Mexico har et variert landskap med rik natur. Det er store ørkenområder, tropiske regnskoger, mangroveskog og høyfjellsområder. Over halvparten av landet ligger over 1000 m.o.h. I midten av landet ligger høysletten og platået La Mesa, som er omringet av de tre Sierra Madre fjellkjedene. De høyeste delene av platået ligger i sør, og når 2000 m.o.h. Området er landets økonomiske sentrum og det tettest befolkede. Landet har to store elver: Rio Grande, som grenser til USA i nord, og Rio Usumacinta, som grenser til Guatemala i sør. Klimaet er tropisk og subtropisk ved kysten, temperert i høylandet og tørt i ørkenområdene. Orkaner og tropiske stormer er vanlig i perioden juni til november. Det er også risiko for jordskjelv og det finnes flere aktive vulkaner i landet.

Mesteparten av landets energibehov dekkes av olje og gass, noe som skaper store miljøproblemer. Hovedstaden Mexico by er en av de mest forurensede byene i verden. Et annet problem er nedhogging av skog, halvparten av urskogen er borte, noe som har ført til at mange dyrearter er utrydningstruet. Et alvorlig miljøproblem er at tilgangen på rent drikkevann stadig minker. Mexico har strenge miljøvernlover, men korrupsjon, manglende finansiering og befolkningens lave interesse for miljø gjør at lovene ikke håndheves.

De eldste sporene etter mennesker i Mexico er titusen år gamle, og området har vært hjem for flere høykulturer. Den første var olmec-kulturen, som oppstod rundt 1200 f.v.t. Senere oppstod zapotek-, maya- og toltec-kulturene.

I 1519, da den brutale spanske erobringen startet, var landet styrt av aztekerne. På to år ble urbefolkningens samfunn og kultur ødelagt, og de måtte arbeide under slaveliknende forhold i gruver og plantasjer. Anslagsvis 20 millioner innfødte bodde i området før spanjolene startet koloniseringen. Kriger og nye europeiske sykdommer tok livet av 90 prosent av urbefolkningen på få generasjoner.

Etter Napoleonskrigene i Europa ble den spanske kongen avsatt, og meksikanerne startet derfor en uavhengighetskrig for å løsrive seg. I 1821 fikk Mexico sin selvstendighet. Senere var Mexico i en konflikt med USA som endte med at Mexico mistet halvparten av sine landområder til USA i 1848. Etter USAs seier var det tydelig at Mexico måtte reformeres for å klare seg som en uavhengig stat. Målet ved reformene var å kvitte seg med restene av kolonitiden ved å minke kirkens og militærets makt.

Etter reformperioden ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt diktatorisk av Porfirio Díaz. Under hans styre ble landet mer modernisert og industrialisert, og økonomien vokste. Politikken han førte fratok en del mennesker jordområdene sine og klasseskillene økte. Folkets misnøye med styresmaktene vokste og i 1910 startet den meksikanske revolusjonen. Díaz ble styrtet året etter, men den blodige borgerkrigen varte likevel i flere år. I 1917 ble det utarbeidet en ny radikal grunnlov som sa at myndighetene var pliktet til å sikre den sosiale og økonomiske velferden til befolkningen. Den meksikanske revolusjonen ble avsluttet tre år senere. Utover 1900-tallet var økonomien ustabil på tross av store oljefunn, og den sosiale politikken bestemt i grunnloven ble ikke fulgt opp.

Mexico er en føderal republikk inndelt i 31 delstater og Mexico by. Hver delstat har en egen guvernør og delstatsregjering. På papiret har delstatene mye selvstyre, men i praksis er makten i stor grad sentralisert hos de nasjonale myndighetene. Den utøvende makten ligger hos presidenten som er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utpeker regjerningen. Presidenten velges for seks år, og kan bare sitte én periode. Den lovgivende makten ligger hos Kongressen, som har to kamre: Senatet og Deputertkammeret.

Grunnloven fra 1917 erklærte Mexico som en demokratisk føderasjon. Likevel var det ett parti som dominerte politikken gjennom 1900-tallet. Partiet styrte landet som en autoritær ettpartistat i 71 år. Lovreformer på 1980- og 1990-tallet åpnet for et flerpartisystem, og det var først i denne perioden demokratiet begynte å ta form. I 2000 hadde misnøyen med partiet blitt så sterk at det mistet makten. Mexico regnes i dag som et delvis fritt demokrati.

De siste årene har politikken dreid seg om en stor strukturreform som alle de store partiene var enige om. Reformen skulle styrke rettsstaten, utjevne sosiale forskjeller og øke den økonomiske veksten. Likevel er korrupsjon, spesielt i politiet og myndighetene, fremdeles høy og vold et stort samfunnsproblem. Krigen mot narkotika ført til økt vold og organisert kriminalitet. Det blir begått flere menneskerettighetsbrudd av både sivile og myndighetsaktører, og de som utfører bruddene blir sjeldent straffet. Rundt halvparten av befolkningen blir regnet som fattige, og det er enorme forskjeller mellom klassene.

Mexico er i dag blant verdens største økonomier. Det er et urgammelt jordbruksland og er fremdeles blant verdens største mais- og grønnsaksprodusenter. I dag utgjør jordbruket bare en liten del av BNP, men litt over en åttendedel av befolkningen jobber innenfor jordbruket. Mexico er rikt på naturressurser. Landet er verdens største sølvprodusent, og har også store forekomster av olje, gass, gull og andre mineraler.

