Mosambik
Etter at Mosambik ble uavhengig fra Portugal i 1975, led landet under en borgerkrig i 16 år. Siden 1990-tallet har landet opplevd økonomisk fremgang og økt politisk stabilitet, og landet har et enormt potensiale med mye dyrkbar mark.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Maputo
-
Etniske grupper
- Afrikanere 99% (makhuwa, tsonga, lomwe, sena, og andre), mestiser 0.8%, andre (europeere, indere, pakistanere og kinesere) 0.2% (2017).
-
Språk
- Makua 26.1%, portugisisk (offisiell) 16.6%, tsonga 8.6%, nyanja 8.1%, sena 7.1%, lomwe 7.1%, chuwabo 4.7%, ndau 3.8%, tswa 3.8%, andre mosambiske språk 11.8%, andre 0.5%, uspesifisert 1.8% (2017).
-
Religion
- Katolikker 27.2%, muslimer 18.9%, kristene sionister 15.6%, protestanter 15.3%, anglikansk 1.7%, andre 4.8%, ingen 13.9%, uspesifisert 2.5% (2017).
-
Innbyggertall
- 32 163 045 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 786 380 km²
-
Myntenhet
- Mosambikisk metical
-
BNI pr innbygger
- 1 342 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. juni
-
Andre landsider
Geografi
Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe. De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart.
I nord er det et fuktig og tropisk klima, mens det i sør er solrikt og regnfattig over de tørre savannene. Regntiden er fra oktober til mars og gjennomsnittstemperaturen er opp mot 30 grader, med unntak av det kjølige høylandet. Resten av året er det tørt og rundt 20 grader.
Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Et annet problem er tilgangen på rent vann. Selv om landet har et rikt dyreliv, så er flere arter utrydningstruet, som svart nesehorn, sjøkyr og flere hvalarter.
Historie
De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk. Dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk som kom nordfra mellom år 0 og 500. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger vært der i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal nærmere 1920.
Etter andre verdenskrig ble mange kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik selvstendig i 1975.
Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika. Dette fordi nabolandene fryktet spredning av kommunismen. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere og flerpartivalg med allmenn stemmerett ble innført i 1994.
Økologiske fotavtrykk
0,5
Samfunn og politikk
Mosambik er en enhetsstatlig republikk. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Statsministeren har en rådgivende rolle ovenfor presidenten, og presenterer på vegne av regjeringen i parlamentet. Lovgivende myndighet er parlamentet, som har 250 medlemmer.
Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk skjer regelmessig og er svært problematisk. Korrupsjon er utbredt i både rettsvesenet og resten av samfunnet. Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Landet ses ikke på som demokratisk, men den politiske situasjonen regnes for å være stabil.
Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet, slik at flere tusen ble drept. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet. De største samfunnsmessige utfordringene i Mosambik er i dag fattigdom, korrupsjon og sykdommen hiv/aids.
Menneskelig utvikling
180 av 188
Økonomi og handel
Mosambik er blant verdens fattigste land. Krigene var ødeleggende for økonomien, men siden begynnelsen av 1990-tallet har økonomien innhentet seg betydelig. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har kunnet vise til utvikling innen flere sektorer, som utdanning og helse.
Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å legge til rette for sektorer som landbruk, transport og turisme. Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden – 52,7 prosent av landet er dyrket mark. Gruvedrift og utvinning av fossilt brennstoff kan bli blant de viktige næringene i fremtiden, da landet har mange mineraler og store gassreserver.
Til tross for stabil økonomisk vekst er Mosambik fremdeles et av landene som kommer aller dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Andelen fattige i landet er høy, og tall viser at mellom 55 og 60 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.
Kilder
Verdensbanken, CIA World Factbook, Landguiden, International Growth Center, Store Norske Leksikon
Kart
Statistikk
Statistikk for Mosambik på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
32 163 045
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
4,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
71
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
1 342
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
3,1
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,25
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,1
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
6,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
8
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,523
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
