[[suggestion]]
Norge
 
Norge

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Oslo

Etniske grupper

Nordmenn (inkludert rundt 60 000 samer) 83,2%, andre europeere 8,3%, andre 8,5% (2017)

Språk

Norsk, samisk

Religion

Protestanter 70,6%, muslimer 3,2%, romersk-katolske 3%, andre kristne 3,7%, andre/uspesifisert 19,5% (2016)

Innbyggertall

5 421 241 (2020)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

385 178 km2

Myntenhet

Norsk krone

BNI pr innbygger

70 006 PPP$

Nasjonaldag

17. mai

Andre landsider

Geografi

Norge er et langstrakt land. Det har en kystlinje på rundt 100 mil, og er mindre enn 6 km bredt på det smaleste. Kysten preges av dype fjorder som ble dannet under siste istid. I innlandet er det flere mindre fjellkjeder og skogsområder, med lavtliggende sletteområder midt i landet. Klimaet er varmere enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi, på grunn av den varme Golfstrømmen som går langs kysten. Det er variasjoner mellom landsdelene, med et tørt, kaldt innenlandsklima i landets østlige deler, et våtere og mer temperert kystklima i vest, og arktisk, kaldt klima i nord.

Deler av landet ble rammet av de radioaktive utslippene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og enkelte områder sliter fortsatt med ettervirkningene. Norge er blant landene i verden som slipper ut mest CO2 i forhold til innbyggertall. Miljøgrupper har kritisert Norge for manglende begrensinger på utvinning og produksjon av olje og gass. I 2016 ble staten saksøkt av miljøorganisasjoner for brudd på løftet i grunnloven om å beskytte naturen og miljøet på vegne av fremtidige generasjoner, men en norsk høyesterett avviste saken i 2020. 

Historie

Norge var i mange hundre år styrt av vikinghøvdinger og konger som hersket over mindre områder. På 900-tallet samlet Harald Hårfagre landet til ett rike. I løpet av de neste 400 årene erobret vikingene Island og Grønland, og dro på plyndringstokter over store deler av Europa. Norge var på denne tiden en stor handelsmakt.

Landet ble hardt rammet av svartedauden på midten av 1300-tallet, og nærmere halvparten av befolkningen omkom. Fra slutten av 1300-tallet og frem til 1814 var Norge i union med Danmark, og deretter i union med Sverige. Landet ble først selvstendig i 1905.

Norge var i utgangspunktet nøytralt under begge verdenskrigene, men ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Gjenoppbyggingen av landet og utviklingen av en sterk velferdsstat preget etterkrigstiden. Norge stemte nei til medlemskap i EF i 1972, og EU i 1994. Etter at landet begynte å utvinne olje på 1970-tallet vokste økonomien raskt.

22.juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe i regjeringskvartalet i Oslo drepte 8 mennesker, og 77 mennesker ble skutt på Arbeiderpartiets ungdomspartis sommerleir på Utøya. Høyreekstreme Anders Behring Breivik ble dømt for angrepene. 

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 3

3,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 3,4 jordkloder.

Samfunn og politikk

Norge er et konstitusjonelt monarki, der kongen har symbolske plikter og rettigheter. Den reelle makten ligger hos den lovgivende forsamling, Stortinget, som velges for fire år av gangen. Flertallet i Stortinget danner regjering. Norge har som de andre skandinaviske landene en sterk sosialdemokratisk tradisjon, men de siste tiårene har partier på høyresiden fått større og større oppslutning.

Levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden, med svært høye levekostnader og et omfattende skatte- og avgiftssystem. Landet har et velutviklet velferdssystem, med gratis utdanning, et godt helsevesen og gode sosial- og trygdeordninger. Hvordan dette systemet skal finansieres når oljen tar slutt, har vokst frem som et av de viktigste stridstemaene i norsk politikk. Skattepolitikk, økende innvandring og statens rolle i næringslivet er andre sentrale spørsmål.

Norge er blant de fremste i verden når det gjelder likestilling og menneskerettigheter. Sametinget ligger i Karasjok og ble opprettet i 1989. Tinget skal sikre de ca 60 000 samene som bor i landet politisk representasjon og medvirkning.  

Menneskelig utvikling

19

1 av 186

Norge er nummer 1 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Før det ble oppdaget olje i Norskehavet på 1960-tallet var Norge en skips-, landbruks- og fiskerinasjon. Størstedelen av befolkningen arbeidet innenfor disse bransjene.

Siden 1970 tallet har olje og naturgassutvinning vært svært viktig for norsk økonomi. Den økonomiske utviklingen har svingt i takt med oljeprisene på verdensmarkedet. På 80-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise, med innstramminger og høy arbeidsledighet. For å motvirke effekten av disse svingningene opprettet staten i 1995 et eget fond, hvor størstedelen av overskuddet fra oljeindustrien skulle investeres utenlands. Oljeinntektene og utvikling i tjenesteytende deler av økonomien har gjort Norge til et av landene med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i verden. 

Norge har gode forutsetninger for fiske og oppdrett av fisk og skalldyr. Fisk er en av landets viktigste eksportartikler - etter olje/gass. Staten har fortsatt store eierinteresser i næringslivet, men det har vært en gradvis privatisering innenfor næringer som blant annet telekommunikasjon og samferdsel. Norsk økonomi ble berørt av den globale finanskrisen i 2008, men konsekvensene var mindre dramatiske enn i de fleste andre land. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Norge er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Norge har et nært forhold til Vesten og er medlem av NATO. Norske myndigheter anser USA som landets viktigste allierte. Samtidig har USA flere utenrikspolitiske mål som Norge ikke støtter. Norge har også et nært forhold til andre NATO-land i Sikkerhetsrådet, som Storbritannia og Frankrike.

Norge er naboland med Russland og har interesse av ikke å øke spenningen i grenseområdet i nord. Forholdet har likevel blitt mer anspent de siste årene, med opprusting og mer militærøvelser på begge sider. Norges forhold til Kina er preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av Kinas brudd på menneskerettighetene på den andre.

Tips

Norge støtter EUs felles syn om at atomavtalen med Iran må videreføres. De er bekymret for at USA har trukket seg ut av avtalen og for at Iran fortsetter aktivitet som strider mot avtalens forpliktelser. En dialog med Iran er åpnet via atomavtalens konfliktløsningsmekanisme for å finne en vei ut av krisen og partene ønsker å gjøre det de kan for å redde avtalen. Foreløpig er det ikke slått fast at bruddene på avtalen er så alvorlige at man bør gjeninnføre FN-sanksjoner mot landet. Norge ønsker at både Iran og USA snarest kommer tilbake til forhandlingsbordet for å prøve å berge atomavtalen og etterlyser tillitsbyggende tiltak, dialog og etterlevelse av avtalen. 

Samtidig som EU viser stor vilje til å forsøke å redde atomavtalen med Iran, opprettholder unionen sin sterke kritikk av landets militære rakettprogram og involvering i regionale konflikter som i Syria, Jemen og Irak. EU har tidligere i 2019 også vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter som lever i eksil i Europa.

Norge har ikke sluttet seg til den økonomiske mekanismen (INSTEX) opprettet av Frankrike, Tyskland og Storbritannia for å dempe effektene av USAs sanksjoner mot Iran.

Norge er sammen med 32 andre land medlem av en felles marinestyrke (Combined Maritime Forces) som patruljerer Den persiske Gulf for å bekjempe narkokriminalitet, piratvirksomhet og forsøk på terrorisme. Styrken ledes av USA og inkluderer 11 andre europeiske land, slik som Storbritannia og Frankrike.

Etter at flere tankskip i Den persiske gulf har blitt utsatt for angrep og ett skip er tatt i iransk arrest, har USA opprettet et marinestyrkesamarbeid for å eskortere handelsskip og oljetankere gjennom området. Flere europeiske land har uttrykt skepsis til dette, fordi de frykter å bli trukket inn i USAs harde konfrontasjon med Iran. Storbritannia og Saudi-Arabia er blant de få landene som er med i dette marinestyrkesamarbeidet. Norge bør ta stilling til om også de skal delta i den amerikansk-ledede sjøeskorten gjennom Hormuzstredet. 

Et aktuelt spørsmål å tenke over er om marinestyrken i Hormuz vil trenge et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller ikke. Havretten gir stater ganske frie rettigheter til å beskytte seg mot angrep fra ikke-statlige grupper som opererer i internasjonalt farvann, mens situasjonen blir noe annerledes hvis den man forsvarer seg mot, er en stat (som Iran). Det er også slik i Hormuzstredet at sundet er så smalt at sikkerhetsstyrken vanskelig kan operere her uten å komme inn i farvann som tilhører enten Oman eller Iran. 

Norge er for nedrustning av atomvåpen, og kan være positiv til opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Regjeringen mener at Ikkespredningsavtalen er en hjørnestein i arbeidet med atomvåpennedrustning, men har ikke sluttet seg til Avtalen om forbud mot atomvåpen fordi ingen av atomvåpenlandene støtter den.

Kart

Statistikk

Statistikk for Norge på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

5 421 241

mennesker i Norge

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Norge

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Norge

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

18

70 006

BNP per innbygger i PPP-dollar i Norge

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 2

9,27

tonn CO2-utslipp per person i Norge

Helse

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Norge

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Norge

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,044

GII-indeksen i Norge

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Norge

Abonner på nyhetsbrev: