[[suggestion]]
Norge
Norges flagg. Rødt med et hvitt kors i midten med et tynnere blått kors innenfor. Korset symboliserer kristendommen. Selve korset er plassert litt til venstre for midten. Fargene viser til Norges tidligere samband med Danmark (rødt og hvitt) og unionen med Sverige (blått)

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Oslo

Etniske grupper

Nordmenn (inkludert rundt 60 000 samer) 83,2%, andre europeere 8,3%, andre 8,5% (2017)

Språk

Norsk, samisk

Religion

Protestanter 70,6%, muslimer 3,2%, romersk-katolske 3%, andre kristne 3,7%, andre/uspesifisert 19,5% (2016)

Innbyggertall

5 421 241 (2020)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

385 178 km2

Myntenhet

Norsk krone

BNI pr innbygger

79 201 PPP$

Nasjonaldag

17. mai

Andre landsider

Geografi

Norge er et langstrakt land. Det har verden nest lengste kystlinje på rundt 100 000 km, og er mindre enn 6 km bredt på det smaleste. Kysten preges av dype fjorder som ble dannet under siste istid. I innlandet er det flere mindre fjellkjeder og skogsområder, med lavtliggende sletteområder midt i landet. Klimaet er varmere enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi, på grunn av den varme Golfstrømmen som går langs kysten. Det er variasjoner mellom landsdelene, med et tørt, kaldt innenlandsklima i landets østlige deler, et våtere og mer temperert kystklima i vest, og arktisk, kaldt klima i nord.

Deler av landet ble rammet av de radioaktive utslippene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og enkelte områder sliter fortsatt med ettervirkningene. Norge er blant landene i verden som slipper ut mest CO2 i forhold til innbyggertall. Miljøgrupper har kritisert Norge for manglende begrensinger på utvinning og produksjon av olje og gass. I 2016 ble staten saksøkt av miljøorganisasjoner for brudd på løftet i grunnloven om å beskytte naturen og miljøet på vegne av fremtidige generasjoner, men en norsk høyesterett avviste saken i 2020. 

Historie

Norge var i mange hundre år styrt av vikinghøvdinger og konger som hersket over mindre områder. På 900-tallet samlet Harald Hårfagre landet til ett rike. I løpet av de neste 400 årene erobret vikingene Island og Grønland, og dro på plyndringstokter over store deler av Europa. Norge var på denne tiden en stor handelsmakt.

Landet ble hardt rammet av svartedauden på midten av 1300-tallet, og nærmere halvparten av befolkningen omkom. Fra slutten av 1300-tallet og frem til 1814 var Norge i union med Danmark, og deretter i union med Sverige. Landet ble først selvstendig i 1905.

Norge var i utgangspunktet nøytralt under begge verdenskrigene, men ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Gjenoppbyggingen av landet og utviklingen av en sterk velferdsstat preget etterkrigstiden. Norge stemte nei til medlemskap i EF i 1972, og EU i 1994. Etter at landet begynte å utvinne olje på 1970-tallet vokste økonomien raskt.

22.juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe i regjeringskvartalet i Oslo drepte 8 mennesker, og 69 mennesker ble skutt på Arbeiderpartiets ungdomspartis sommerleir på Utøya. Høyreekstreme Anders Behring Breivik ble dømt for angrepene. 

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 3

3,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 3,4 jordkloder.

Samfunn og politikk

Norge er et konstitusjonelt monarki, der kongen har symbolske plikter og rettigheter. Den reelle makten ligger hos den lovgivende forsamling, Stortinget, som velges for fire år av gangen. Flertallet i Stortinget danner regjering. Norge har som de andre skandinaviske landene en sterk sosialdemokratisk tradisjon, men de siste tiårene har partier på høyresiden fått større og større oppslutning.

Levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden, med svært høye levekostnader og et omfattende skatte- og avgiftssystem. Landet har et velutviklet velferdssystem, med gratis utdanning, et godt helsevesen og gode sosial- og trygdeordninger. Hvordan dette systemet skal finansieres når oljen tar slutt, har vokst frem som et av de viktigste stridstemaene i norsk politikk. Skattepolitikk, økende innvandring og statens rolle i næringslivet er andre sentrale spørsmål.

Norge er blant de fremste i verden når det gjelder likestilling og menneskerettigheter. Sametinget ligger i Karasjok og ble opprettet i 1989. Tinget skal sikre de ca 60 000 samene som bor i landet politisk representasjon og medvirkning.  

Menneskelig utvikling

19

2 av 188

Norge er nummer 2 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Før det ble oppdaget olje i Norskehavet på 1960-tallet var Norge en skips-, landbruks- og fiskerinasjon. Størstedelen av befolkningen arbeidet innenfor disse bransjene.

Siden 1970 tallet har olje og naturgassutvinning vært svært viktig for norsk økonomi. Den økonomiske utviklingen har svingt i takt med oljeprisene på verdensmarkedet. På 80-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise, med innstramminger og høy arbeidsledighet. For å motvirke effekten av disse svingningene opprettet staten i 1995 et eget fond, hvor størstedelen av overskuddet fra oljeindustrien skulle investeres utenlands. Oljeinntektene og utvikling i tjenesteytende deler av økonomien har gjort Norge til et av landene med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i verden. 

Norge har gode forutsetninger for fiske og oppdrett av fisk og skalldyr. Fisk er en av landets viktigste eksportartikler - etter olje/gass. Staten har fortsatt store eierinteresser i næringslivet, men det har vært en gradvis privatisering innenfor næringer som blant annet telekommunikasjon og samferdsel. Norsk økonomi ble berørt av den globale finanskrisen i 2008, men konsekvensene var mindre dramatiske enn i de fleste andre land. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd (Mali-konflikten). Norge er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Norge har et nært forhold til Vesten og er medlem av NATO. Norske myndigheter anser USA som landets viktigste allierte. Samtidig har USA flere utenrikspolitiske mål som Norge ikke støtter. Norge har også et nært forhold til andre NATO-land i Sikkerhetsrådet, som Storbritannia og Frankrike.  

Norge er naboland med Russland og har interesse av ikke å øke spenningen i grenseområdet i nord. Forholdet har likevel blitt mer anspent de siste årene, spesielt etter at Russland iverksatte en storskala invasjon av Ukraina i februar 2022.  

Norges forhold til Kina er preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av Kinas brudd på menneskerettighetene på den andre.

Tips 

Generelt støtter Norge FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. De er opptatt av at Rådet kan vise handlekraft gjennom resolusjoner, samtidig som de mener prosessen er viktig; en åpen dialog hvor alle parter blir hørt er viktig før en beslutning treffes. Norge vil derfor ytre sine meninger, men samtidig være en brobygger som bidrar til gode forhandlinger med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som blir vedtatt. Et kort og lite konkret resolusjonsforslag som blir vedtatt er bedre enn et skarpt og kritiserende resolusjonsforslag som ikke blir vedtatt, mener Norge. Norges nære relasjon til USA, Storbritannia og Frankrike gjør at landet vil være ekstra interessert i å bidra til en resolusjon i Sikkerhetsrådet som disse tre vetomaktene er fornøyde med. 

Norge er en kjent menneskerettighetsforkjemper og er opptatt av at sivile må beskyttes i konflikt. På møtet kan den norske delegasjonen ta sterk avstand fra vold og angrep på sivile, og bidra til at Sikkerhetsrådet uttaler seg om temaer som nødhjelp, flyktningers rettigheter og skolegang for barn i konfliktområder. 

Når det gjelder myndighetene i Mali, vil Norge legge seg på en kritisk linje. Militærkuppet i 2020 ble fordømt av Norge sammen med resten av Sikkerhetsrådet, og nordmennene er skeptiske til at Frankrike har blitt skjøvet ut av landet til fordel for de russiske leiesoldatene i Wagner. Norge vil vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Mali, men ser også at det er betydelige utfordringer med å gjøre dette på en inkluderende, trygg og rettferdig måte som vil lede til et demokrati som kan faktisk vil bestå. 

Norge er opptatt av at FNs fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA) har en sentral rolle for å bidra til utvikling i landet. Norge har bidratt i operasjonen siden starten, blant annet med informasjons- og analysearbeid og et transporthelikopter som har vært viktig. De siste årene har det til enhver tid vært mellom 60 og 70 nordmenn på plass i Mali gjennom MINUSMA. Fra og med 2023 vil imidlertid det norske bidraget være mindre, og transporthelikopteret og de fleste i personalet vil bli trukket ut av landet. Norge begrunner dette med at deres oppgaver i MINSUMA ikke er mulig å gjennomføre fordi bidrag fra andre land har blitt mindre, og fordi Norge prioriterer bidrag til NATO. Delegasjonen vet at enkelte land mener Norge (og andre vestlige stater) bør bidra mer, for eksempel med penger eller flere soldater. Som et svar på sistnevnte kan Norge være raskt ute med å minne om at en av utfordringene til MINUSMA er manglende opptrening og organisering av soldater, og ikke nødvendigvis antall soldater i seg selv. Dersom operasjonen skal lykkes er det dessuten viktig at maliske myndigheter samarbeider fullt og helt, mener Norge. 

Alt i alt er Norge opptatt av at MINUSMA er nødvendig for at ikke konflikten skal eskalere ytterligere, og mener at myndighetene i Mali bør velge å samarbeide mer med FN-operasjonen i stedet for å samarbeide med Wagner. På møtet vil Norge kunne uttrykke sin misnøye med Wagner og bekymringene for menneskerettighetsbruddene gruppen er antatt å stå bak, og støtte opp rundt tiltak som fordømmelse og sanksjoner mot gruppen. 

En annen sak Norge er opptatt av, er sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt.  Klimaendringer i seg selv gjør ikke at krig og konflikt bryter ut, men klimaendringene er ofte en av flere underliggende årsaker til konflikt. Mangel på mat, vann og arbeidsplasser gjør at folk blir nødt til å forlate hjemmene sine, og må finne nye måter å beskytte seg selv og familien sin på. Når det blir vanskeligere å skaffe seg jobb, mat og husly samtidig som forskjellene mellom fattig og rik øker kan ungdom bli spesielt sårbare. Voldelige ekstremist- og opprørsgrupper kan utnytte et dette til å rekruttere ungdom i bytte mot "trygghet" og lojalitet. Dette er i aller høyeste grad relevant for situasjonen i Mali, mener Norge. 

Norge er også opptatt av at kvinner skal inkluderes i freds- og sikkerhetsprosesser. I løpet av møtet kan delegasjonen derfor gjerne rette fokus mot viktigheten av at kvinner deltar i forhandlinger og diskusjoner. Dette kan for eksempel handle om kvinnelige fredsmeklere, maliske kvinners deltakelse i diskusjoner og utforming av avtaler, eller at tiltak som iverksettes tar hensyn til menn og kvinners ulike behov og posisjon i samfunnet. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Norge på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

5 511 372

mennesker i Norge

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Norge

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Norge

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

Ingen statistikk tilgjengelig

79 201

BNP per innbygger i PPP-dollar i Norge

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 6

6,72

tonn CO2-utslipp per person i Norge

Helse

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i Norge

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Norge

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,016

GII-indeksen i Norge

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Norge

Abonner på nyhetsbrev: