[[suggestion]]
Mexico
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Mexico by

Etniske grupper

Mestiser (etterkommere av europeere+urfolk) 62 %, urbefolkning 28 %, andre (hovedsakelig europeere) 10 % (2012)

Språk

Kun spansk 92,7 %, spansk og urspråk 5,7 %, kun urspråk 0,8 %, uspesifisert 0,8 % (2005)

Religion

Katolikker 82,7 %, pinsevenner 1,6 %, Jehovas vitner 1,4 %, andre evangeliske kirker 5 %, andre/ingen/uspesifiserte 9,3 % (2010)

Innbyggertall

128 932 753 (2020)

Styreform

Føderal republikk

Areal

1 964 380 km²

Myntenhet

Pesos

BNI pr innbygger

18 833 PPP$

Nasjonaldag

16. september

Andre landsider

Geografi

Mexico har et variert landskap med rik natur. Det er store ørkenområder, tropiske regnskoger, mangroveskog og høyfjellsområder. Over halvparten av landet ligger over 1000 m.o.h. I midten av landet ligger høysletten og platået La Mesa, som er omringet av de tre Sierra Madre fjellkjedene. De høyeste delene av platået ligger i sør, og når 2000 m.o.h. Området er landets økonomiske sentrum og det tettest befolkede. Landet har to store elver: Rio Grande, som grenser til USA i nord, og Rio Usumacinta, som grenser til Guatemala i sør. Klimaet er tropisk og subtropisk ved kysten, temperert i høylandet og tørt i ørkenområdene. Orkaner og tropiske stormer er vanlig i perioden juni til november. Det er også risiko for jordskjelv og det finnes flere aktive vulkaner i landet.

Mesteparten av landets energibehov dekkes av olje og gass, noe som skaper store miljøproblemer. Hovedstaden Mexico by er en av de mest forurensede byene i verden. Et annet problem er nedhogging av skog, halvparten av urskogen er borte, noe som har ført til at mange dyrearter er utrydningstruet. Et alvorlig miljøproblem er at tilgangen på rent drikkevann stadig minker. Mexico har strenge miljøvernlover, men korrupsjon, manglende finansiering og befolkningens lave interesse for miljø gjør at lovene ikke håndheves.

Historie

De eldste sporene etter mennesker i Mexico er titusen år gamle, og området har vært hjem for flere høykulturer. Den første var olmec-kulturen, som oppstod rundt 1200 f.v.t. Senere oppstod zapotek-, maya- og toltec-kulturene.

I 1519, da den brutale spanske erobringen startet, var landet styrt av aztekerne. På to år ble urbefolkningens samfunn og kultur ødelagt, og de måtte arbeide under slaveliknende forhold i gruver og plantasjer. Anslagsvis 20 millioner innfødte bodde i området før spanjolene startet koloniseringen. Kriger og nye europeiske sykdommer tok livet av 90 prosent av urbefolkningen på få generasjoner.

Etter Napoleonskrigene i Europa ble den spanske kongen avsatt, og meksikanerne startet derfor en uavhengighetskrig for å løsrive seg. I 1821 fikk Mexico sin selvstendighet. Senere var Mexico i en konflikt med USA som endte med at Mexico mistet halvparten av sine landområder til USA i 1848. Etter USAs seier var det tydelig at Mexico måtte reformeres for å klare seg som en uavhengig stat. Målet ved reformene var å kvitte seg med restene av kolonitiden ved å minke kirkens og militærets makt.

Etter reformperioden ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt diktatorisk av Porfirio Díaz. Under hans styre ble landet mer modernisert og industrialisert, og økonomien vokste. Politikken han førte fratok en del mennesker jordområdene sine og klasseskillene økte. Folkets misnøye med styresmaktene vokste og i 1910 startet den meksikanske revolusjonen. Díaz ble styrtet året etter, men den blodige borgerkrigen varte likevel i flere år. I 1917 ble det utarbeidet en ny radikal grunnlov som sa at myndighetene var pliktet til å sikre den sosiale og økonomiske velferden til befolkningen. Den meksikanske revolusjonen ble avsluttet tre år senere. Utover 1900-tallet var økonomien ustabil på tross av store oljefunn, og den sosiale politikken bestemt i grunnloven ble ikke fulgt opp.

