[[suggestion]]
Nord-Makedonia
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Skopje

Etniske grupper

Makedonere 64,2%, albanere 25,2%, tyrkere 3,9%, rom-folk 2,7%, serbere 1,8%, andre 2,2% (2002)

Språk

Makedonsk (offisielt) 66,5%, albansk (offisielt) 25,1%, tyrkisk 3,5%, romani 1,9%, serbisk 1,2%, annet 1,8% (2002)

Religion

Makedonsk ortodokse 64,8%, muslimer 33,3%, andre kristne 0,4%, andre/uspesifisert 1,5% (2002)

Innbyggertall

2 085 051 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

25 710 km2

Myntenhet

Makedonsk denar

BNI pr innbygger

14 942 PPP$

Nasjonaldag

8. september

Andre landsider

Geografi

Nord-Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det består av et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid, Prespa og Dojran. Ohridsjøen er en av verdens eldste innsjøer. Landet har et varmt middelhavsklima med lite nedbør.

Nord-Makedonia ligger i en seismisk aktiv region og mindre jordskjelv forekommer regelmessig. I 1963 ble hovedstaden Skopje hardt rammet av et stort jordskjelv der over 1000 mennesker omkom. Luft- og vannforurensing, grunnet utslipp fra gamle fabrikker, utgjør de største miljøproblemene. Tilgang på rent vann kan være et regionalt problem i varme perioder.

Historie

Gjennom historien har mange riker kjempet om makten i Makedonia. Området har blant annet vært en del av Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble Makedonia delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en del av Jugoslavia, som ble ledet av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Under kommunismens svekkelse i Øst-Europa på 1980-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse. I 1991 var Makedonia den eneste av de tidligere jugoslaviske statene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter. Siden fredsavtalen har spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene innad i landet fortsatt. I 2019 ble det vedtatt at landet skulle skifte navn til Nord-Makedonia etter en langvarig konflikt med Hellas om retten til å bruke navnet, ettersom det også er navnet på en region i Hellas.  

Økologiske fotavtrykk

Ingen statistikk tilgjengelig

0,0

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nord-Makedonia ville vi trenge 0,0 jordkloder.

Samfunn og politikk

Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang.

Nord-Makedonias politikk er preget av spørsmål om identitet og nasjonalisme. Den etniske konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonere er et vedvarende betent tema. Landets navn har også vært et viktig politisk tema. Makedonia er det geografiske navnet på et større område som omfatter en provins i Hellas, et område i Bulgaria samt landet Makedonia. Hellas har brukt navnekonflikten som et ultimatum mot at landet Makedonia kunne bli medlem av NATO og EU. Etter navnebyttet til Nord-Makedonia i 2019 har det greske ultimatumet blitt fjernet.

Etter at Nord-Makedonia ble selvstendig har det nasjonale helsevesenet hatt store problemer. Stigende arbeidsledighet og dårlig nasjonal økonomi har ført til at vedlikehold av helsevesenet har sviktet. Dette går spesielt utover den fattige befolkningen som ikke kan betale for private helsetjenester.

Kvinner er dårlig likestilt i Nord-Makedonia og underrepresentert i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner er relativt utbredt. Seksuelle minoriteter blir ofte undertrykket og trakassert, og vold mot LHBTI+ personer forekommer.  

Menneskelig utvikling

15

82 av 186

Nord-Makedonia er nummer 82 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Nord-Makedonia er blant Europas fattigste land. Landet har veldig høy arbeidsledighet, og over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet sliter med at en stor andel av befolkningen står utenfor den formelle økonomien (de betaler ikke skatt på det de tjener, og staten får derfor ikke noe inntekt).

De viktigste næringene i Nord-Makedonia er servise og industrisektorene. Manglende investeringer og vedlikehold av landets fabrikker har imidlertid ført til en nedgang i landets industrisektor etter selvstendigheten. Jordbruket utgjør litt over ti prosent av landets økonomi.

Siden selvstendigheten har Nord-Makedonias økonomi vært sårbar for svingninger i resten av verden. Landet sliter med å tiltrekke seg investeringer fra utlandet grunnet utbredt korrupsjon. Politikken har stabilisert seg noe i de senere årene, og økonomien har hatt en svak vekst.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Nord-Makedonia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

2 083 374

mennesker i Nord-Makedonia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 4

1,5

barn per kvinne i Nord-Makedonia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

10

barn dør per 1000 levendefødte i Nord-Makedonia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

4

14 942

BNP per innbygger i PPP-dollar i Nord-Makedonia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

3 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,3

av 10 personer er underernærte i Nord-Makedonia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 5

3,61

tonn CO2-utslipp per person i Nord-Makedonia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 5 9 10

7,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Nord-Makedonia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 3

9,3

av 10 personer har tilgang til rent vann i Nord-Makedonia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Nord-Makedonia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11

11

er forventet antall år i skolen i Nord-Makedonia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,145

GII-indeksen i Nord-Makedonia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 6 3 4 5
6 7 8 9 10

1,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Nord-Makedonia

Abonner på nyhetsbrev: