Mosambik
Mosambik er et land i det sørlige Afrika som grenser til Sør-Afrika, Eswatini og Zimbabwe i vest, og Zambia, Malawi og Tanzania i nord. De har også en lang kyst mot Det indiske hav i øst. Visste du at landet har vært bebodd i minst 10 000 år? På denne siden finner du alt du bør vite om Mosambik.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Maputo
-
Etniske grupper
- Afrikanere 99% (makhuwa, tsonga, lomwe, sena, og andre), mestiser 0.8%, andre (europeere, indere, pakistanere og kinesere) 0.2% (2017).
-
Språk
- Makua 26.1%, portugisisk (offisiell) 16.6%, tsonga 8.6%, nyanja 8.1%, sena 7.1%, lomwe 7.1%, chuwabo 4.7%, ndau 3.8%, tswa 3.8%, andre mosambiske språk 11.8%, andre 0.5%, uspesifisert 1.8% (2017).
-
Religion
- Katolikker 27.2%, muslimer 18.9%, kristene sionister 15.6%, protestanter 15.3%, anglikansk 1.7%, andre 4.8%, ingen 13.9%, uspesifisert 2.5% (2017).
-
Innbyggertall
- 32 163 045 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 786 380 km²
-
Myntenhet
- Mosambikisk metical
-
BNI pr innbygger
- 1 348 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. juni
-
Andre landsider
Geografi
Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe. De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart.
I nord er det et fuktig og tropisk klima, mens det i sør er solrikt og regnfattig over de tørre savannene. Regntiden er fra oktober til mars og gjennomsnittstemperaturen er opp mot 30 grader, med unntak av det kjølige høylandet. Resten av året er det tørt og rundt 20 grader.
Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Et annet problem er tilgangen på rent vann. Selv om landet har et rikt dyreliv, så er flere arter utrydningstruet, som svart nesehorn, sjøkyr og flere hvalarter.
Historie
De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk. Dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk som kom nordfra mellom år 0 og 500. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger vært der i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal nærmere 1920.
Etter andre verdenskrig ble mange kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik selvstendig i 1975.
Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika. Dette fordi nabolandene fryktet spredning av kommunismen. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere og flerpartivalg med allmenn stemmerett ble innført i 1994.
Økologiske fotavtrykk
0,5
Samfunn og politikk
Mosambik er en enhetsstatlig republikk. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Statsministeren har en rådgivende rolle ovenfor presidenten, og presenterer på vegne av regjeringen i parlamentet. Lovgivende myndighet er parlamentet, som har 250 medlemmer.
Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk skjer regelmessig og er svært problematisk. Korrupsjon er utbredt i både rettsvesenet og resten av samfunnet. Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Landet ses ikke på som demokratisk, men den politiske situasjonen regnes for å være stabil.
Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet, slik at flere tusen ble drept. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet. De største samfunnsmessige utfordringene i Mosambik er i dag fattigdom, korrupsjon og sykdommen hiv/aids.
Menneskelig utvikling
182 av 188
Økonomi og handel
Mosambik er blant verdens fattigste land. Krigene var ødeleggende for økonomien, men siden begynnelsen av 1990-tallet har økonomien innhentet seg betydelig. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har kunnet vise til utvikling innen flere sektorer, som utdanning og helse.
Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å legge til rette for sektorer som landbruk, transport og turisme. Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden – 52,7 prosent av landet er dyrket mark. Gruvedrift og utvinning av fossilt brennstoff kan bli blant de viktige næringene i fremtiden, da landet har mange mineraler og store gassreserver.
Til tross for stabil økonomisk vekst er Mosambik fremdeles et av landene som kommer aller dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Andelen fattige i landet er høy, og tall viser at mellom 55 og 60 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.
Kilder
Verdensbanken, CIA World Factbook, Landguiden, International Growth Center, Store Norske Leksikon
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Mosambik er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
I FNs sikkerhetsråd er Mosambik en del av det som kalles “A3” – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med én stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmål om Mali samarbeider Mosambik derfor tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Ghana og Gabon. De vil også kunne tale litt på vegne av den regionale organisasjonen AU (African Union), som Mosambik er medlem av.
I forbindelse med løsrivelsen fra kolonimakten Portugal fikk Mosambik støtte hos Sovjetunionen. I dag har Mosambik derfor et spesielt forhold til Russland – selv om de ikke nødvendigvis alltid er enige. Båndet mellom de to har kommet godt til syne siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022; ved avstemninger i FNs generalforsamling vedrørende Russlands invasjon og krigføring har Mosambik gjentatte ganger stemt avholdende. Mosambik utrykker ikke nødvendigvis full støtte til Russland, men å stemme avholdende kan tyde på at de ikke ønsker å ta side i saken.
USA er også en viktig alliert for Mosambik. Amerikanerne gir blant annet avgjørende økonomiske bidrag til helsetilbudet i det fattige landet. I tillegg bidrar USA med opplæring av spesialsoldater som skal bekjempe terrorisme i Mosambik. Disse bidragene er viktige for landet.
Mosambik har aldri vært medlem av FNs sikkerhetsråd før. De vil sannsynligvis søke mot land som er opptatt av å løfte de samme problemstillingene og løsningene som seg selv, samtidig som de må finne en måte å balansere disse interessene med forholdet til stormaktene USA og Russland.
Tips
For både Mosambik og Mali er terrorisme et viktig tema. Mosambik opplever selv mye terror i de nordlige delene av landet gjennom grupper tilknyttet IS, og mener terrorisme er den største trusselen mot fred og sikkerhet i Mali (og i Sahel for øvrig). Mosambik vil derfor argumentere knallhardt for at tiltak som rettes mot bekjempelse av terrorisme må prioriteres på møtet. Hvilke tiltak som er korrekte for Mali kan Mosambik være åpen for å diskutere, men de er opptatt av at terrorisme er et internasjonalt anliggende og ikke noe et land alene kan håndtere.
I forbindelse med diskusjoner om terroren i Mali vil Mosambik kunne vise til den fortsatt uløste konflikten i Libya som spiller over på landene i Sahel. Mye av grunnen til urolighetene er at unge mennesker har få alternativer til vold. Det er helt avgjørende at hele regionen prioriterer å skaffe jobber, utdanning og muligheter til tidligere soldater. Befolkningen – særlig i nordlige og sentrale deler av Mali – trenger alternativer til det som terrorgruppene kan tilby.
På kort sikt mener Mosambik også at det er viktig med mer internasjonal nødhjelp til befolkningen i Mali som lider som følge av tørke og pandemi.
Mosambik mener FNs fredsoperasjon i Mali (MINUSMA) er en viktig del av fredsarbeidet. Mosambik bidrar ikke selv med tropper i noen av FNs fredsbevarende styrker i dag, men har mye erfaring fra tidligere bidrag, i tillegg til at de også har hatt en fredsbevarende operasjon i eget land. De mener det er helt avgjørende at MINUSMA fortsetter sitt arbeid i Mali, men at operasjonen trenger mer støtte for å kunne gjøre en god jobb (for eksempel mer penger til å lønne tropper og bedre kapasitet når det gjelder utstyr og logistikk). MINUSMA må også jobbe mer med anti-terror arbeid, i tett samarbeid med Malis hær og myndigheter.
Mosambik er bekymret for de mange angrepene på sivile og FN-personell i Mali hvor terrorister har skadet og tatt livet av personer som forsøker å beskytte freden i Mali. Derfor er det en forutsetning for å lykkes at Malis myndigheter og MINUSMA samarbeider så godt som mulig. Samarbeidet må gå begge veier: MINUSMA må respektere Malis suverenitet og ikke overkjøre myndighetene. Myndighetene må på sin side gi MINUSMA plass til å arbeide, i tillegg til etterretning og informasjon. Samarbeidet er særlig viktig for den militære innsatsen i landet hvor mange liv står på spill.
Mosambik fordømmer bruddene på menneskerettigheter som er begått av militære i Mali og oppfordrer Malis myndigheter til å etterforske disse med full styrke. Men, Mosambik er ikke enig med landene som krever en FN-ledet etterforskning av overgrepene, da de mener Mali må få bestemme dette selv.
Mosambik anerkjenner at det er lagt en plan for nytt valg i Mali i samarbeid med ECOWAS, men minner om at Mali må følges opp og støttes, slik at valget faktisk blir gjennomført etter planen. Dagens regjering tok makten i et kupp, men Mosambik mener at bare en legitimt valgt regjering kan skape fred og bekjempe terror og opprør.
Det er diskusjoner i FNs sikkerhetsråd rundt sammenhengen mellom klima og konflikt. Mosambik er blant landene som mener at klimaendringer påvirker konflikter direkte og negativt. Mosambik opplever selv både tørke og flom i økende grad, og mener at klimaendringene må være en del av diskusjonen om situasjonen i Mali ettersom de er med på å skape sult, fattigdom og sende folk på flukt ut av landet.
Mosambik samarbeider tett med Ghana og Gabon, som også sitter i Sikkerhetsrådet. De vil også kunne tale litt på vegne av den regionale organisasjonen AU, som Mosambik er medlem av. Landet har i likhet med flere andre afrikanske land også uttrykt at de mener det er på tide med reform av FN og spesielt Sikkerhetsrådet.
Kart
Statistikk
Statistikk for Mosambik på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
33 089 463
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
4,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
71
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
1 348
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
3,1
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,25
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,4
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
6,3
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
8
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,537
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