Økologiske fotavtrykk

1 5

1,6

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mexico ville vi trenge 1,6 jordkloder.

Samfunn og politikk

Mexico er en føderal republikk inndelt i 31 delstater og Mexico by. Hver delstat har en egen guvernør og delstatsregjering. På papiret har delstatene mye selvstyre, men i praksis er makten i stor grad sentralisert hos de nasjonale myndighetene. Den utøvende makten ligger hos presidenten som er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utpeker regjerningen. Presidenten velges for seks år, og kan bare sitte én periode. Den lovgivende makten ligger hos Kongressen, som har to kamre: Senatet og Deputertkammeret.

Grunnloven fra 1917 erklærte Mexico som en demokratisk føderasjon. Likevel var det ett parti som dominerte politikken gjennom 1900-tallet. Partiet styrte landet som en autoritær ettpartistat i 71 år. Lovreformer på 1980- og 1990-tallet åpnet for et flerpartisystem, og det var først i denne perioden demokratiet begynte å ta form. I 2000 hadde misnøyen med partiet blitt så sterk at det mistet makten. Mexico regnes i dag som et delvis fritt demokrati.

De siste årene har politikken dreid seg om en stor strukturreform som alle de store partiene var enige om. Reformen skulle styrke rettsstaten, utjevne sosiale forskjeller og øke den økonomiske veksten. Likevel er korrupsjon, spesielt i politiet og myndighetene, fremdeles høy og vold et stort samfunnsproblem. Krigen mot narkotika ført til økt vold og organisert kriminalitet. Det blir begått flere menneskerettighetsbrudd av både sivile og myndighetsaktører, og de som utfører bruddene blir sjeldent straffet. Rundt halvparten av befolkningen blir regnet som fattige, og det er enorme forskjeller mellom klassene.

Menneskelig utvikling

15

74 av 188

Mexico er nummer 74 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Mexico er et urgammelt jordbruksland og er fremdeles blant verdens største mais- og grønnsaksprodusenter. I dag utgjør jordbruket bare en liten del av BNP, men litt over en åttendedel av befolkningen jobber innenfor jordbruket. Mexico er rikt på naturressurser. Landet er verdens største sølvprodusent, og har også store forekomster av olje, gass, gull og andre mineraler.

Utover 1900-tallet fikk først oljeutvinning og senere industrien en stadig viktigere posisjon i økonomien. Dette var fordi det ble gjort store oljefunn i landet. Men en økonomi bygget på olje er sårbar for internasjonale svingninger i oljeprisen. De senere årene har Mexico satset på industriproduksjon, særlig bilindustrien, for å redusere oljeavhengigheten. Tjenestesektoren dominerer økonomien, og særlig turisme bidrar til store inntekter.

En viktig del av den økonomiske politikken de senere årene har vært avregulering, privatisering og frihandel. Mexico er i dag blant verdens største økonomier, og har flere frihandelsavtaler enn noe annet land. En av de viktigste er frihandelsavtalen med USA og Canada (USMCA) – begge er viktige handelspartnere, selv om USA er klart størst. Et hinder for landets økonomiske utvikling er den svarte økonomien, spesielt narkotikahandel, som omfatter mellom en tredjedel og halvparten av all økonomisk aktivitet. Dette fører til lave skatteinntekter for landet.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Irans konflikt med USA og Israel, og spørsmål omkring atomvåpen). Mexico er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Mexico ble medlem i FN allerede i 1945 og verdsetter arbeidet gjennom organisasjonen høyt. Landet er opptatt av landenes selvbestemmelsesrett, ikke-inngripen og fredelig løsning av konflikter, samt likhet mellom stater. Mexico har et godt forhold til de øvrige medlemmene av Sikkerhetsrådet.   

