Naoero

Geografi

Naoero er en ovalformet koralløy i Stillehavet like sør for ekvator. Øya består av et høydeplatå på rundt 60 m.o.h., omkranset av en bred kyststripe med skog og tropiske planter der de fleste av innbyggerne bor. Naoero var opprinnelig en korallatoll med en stor lagune i midten. Etter tusenvis av år har hovedsakelig fugleekskrementer (fuglebæsj) tettet igjen lagunen, slik at den i dag ser ut som et fjell i midten av øya. Klimaet på øya er tropisk fuktig og varmt hele året. Fra november til februar blåser ofte monsunvinder fra vest, og bringer med seg mesteparten av den årlige nedbøren. I denne perioden kan store tropiske sykloner forekomme.

Etter over hundre år med gruvedrift på høydeplatået har naturen på fire femdeler av øya blitt ødelagt. Høydeplatået er i dag nesten helt bart for trær og planter, og gruvedriften har også ødelagt liv i havet. Naoero er ett av de landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer i form av havstigning. Det vil kunne forårsake flom og ødeleggelser i lavlandet der mesteparten av befolkningen bor. Landet har også veldig begrensede ferskvannsforekomster. Dersom nedbøren uteblir, kan landet gå tomt for drikkevann.

Historie

Naoero ble befolket av polynesiske og mikronesiske sjøfolk for minst tre tusen år siden. Da europeere kom til øya i 1778, var befolkningen inndelt i tolv forskjellige klaner med hver sin høvding. Europeerne brakte med seg alkohol, skytevåpen og sykdommer, som bidro til at det brøt ut borgerkrig mellom de forskjellige klanene. I de ti årene krigen varte (1878-1888) døde nesten halvparten av befolkningen. I 1888 tok Tyskland kontroll over øya og startet utvinningen av fosfat.

Under første verdenskrig ble øya okkupert av Australia, som fikk ansvar for øya sammen med New Zealand og Storbritannia. Japan okkuperte øya under andre verdenskrig og tvang befolkningen ut i arbeid. Etter krigen fikk Australia FNs mandat til å administrere øya, og i 1968 oppnådde øya selvstendighet under navnet Nauru. Landet endret navn til Naoero i 2026. 

Samfunn og politikk

Naoero er en demokratisk republikk der presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten blir bestemt av en folkevalgt nasjonalforsamling. Den utøvende makten i landet er delt mellom regjeringen og et lokalforvaltningsråd, som ledes av en overhøvding. Det er ingen reelle politiske partier, og alle valg er personvalg. Naoero samarbeider tett med Australia, som har ansvar for landets forsvars- og utenrikspolitiske interesser.

Naoero og Australia ble tidligere sterkt kritisert av FN og Amnesty International for brudd på menneskerettighetene til asylsøkerne som bodde på øya. Kritikken gikk ut på at rettssikkerheten, helsetilbudene, boforholdene og livskvaliteten ikke ble ivaretatt. Regjeringen har også fått kritikk for sitt forsøk på å innføre lover som begrenser grunnleggende rettigheter, spesielt mediefriheten. I tillegg er kvinner underrepresentert i politikken og andre ledende stillinger.

Grunnleggende velferdstjenester som utdanning, helse og pensjon tilbys gratis til alle innbyggere, men tjenestene har blitt redusert som følge av landets økonomiske nedgang. Det er derfor flere sosiale mangler i samfunnet. For eksempel overvekt og diabetes er et stort problem.

Økonomi og handel

Kun fem prosent av Naoeros samlede areal er egnet til jordbruk, og øya har ingen ferskvannskilder. Landet må derfor importere nesten all mat og alt drikkevann fra utlandet. Dette har skapt et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Naoero produserer likevel noe kaffe og kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport. Andre frukt og grønnsaker, inkludert kokosnøtter, bananer og ananas, dyrkes til husholdningsbehov.

På 1970-tallet ble Naoero ett av verdens mest velstående land på grunn av utvinningen og eksporten av fosfat. Mange år med dårlig økonomisk styring og nesten tomme fosfatgruver førte imidlertid til en dyp økonomisk krise på 1990-tallet. For å unngå at landet skulle gå konkurs, gikk Naoero med på flere økonomiske avtaler med Australia tidlig på 2000-tallet. Naoero sa da ja til at flyktninger på vei til Australia kunne få opphold på øya, mot at Australia skulle betale flere millioner dollar i bistand. I dag er det ingen asylsøkere igjen på øya.

Naoeros økonomi har siden de verste kriseårene på 1990-tallet hentet seg noe inn igjen. Landet har gjennomført flere store økonomiske endringer, og samarbeider tett med andre land og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å gjøre økonomien bedre. Etter nye undersøkelser av høydeplatået ble det oppdaget andre typer fosfat som kunne eksporteres. De nye eksportinntektene, den australske bistanden og salg av fiskelisenser til andre land, har ført til en økonomisk vekst de siste årene. Landet er fremdeles tynget av stor utenlandsgjeld, men den nye økonomiske politikken gir håp for fremtiden.