Palestina
Navnet Palestina blir her først og fremst brukt om Gazastripen og Vestbredden, som Israel har okkupert siden 1967. Palestina blir også brukt i historisk forstand om hele området som i dag utgjør både Israel, Gazastripen og Vestbredden, da dette området het Palestina før Israel ble opprettet i 1948. Er du interessert i Israel-Palestina-konflikten, kan du lese mer om den her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Palestinerne mener at Øst-Jerusalem skal være deres hovedstad.
-
Etniske grupper
- Vestbredden: 83 % arabere, 17 % jøder. Gaza: 100 % arabere
-
Språk
- Arabisk, hebraisk, engelsk
-
Religion
- Vestbredden: 80-85% muslimer, 12-14 % jøder, 1 - 2,5 % kristne/andre. Gaza: 99 % muslimer, 1 % kristne/andre (2012)
-
Innbyggertall
- 4 549 000
-
Areal
- 6 020
-
Myntenhet
- Israelske shekel
-
BNI pr innbygger
- 6 199 PPP$
-
Andre landsider
Geografi
Palestina består av Gazastripen, som ligger ved Middelhavets kyst mot grensen til Egypt, og Vestbredden som ligger mellom Israel og Jordan. Gazastripen er i hovedsak en kystslette. Området er tørt, og sand dekker store deler av slettelandskapet. Vestbredden består av den såkalte Jordansenkningen, i tillegg til et fruktbart høylandsområde med forholdsvis gode jordbruksbetingelser. Lite og forurenset vann er det største miljøproblemet i Palestina, og særlig i Gaza. I tillegg sliter landet med avskoging og jorderosjon som følge av at områdene er så tett befolket.
Historie
Før opprettelsen av staten Israel i 1948, ble navnet Palestina brukt om hele området som i dag utgjør både Israel, Gazastripen og Vestbredden. Dette historiske Palestina-området har vært befolket i mange tusen år. Jerusalem var senter for jødiske samfunn fram til jødene ble kastet ut i år 70. e.Kr. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Det forble under arabisk/tyrkisk kontroll fram til det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina underlagt britisk kontroll. Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa flyttet stadig flere europeiske jøder til Palestina med mål om å opprette en jødisk stat der. Koloniseringen begynte allerede på 1880-tallet, og ble drevet av en jødisk, nasjonalistisk ideologi og en politisk bevegelse kalt sionismen. Koloniseringen førte til økende konflikt mellom den eksisterende arabisk-palestinske befolkningen, og de jødisk-sionistiske innflytterne fra Europa. Volden mellom de to samfunnene eskalerte etter at FNs forsøk på å dele Palestina-området i to stater mislyktes i 1947. Sionistbevegelsen fikk et økende overtak på palestinerne i 1948, og iverksatt militæroperasjoner som fordrev flere hundre tusen palestinere fra sine hjem, både før og etter arabiske naboland blandet seg inn i krigen. Opprettelsen av staten Israel i 1948 skjedde på bekostning av det palestinske samfunnet, med Gazastripen og Vestbredden som unntak. Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel også Gazastripen og Vestbredden. Det er disse områdene som i dag ofte omtale som Palestina, eller som de okkuperte palestinske områdene. Palestina ble observatørstat i FN i 2012.
Les mer om konflikten mellom Israel og palestinerne på vår konfliktprofil
Samfunn og politikk
Det palestinske folk kan gjerne deles inn i tre kategorier: palestinske flyktninger (ca. halvparten); palestinere som bor i de okkuperte områdene (Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem); og palestinere som bor i Israel med israelsk statsborgerskap. De palestinske områdene skal styres av de palestinske selvstyremyndighetene, og det har jevnlig blitt avholdt valg til nasjonalforsamlingen. I 2007 oppstod det imidlertid en konflikt mellom de to største partiene, som førte til at Fatah i dag styrer på Vestbredden, mens Hamas har makten i Gaza. Det internasjonale samfunnet forholder seg første og fremst til PLO, der Fatah har mest innflytelse. Korrupsjon og kameraderi har ført til at få palestinere har tillit til sine ledere. Likevel er det største hinderet for et fri og demokratisk palestinsk samfunn den israelske okkupasjonen. De politiske rettighetene til palestinere på Vestbredden og Gaza er kraftig innskrenket både av palestinske myndigheter og av den israelske okkupasjonspolitikken. Okkupasjonen fører til store problemer for palestinernes frihet, trygghet og samfunnsutvikling. For innbyggerne på Gazastripen er situasjonen spesielt alvorlig. Nesten ingen får reise ut fra Gaza, og israelske luftangrep har ført til enorme skader på hus, tilgangen til mat, vann og elektrisitet er begrenset.
Menneskelig utvikling
104 av 188
Økonomi og handel
På Vestbredden dyrkes det blant annet oliven, sitrusfrukter og grønnsaker, men både handel og produksjon lider under den israelske okkupasjonen. Ulovlige israelske bosettere bruker det meste av Vestbreddens knappe vannressurser, noe som hindrer utvikling av det palestinske jordbruket. I tillegg skaper Israels grensekontroller problemer for palestinernes tilgang til det israelske og internasjonale markedet. Israel innførte en blokade mot Gazastripen i 2007, som hindrer og styrer handel og bistand inn og ut av området. FN-uttalelser har påpekt at blokaden anses som kollektiv avstraffelse, noe som er en krigsforbrytelse. FN har varslet at Gazastripen er på bristepunktet ulevelig.
Kart
Statistikk
Statistikk for Palestina på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
5 371 230
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
3,4
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
15
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,8
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,8
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
