[[suggestion]]
Nord-Makedonia
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Skopje

Etniske grupper

Makedonere 64,2%, albanere 25,2%, tyrkere 3,9%, rom-folk 2,7%, serbere 1,8%, andre 2,2% (2002)

Språk

Makedonsk (offisielt) 66,5%, albansk (offisielt) 25,1%, tyrkisk 3,5%, romani 1,9%, serbisk 1,2%, annet 1,8% (2002)

Religion

Makedonsk ortodokse 64,8%, muslimer 33,3%, andre kristne 0,4%, andre/uspesifisert 1,5% (2002)

Innbyggertall

2 083 374 (2020)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

25 710 km2

Myntenhet

Makedonsk denar

BNI pr innbygger

17 583 PPP$

Nasjonaldag

8. september

Andre landsider

Geografi

Nord-Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det er et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid (på grensen til Albania), Prespa (på grensen til Albania og Hellas) og Dojran (på grensen til Hellas). Ohridsjøen er dessuten en av verdens eldste innsjøer. Landet har et varmt middelhavsklima med varme somre og tempererte vintre, og generelt lite nedbør.

Nord-Makedonia ligger i en seismisk aktiv region og opplever små jordskjelv regelmessig. I 1963 ble hovedstaden Skopje hardt rammet av et stort jordskjelv der over 1000 mennesker omkom. Luft- og vannforurensing, grunnet utslipp fra gamle fabrikker, utgjør de største miljøproblemene. Tilgang på rent vann kan være et regionalt problem i varme perioder.

Historie

Gjennom historien har mange riker kjempet om makten i området der Nord-Makedonia ligger. Området har blant annet vært en del av Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble landet delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en del av Jugoslavia, som ble ledet av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Etter Titos død i 1980 begynte Jugoslavia sakte å gå i oppløsning, og de ulike statene ønsket selvstendighet. I 1991 var Makedonia den eneste av de tidligere jugoslaviske statene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter. Siden fredsavtalen har spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene innad i landet fortsatt.

Landet skiftet navn fra FYR Makedonia til Nord-Makedonia i 2019. Årsaken til navnestriden er at et fylke i det nordlige Hellas bærer navnet Makedonia, og Hellas ville derfor ikke anerkjenne navnet "Makedonia", som landet tok da det brøt ut av Jugoslavia. Derfor har navnet også vært  "FYR Makedonia" som står for "Former Yugoslavian Republic of Macedonia". Etter navnebyttet til Nord-Makedonia skal naboskapet med Hellas ha blitt noe bedre, og mulighetene for fremtidig EU-medlemskap har økt. I mars 2020 ble landet fullverdig medlem av NATO.

Samfunn og politikk

Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges én gang.

Nord-Makedonias politikk er preget av spørsmål om identitet og nasjonalisme. Den etniske konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonere er et vedvarende betent tema. Landets navn har også vært et viktig politisk tema. 

Etter at Nord-Makedonia ble selvstendig har det nasjonale helsevesenet hatt store problemer. Stigende arbeidsledighet og dårlig nasjonal økonomi har ført til at vedlikehold av helsevesenet har sviktet. Dette går spesielt utover den fattige befolkningen som ikke kan betale for private helsetjenester.

Kvinner er dårlig likestilt i Nord-Makedonia og underrepresentert i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner er relativt utbredt. Seksuelle minoriteter blir ofte undertrykket og trakassert, og vold mot LHBTI+ personer forekommer.  

Menneskelig utvikling

15

81 av 188

Nord-Makedonia er nummer 81 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Nord-Makedonia er blant Europas fattigste land. Landet har veldig høy arbeidsledighet, og over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet sliter med at en stor andel av befolkningen står utenfor den formelle økonomien (de betaler ikke skatt på det de tjener, og staten får derfor ikke noe inntekt).

De viktigste næringene i Nord-Makedonia er service og industrisektorene. Manglende investeringer og vedlikehold av landets fabrikker har imidlertid ført til en nedgang i landets industrisektor etter selvstendigheten. Jordbruket utgjør litt over ti prosent av landets økonomi.

Siden selvstendigheten har Nord-Makedonias økonomi vært sårbar for svingninger i resten av verden. Landet sliter med å tiltrekke seg investeringer fra utlandet grunnet utbredt korrupsjon. Politikken har stabilisert seg noe i de senere årene, og økonomien har hatt en svak vekst.

Kart

Statistikk

Statistikk for Nord-Makedonia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

2 082 662

mennesker i Nord-Makedonia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 4

1,5

barn per kvinne i Nord-Makedonia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6

6

barn dør per 1000 levendefødte i Nord-Makedonia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

5

17 583

BNP per innbygger i PPP-dollar i Nord-Makedonia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

3 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,3

av 10 personer er underernærte i Nord-Makedonia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4

3,54

tonn CO2-utslipp per person i Nord-Makedonia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 5 9 10

7,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Nord-Makedonia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 7 9 10

7,7

av 10 personer har tilgang til rent vann i Nord-Makedonia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Nord-Makedonia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11

11

er forventet antall år i skolen i Nord-Makedonia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,143

GII-indeksen i Nord-Makedonia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 8 3 4 5
6 7 8 9 10

1,8

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Nord-Makedonia

Abonner på nyhetsbrev: