg og korn. De eneste eksportproduktene i landet er bomull, husdyr og gull. Eksportinntektene er svært varierende og utilregnelige, ettersom alle næringene er påvirket av endringer i været og prisene på det internasjonale markedet.
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd (Mali-konflikten). Mali er ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men invitert inn som gjest. Avsnittene som følger, er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
Mali har tidligere hatt et relativt vennskapelige forhold til alle de andre medlemmene i Sikkerhetsrådet. Mali har lenge hatt et spesielt nært forhold til Frankrike, noe som har endret seg dramatisk siden militærkuppene i Mali i 2020 og 2021. Da uttrykte de nye makthaverne i Mali en langt mer kritisk tone overfor Frankrikes tilstedeværelse i landet. De nye myndighetene i Mali har i tillegg samarbeidet tett med den russiske leiesoldatorganisasjonen Wagner. I Sikkerhetsrådet har Mali derfor et kritisk forhold til Frankrike, og et vennlig innstilt forhold til Russland.
Mali er generelt opptatt av gode naboforhold og utviklingen av Vest-Afrika. Etter at den regionale organisasjonen ECOWAS innførte sanksjoner mot landet i kjølvannet av militærkuppene, har regimet i Mali forsøkt å forklare og legitimere nødvendigheten av sine handlinger. Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU) støtter sanksjonene fra ECOWAS. I Sikkerhetsrådet er det bare Ghana som er medlem av ECOWAS.
Mali er medlem av både FN, AU og ECOWAS. Landet er også medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). ICC åpnet en sak mot Mali i 2013, på bakgrunn av anklager om krigsforbrytelser som ble begått i 2012. (Dette var før det nye regimet kom til makten i 2020).
Tips
De sittende myndighetene i Mali, som formelt sett er en overgangsregjering, kom til makten gjennom et militært statskupp. Det er sannsynlig at flere land i Sikkerhetsrådet vil benytte møtet til å kritisere Mali for å ta makten på udemokratisk vis. Da vil det være lurt av den maliske delegasjonen å ha et tydelig svar på hvorfor de mener et militærkupp var nødvendig.
Det kalles en overgangsregjering fordi makthaverne skal styre landet i en overgangsperiode, mellom kuppet ble gjennomført og frem til en ny valgt regjering kommer på plass. Myndighetene i Mali har fått mye kritikk for ikke å gjennomføre et nytt valg etter det siste kuppet i 2021. Det resulterte blant annet i at ECOWAS innførte sanksjoner mot landet i februar 2022. Sommeren 2022 inngikk Mali en avtale med ECOWAS om at det skal gjennomføres et valg i februar 2024, noe som gjorde at en del handelssanksjoner mot landet ble hevet. Det er gledelig, ettersom sanksjonene hadde svært negativ påvirkning for handelen mellom landene i Vest-Afrika, og følgelig for befolkingen i Mali.
Mali har helt siden militæret tok over makten ment at gjennomføringen av et nasjonalt valg i landet må utsettes. Hovedargumentet er at det vil være veldig vanskelig å få gjennomført et valg på en fri og rettferdig måte når landet er midt i en væpnet konflikt. Dagens myndigheter vet også at de selv ikke har lov til å stille til neste valg. Et nytt valg vil derfor være det samme som å gi fra seg makten, og det er derfor i deres interesse at det utsettes.
Til tross for avtalen mellom Mali og ECOWAS er det fortsatt en del land som er skeptiske til om myndighetene i Mali faktisk vil gjennomføre et valg i 2024. En av Malis oppgaver på møtet i Sikkerhetsrådet blir derfor å overbevise de andre delegasjonene om at de faktisk planlegger å gjennomføre valget, og at sanksjoner (eller trusler om sanksjoner) ikke er nødvendig. Samtidig kan den maliske delegasjonen gjøre lurt i å unngå flere forpliktelser rundt valget, slik at de ved behov kan utsette det enda mer.
Når det gjelder kritikk for Malis bruk av russiske leiesoldater fra Wagner, vil Mali vektlegge at terrorisme er et akutt problem som krever nye løsninger, og at de – som landets myndigheter – har ansvar for å ivareta landets sikkerhet. Som en suveren stat må også Mali kunne avgjøre selv hvem de ønsker å samarbeide med.
Hvis myndighetene i Mali blir beskyldt for å være involvert i overgrep eller menneskerettighetsbrudd vil de avvise dette. De kan påpeke at det i deler av landet er terrorgrupper som regjerer og står bak overgrep, og si at de selv har iverksatt undersøkelser omkring disse anklagene. Av den grunn ser de ikke behovet for å gi noen andre (FN, andre kommisjoner eller lignende) tilgang til å gjøre den jobben. Mali er opptatt av suverenitet og mener at de internasjonale aktørene ikke har rett til å legge seg opp i statens arbeid. Av samme grunn mener de flyforbudet de har innført i landet er nødvendig. Flyforbudet innebærer at alle flyvninger i FN-regi må godkjennes av myndighetene, noe Mali sannsynligvis vil møte kritikk for i møtet.
Myndighetene i Mali omtaler opprørerne konsekvent som voldelige ekstremister eller terrorister. På møtet vil de av den grunn forsøke å påvirke ordlyden i resolusjonsforslaget, slik at alle typer opprørsgrupper, og også andre motstandere slik som ikke-voldelige demonstranter og separatister, kan bli rammet av det Sikkerhetsrådet vedtar.
Delegasjonen fra Mali vil generelt forsøke å få Sikkerhetsrådet til å konsentrere seg mest om bekjempelsen av islamistene, og at dette skal skje på Malis premisser. De mener at andre temaer, som utvikling og statsbygging, ikke kan prioriteres så lenge islamistene er så sterke som de er nå. Mali ønsker minst mulig innblanding fra FN, men kan bøye seg og inngå kompromisser i møte med trusler om sanksjoner. Dere må også ta stilling til om en eventuell FN-støttet AU-styrke kan være noe som dere kan akseptere. Da kan dere få hjelp til å bekjempe opprørere, men må akseptere innblanding utenfra. Er det verdt det?
Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.
Kart
Statistikk
Statistikk for Mali på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
23 293 698
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
5,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
97
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
2 517
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
1,0
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,20
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
7,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
3,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
5
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,613
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