Utover 1900-tallet fikk først oljeutvinning og senere industrien en stadig viktigere posisjon i økonomien. Dette var fordi det ble gjort store oljefunn i landet. Men en økonomi bygget på olje er sårbar for internasjonale svingninger i oljeprisen. De senere årene har Mexico satset på industriproduksjon, særlig bilindustrien, for å redusere oljeavhengigheten. Tjenestesektoren dominerer økonomien, og særlig turisme bidrar til store inntekter.

En viktig del av den økonomiske politikken de senere årene har vært avregulering, privatisering og frihandel. Landet har flere frihandelsavtaler enn noe annet land. En av de viktigste er frihandelsavtalen med USA og Canada (USMCA) – begge er viktige handelspartnere, selv om USA er klart størst. Et hinder for landets økonomiske utvikling er den svarte økonomien, spesielt narkotikahandel, som omfatter mellom en tredjedel og halvparten av all økonomisk aktivitet. Dette fører til lave skatteinntekter for landet.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Mexico er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Mexico ble medlem i FN allerede i 1945 og verdsetter arbeidet gjennom organisasjonen høyt. Landet er opptatt av landenes selvbestemmelsesrett, ikke-inngripen og fredelig løsning av konflikter, samt likhet mellom stater. Mexico har et godt forhold til de øvrige medlemmene av Sikkerhetsrådet.    

Forholdet til USA er helt avgjørende for Mexico. Landene er viktige handelspartnere, og USA er det desidert største markedet for meksikanske varer. Landene deler en lang grense. Mange amerikanere bor i Mexico, og mange fra Mexico bor i USA. Mange migranter tar en farlig tur over grensen til USA, og noen ender opp med å oppholde seg i landet ulovlig. Også kriminelle nettverk over grensen er en utfordring. Innvandring og håndtering av kriminalitet er kilder til konflikt, men også kilder til samarbeid mellom USA og Mexico.    

Tips   

Mexico mener det er viktig at det planlagte politiske valget blir gjennomført på en inkluderende og rettferdig måte, og at man ikke kan godta at enkeltgrupper i samfunnet blir ekskludert fra å delta i nasjonal politikk. Mexico mener man heller ikke kan akseptere flere utsettelser av valget. En uavklart situasjon rundt myndighetene fører til forsinkelser i fredsarbeidet i Mali og forverrer situasjonen for sivile, noe som bekymrer Mexico. 

Delegatene fra Mexico er nemlig opptatt av å bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å påpeke den vanskelige situasjonen til landets befolkning. De mener at menneskerettighetsbrudd og angrep på sivile er fullstendig uakseptabelt. Det samme gjelder angrep på FN-soldater. Ved slike situasjoner mener Mexico det må undersøkes hva som har skjedd, og at de skyldige blir stilt til ansvar for sine handlinger. Samtidig argumenterer Mexico for at både avstraffelse og kampen mot terrorisme ikke kan gå på bekostning av menneskerettigheter; det må skje samtidig som man ivaretar menneskerettighetene. Delegasjonen mener det er maliske myndigheters ansvar å undersøke eventuelle rettighetsbrudd eller angrep, men at MINUSMA bør få bidra.  

Mexico støtter for øvrig MINUSMA fullt og helt, og mener operasjonen bør videreutvikles, oppskaleres og styrkes. Landet vil argumentere for at situasjonen i Mali krever et fleksibelt Sikkerhetsråd som har evne til å endre mandatet til operasjonen ved behov. Dersom noen i møtet antyder at MINUSMA bør avsluttes kan Mexico minne om hva som skjedde i Afghanistan i 2021, da den internasjonale tilstedeværelsen brått ble trukket ut etter 20 år. Opprørsgruppen Taliban tok da over makten fullstendig, og landet har (igjen) har havnet i en tilstand av kaos. 

Mexico er tydelig på at det først og fremst er de mange væpnede gruppene som er hovedtrusselen for sivile i Mali (både islamister og andre væpnede grupper). Våpenhandel i Mali er et problem som må håndteres umiddelbart, mener Mexico. I den forbindelse kan delegatene argumentere for at en militær respons kan være effektiv. Likevel ser mexicanerne at våpen ikke er nok. Elementære tjenester som sørger for langsiktig sikkerhet, helsehjelp, utdanning og arbeid er nødvendig, både i Mali og i resten av regionen. Her mener Mexico at landene i AU (den afrikanske union) har et spesielt ansvar, og de vil kunne rette oppmerksomheten sin til noen av disse på møtet.  

Den mexicanske delegasjonen mener også at det er en sammenheng mellom klimaendringer og konflikt ettersom det er med på å skape sult, fattigdom og sende folk på flukt ut av landet. Mexico vil derfor sammen med andre land på møtet kunne argumentere for at dette bør kommenteres i resolusjonsforslaget.  

Mexico mener generelt at myndighetene i Mali bør vise mer vilje til å samarbeide med det internasjonale samfunnet. Mexico har sett at de ulike sanksjonene som tidligere har vært gjeldende ovenfor Mali har gått hardt ut over sivilbefolkningen. Delegasjonen forstår at sanksjoner politisk sett ofte kan være nødvendige, men vil være skeptisk til forslag om å ta i bruk nye sanksjoner som går ut over sivilbefolkningen.