Mosambik
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Maputo
-
Etniske grupper
- Afrikanere 99.66% (makhuwa, tsonga, lomwe, sena, og andre), europeere 0.06%, blandet (afro-europeere) 0.2%, indere 0.08%
-
Språk
- Makua 25.3%, portugisisk (offisiell) 10.7%, xichangana 10.3%, cisena 7.5%, elomwe 7%, echuwabo 5.1%, andre mosambiske språk 30.1%, andre 4% (2007)
-
Religion
- Katolikker 28.4%, muslimer 17.9%,kristen sionister 15.5%, protestanter 12.2%, andre 7.4%, ingen 18.7% (2007)
-
Styreform
- Enhetsstatlig republikk
-
Areal
- 799 380 km²
-
Myntenhet
- Mosambikisk metical
-
BNI pr innbygger
- 1 297 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. juni
-
Andre landsider
Geografi
Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe: Namuli (2419 moh.) og Binga (2436 moh.). De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart og passer til jordbruk.
De sørlige og sentrale delene av Mosambik består hovedsakelig av tørr savanne. Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Bare 47 prosent av befolkningen hadde tilgang til rent vann i 2008.
Historie
De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk, men dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gamas skip nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger eksistert langs kysten og på øyene utenfor i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal nærmere 1920.
Etter andre verdenskrig ble mange kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod i Mosambik, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik en selvstendig stat i 1975.
Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika, fordi nabolandene fryktet spredning av kommunismen. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere.
Økologiske fotavtrykk
0,5
Samfunn og politikk
Mosambik er en enhetsstatlig republikk etter grunnloven av 1990. Presidenten er statssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som har 250 medlemmer. Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk har vært svært problematisk, og Mosambik er ikke et demokrati.
Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Den politiske situasjonen regnes for å være stabil, og landet har bedret sin økonomiske situasjon.
Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet, slik at flere tusen ble drept. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet. De største samfunnsmessige utfordringene i Mosambik er i dag fattigdom, korrupsjon og sykdommen hiv/aids.
Menneskelig utvikling
180 av 188
Økonomi og handel
Mosambik er blant verdens aller fattigste land, men økonomien har innhentet seg betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har samtidig kunnet vise til utvikling innen flere sektorer, som utdanning og helse. Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å stimulere sektorer som landbruk, transport og turisme.
Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden – 63 prosent av landet er dyrkbar mark, noe som er enormt mye sammenlignet med Norges to prosent.
Til tross for stabil økonomisk vekst er Mosambik fremdeles et av landene som kommer aller dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Andelen fattige i landet sank fra 69 prosent i 1997 til 54 prosent i 2008, men fremdeles lever altså over halvparten av befolkningen i fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.
Kart
Statistikk
Statistikk for Mosambik på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
32 163 045
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
4,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
74
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
1 297
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
3,3
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,23
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
6,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
8
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,523
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
