Malta
Malta består av tre store øyer og flere ubebodde klipper. Landet har lang kolonihistorie takket være sin strategiske posisjon i Middelhavet. Det lille øysamfunnet har tradisjonelt vært veldig konservativt og er fremdeles sterkt påvirket av den katolske kirken.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Valletta
-
Etniske grupper
- Maltesere (etterkommere av kartagere og fønikere med innslag av italienere og andre middelhavsfolk)
-
Språk
- Maltesesisk (offisielt) 90.1%, engelsk (offisielt) 6%, flerspråklige 3%, andre 0.9% (2005)
-
Religion
- Romersk katolske (offisielt) over 90% (2006)
-
Innbyggertall
- 442 790 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 320 km2
-
Myntenhet
- Euro
-
BNI pr innbygger
- 47 714 PPP$
-
Nasjonaldag
- 21. september
-
Andre landsider
Geografi
Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene består av kalkstein og sandstein, og ligger på en sokkel som utgjør restene av landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Landet har ingen permanente innsjøer eller elver. Landskapet er preget av lave åser med buskvekster og det finnes ingen skogområder. Det høyeste punktet er 252 meter over havet.
Landet har et middelhavsklima med varme tørre somre og milde vintre. Vinder fra Sahara gjør at temperaturen i juli og august ligger på over 30 grader. Mesteparten av nedbøren faller mellom oktober og mars. Det har aldri blitt målt minusgrader.
Tilgang på rent ferskvann er en stor utfordring. Landets befolkning og jordbruk er helt avhengig av avsaltet havvann for å få ferskvann. Dette gjør landet sårbart dersom noe skulle skje med fabrikkene der denne prosessen finner sted. Siden plantelivet er begrenset, har myndighetene iverksatt tiltak for landskapsbevaring. Turismen har bidratt til mangelen på ferskvann og slitasjen på naturen.
Historie
Malta har vært bebodd siden 5000 fvt. Den strategiske posisjon mellom Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Europa førte til at øygruppen har vært okkupert av mange store sivilisasjoner og riker. Blant annet har øyriket vært knyttet til megalittkulturen, Kartago, Romerriket, vandalene, østgoterne, bysantinerne, araberne og normannerne. I 1530 kom johanitterridderne til øyene, og etablerte store forsvarsverker, kirker og palasser rundt den viktigste byen, Valletta. Ridderordenen ble anerkjent som Malteserordenen, og styrte øyriket frem til Napoleon erobret øyene i 1798. Malteserne fikk hjelp av den britiske kolonimakten til å bekjempe Napoleons armé, og fikk status som en britisk koloni frem til 1964. Under andre verdenskrig ble Malta hardt bombet på grunn av sin strategiske beliggenhet.
Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1964 ble politikken basert på samarbeid med Sovjetunionen og deres allierte i Øst-Europa. Mot slutten av 1980-tallet ble politikken og økonomien knyttet mot USA og Vest-Europa. Malta inngikk en ‘partnerskap for fred-avtale’ med NATO i 1995, og ble medlem av EU i 2004. Landet er fortsatt knyttet til Storbritannia gjennom Samveldet av nasjoner .
Økologiske fotavtrykk
3,4
Samfunn og politikk
Malta er en republikk med parlamentarisk styre. Det vil si at presidenten er statsoverhode og statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges for fem år av parlamentet med to tredelers flertall, og har kun representasjonsoppgaver. Det er valg til parlamentet hvert femte år. I 2018 ble stemmeretten senket til 16 år.
Grunnloven garanterer folket demokratiske friheter og rettigheter, og sier at landet skal være nøytralt. Dette har landet fulgt i sin utenrikspolitikk. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en inngangsport til EU. Malta har problemer med illegal innvandring, og mottar regelmessig støtte fra EU for å håndtere dette.
Malta har et godt helsevesen og høy levestandard. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i samfunnet og politikken. Abort er ulovlig og kan straffes med fengsel både for kvinnen og den som utfører aborten. Skilsmisser ble lovlig først etter en lovendring i 2011. Til tross for den katolske kirkens innflytelse har LHBTI+ personer siden 2017 rett til å inngå ekteskap.
Menneskelig utvikling
22 av 188
Økonomi og handel
Maltas økonomi er helt avhengig av handel med utlandet. Landet har begrensede naturressurser og jordbruket er ubetydelig. De begrensede naturressursene, gjør at landet i hovedsak importerer kull og olje for å dekke energibehovet. De viktigste eksportvarene er klær og sko, men sammenlignet med alle varene landet må importere er det et stort handelsunderskudd. Den viktigste næringen på Malta er turisme, som utgjør rundt en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt. Finans og forsikring er andre viktige næringer for landet.
Malta ble med i eurosamarbeidet i begynnelsen av 2008. Ettersom økonomien i stor grad er avhengig av handel med omverdenen hadde den globale finanskrisen i 2008 stor effekt på landet. Etter nedgangsårene på slutten av 2010-tallet har økonomien steget de senere årene. Blant annet har arbeidsledigheten sunket en god del, og landets utenlandsgjeld har minsket. Alt i alt så blir økonomien sett på som forholdsvis vellykket i forhold til hvor lite landet er.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook, the Economist. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Malta på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
444 030
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
47 714
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,29
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,5
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,167
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