Forholdet til USA er helt avgjørende for Mexico. Landene er viktige handelspartnere, og USA er det desidert største markedet for meksikanske varer. Landene deler en lang grense. Mange amerikanere bor i Mexico, og Mexico er det største sendelandet av migranter til USA. Mange migranter tar seg ulovlig over grensen til USA, og noen ender opp med å oppholde seg der ulovlig. Også kriminelle nettverk over grensen er en utfordring. Innvandring og håndtering av kriminalitet er kilder til konflikt, men også kilder til samarbeid mellom USA og Mexico.   

Mexico har en liten jødisk minoritet og har diplomatiske relasjoner med Israel. Da staten Israel skulle opprettes i 1947, var Mexico ett av få land som ikke stemte for beslutningen i FN. De anerkjente derimot Israel tre år senere, i 1950. Landet har noe økonomisk og militært samarbeid med Israel, men har samtidig sympati med palestinernes sak. Mexico støtter offisielt en tostatsløsning, men har per i dag ikke anerkjent Palestina som selvstendig stat. Ved konflikter mellom Israel og palestinerne, oppfordrer Mexico begge parter til å finne en fredelig løsning. 

Mexico og Iran er handelspartnere og har inngått diplomatiske relasjoner.  

Tips  

Mexico støtter atomavtalen med Iran og har flere ganger oppfordret alle partene i avtalen å etterleve sine forpliktelser.   

Mexico en sterk forkjemper for atomnedrustning. Landet er part i Ikkespredningsavtalen og mange av de andre internasjonale avtalene på nedrustnings- og ikkespredningsfeltet.   

Selv før Ikkespredningsavtalen ble underskrevet, gikk Mexico sammen med flere land i regionen for å etablere en atomvåpenfri sone i Latin-Amerika og Karibien, den såkalte Tlatelolco-traktaten. Den atomvåpenfrie sonen som ble etablert i Latin-Amerika og Karibien var den første i sitt slag og gjorde det forbudt å teste, produsere, motta, eie, distribuere og bruke atomvåpen i alle land som hadde signert avtalen.   

Medlemslandene i Tlatelolco-traktaten forpliktet seg til at atomenergi kun skulle brukes til fredelige formål, og etablerte et organ som skulle overvåke landenes forpliktelser; OPANAL, Organisasjonen for forbud mot atomvåpen i Latin-Amerika. Landene forpliktet seg også til å underskrive samarbeidsavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), sende inn jevnlige rapporter til IAEA og underlegge seg inspeksjoner av eventuelle atomanlegg.   

Tlatelolco-traktaten omfatter i dag alle 33 land på det latinamerikanske kontinentet og Karibien, etter at Cuba ratifiserte traktaten i 2002. Traktaten har også en tilleggsprotokoll som sier at verdens atommakter ikke skal lagre eller skyte ut sine våpen fra land i sonen. Tilleggsprotokollen er signert av Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.    

Mexico er uttalt positive til atomvåpenfrie soner også andre steder i verden. Landet var også, sammen med blant annet Irland som også sitter i Sikkerhetsrådet i denne perioden, engasjert i forhandlingen av Avtalen om forbud mot atomvåpen. De ser på den avtalen som en naturlig følge av Tlatelolco-avtalen fra 1968, og har signert og ratifisert den. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Mexico på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

130 262 220

mennesker i Mexico

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 0

2,0

barn per kvinne i Mexico

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

barn dør per 1000 levendefødte i Mexico

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

5

18 833

BNP per innbygger i PPP-dollar i Mexico

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

7 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,7

av 10 personer er underernærte i Mexico

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 6

3,74

tonn CO2-utslipp per person i Mexico

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 3 9 10

7,3

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Mexico

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 3
6 7 8 9 10

4,3

av 10 personer har tilgang til rent vann i Mexico

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 5

9,5

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Mexico

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i Mexico

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

3

0,322

GII-indeksen i Mexico

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Mexico

Abonner på nyhetsbrev: