[[suggestion]]
Øst-Timor
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Dili

Etniske grupper

Austronesisk (malay-polynesisk), melanesisk-papuisk og en liten kinesisk minoritet

Språk

Tetun Prasa 30,6%, Mambai 16,6%, Makasai 10,5%, Tetun Terik 6,1%, Baikenu 5,9%, Kemak 5,8%, Bunak 5,5%, Tokodede 4%, Fataluku 3,5%, Waima'a 1,8%, Galoli 1,4%, Naueti 1,4%, Idate 1,2%, Midiki 1,2%, andre 4,5% (tetun og portugisisk er offisielle språk)

Religion

Katolikker 97,6%, protestanter/evangelikere 2%, muslimer 0,2%, andre 0,2% (2015)

Innbyggertall

1 324 094 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

14 870 km2

Myntenhet

Amerikansk dollar

BNI pr innbygger

2 140 PPP$

Nasjonaldag

20. mai

Andre landsider

Geografi

Øst-Timor utgjør den østlige delen av øya Timor som landet deler med Indonesia i vest. Tilhørende Øst-Timor er også enklaven Oekussi Ambeno som ligger separat fra resten av landet ved vest-Timors nordkyst. Landskapet domineres av en fjellkjede med flere slukkede vulkaner. Den høyeste toppen, Tata Mai Lau, er 2963 moh. Fra fjellene i innlandet renner mange elver ned mot kysten og lavlandet, som hovedsakelig består av gressletter og savanner. I regntiden er det vanlig at elvene flommer over. Klimaet er tropisk og varmt hele året, mens fjellene i innlandet har et noe kjøligere klima på grunn av høyden. Mesteparten av nedbøren faller mellom november og mai, mens resten av året har tørke.  

Øst-Timor er utsatt for både flom og tørke. Landet har også store problemer med avskoging. Hovedårsaken til dette er den utbredte bruken av svibruk i jordbruket. Den opprinnelige skogen har blitt kraftig redusert, og tett skog finnes i dag kun i mindre tilgjengelige områder. Nedhugging av skogen har ført til kraftig jorderosjon, og bidratt til at landet er svært utsatt for flom.

Historie

Øya Timor har hatt en separat historisk utvikling fra resten av de indonesiske øyene. Frem til Europeerne ankom området på 1500- og 1600-tallet hadde øya en annen kultur og tradisjon enn resten av regionen. I 1859 ble øya delt i to. Den østlige delen ble portugisisk, mens den vestlige delen ble nederlandsk. Etter andre verdenskrig ble den vestlige delen av øya en del av det nyopprettede landet Indonesia. Indonesia la krav på hele øya, men den portugisiske kolonimakten i Øst-Timor beholdt kontrollen.

I 1975 erklærte Øst-Timor uavhengighet fra Portugal, men etter bare ni dager okkuperte Indonesia landet. Den indonesiske okkupasjonen var svært brutal, og det ble drevet en hard integreringspolitikk for å bryte ned den interne motstanden. Rundt en tredjedel av befolkningen døde som følge av okkupasjonen. I 1999 erklærte Øst-Timor selvstendighet. Dette utløste et voldsomt opprør av innbyggerne som støttet Indonesia. 80 prosent av skoler, veier og sykehus ble ødelagt, hundrevis av mennesker ble drept og rundt en halv million ble internt fordrevne. Fra 1999 til 2002 styrte FN Øst-Timor med mandat fra Sikkerhetsrådet. Landet ble først selvstendig 20. mai 2002.

Økologiske fotavtrykk

2

0,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Øst-Timor ville vi trenge 0,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Øst-Timor er en republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten blir valgt i almene valg for fem år om gangen. Den utøvende makten er delt mellom presidenten og regjeringen. Den lovgivende makten ligger hos parlamentet som blir valgt for fem år om gangen. Parlamentet velger regjeringen, og presidenten utnevner statsministeren. Politikken og samfunnslivet er sterkt påvirket av at landet nylig ble selvstendig, og at det i en overgangsperiode ble styrt av FN. Politikken preges av en maktkamp mellom partiene som ledet kampen mot den indonesiske okkupasjonen, og de som ønsker forsoning med Indonesia.

Øst-Timor har fått hjelp av FN til å bygge opp et rettssystem. Arbeidet har gått langsomt, og mangel på utdannet arbeidskraft gjør at det fungerer dårlig. Levealderen i landet er lav og barnedødeligheten er høy. Regjeringens hovedoppgaver er gjenoppbygging, spesielt av infrastruktur, utdannings- og helsesektoren. Levestandarden er betraktelig bedre i beyene enn på landsbygden. Landet har jobbet aktivt for å styrke kvinnenes posisjon i samfunnet og i politikken, og i 2017 ble Øst-Timors president den første statslederen i Sørøst-Asia til å åpent støtte LHBTI rettigheter.

Menneskelig utvikling

12

129 av 186

Øst-Timor er nummer 129 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Under opptøyene i 1999 ble Øst-Timors økonomi ødelagt, og bruttonasjonalproduktet ble kraftig redusert. Internasjonale aktører som FN, og Den asiatiske utviklingsbanken har hjulpet til å bygge opp økonomien igjen. I løpet av 2000-tallet begynte landet å utvinne olje og gass, noe som ga god inntekt til statskassen. Siden 2005 har Øst-Timor hatt et oljefond, og en streng skattelov for olje og gassutvinning, ganske likt de norske skattelovene. Omtrent 80 prosent av inntektene i statsbudsjettet kommer fra olje- og gassindustrien. I tillegg er eksport av kaffe en viktig inntektskilde. Likevel er Øst-Timor fortsatt et jordbruksland. Størstedelen av befolkningen lever av å dyrke mat til eget forbruk, og har ingen fast lønn.

Til tross for landets rike naturressurser lever over 30 prosent av befolkningen i absolutt fattigdom, og over 25 prosent lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. En av hovedgrunnene er at oljesektoren i stor grad drives av utenlandske selskaper, og derfor skaper få arbeidsplasser for den lokale befolkningen. Landet sliter også med mye korrupsjon, og en lavt utdannet arbeidsstyrke. Til tross for økte inntekter fra olje- og gassnæringen er Øst-Timor avhengig av internasjonal bistand.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Øst-Timor på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

1 318 445

mennesker i Øst-Timor

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 3 5

3,6

barn per kvinne i Øst-Timor

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45 46

46

barn dør per 1000 levendefødte i Øst-Timor

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

1

2 140

BNP per innbygger i PPP-dollar i Øst-Timor

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 2 5 4 5
6 7 8 9 10

2,5

av 10 personer er underernærte i Øst-Timor

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

3

0,40

tonn CO2-utslipp per person i Øst-Timor

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 5 10

8,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Øst-Timor

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

7,8

av 10 personer har tilgang til rent vann i Øst-Timor

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 8 8 9 10

6,8

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Øst-Timor

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11

11

er forventet antall år i skolen i Øst-Timor

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

Ingen statistikk tilgjengelig
GII-indeksen i Øst-Timor

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Øst-Timor

Abonner på nyhetsbrev: