Papua Ny-Guinea
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Port Moresby
-
Etniske grupper
- Melanesere, papuere, negrito, mikronesere, polynesere
-
Språk
- Tok pisin (offisielt), engelsk (offisielt), Hiri Motu (offisielt), og minst 839 stammespråk.
-
Religion
- Protestanter 69,4%, katolikker 27%, lokale religioner og andre 3,6% (2000)
-
Innbyggertall
- 8 418 346 (2018)
-
Styreform
- Parlamentarisk demokrati
-
Areal
- 462 840 km2
-
Myntenhet
- Papuansk kina
-
BNI pr innbygger
- 4 183 PPP$
-
Nasjonaldag
- 16. september
-
Andre landsider
Geografi
Papua Ny-Guinea utgjør den østre delen av øya Ny-Guinea, og rundt 600 mindre øyer i havområdet rundt. Ny-Guinea er verdens nest største øy, og blir delt mellom Indonesia i vest og Papua Ny-Guinea i øst. Landskapet på Ny-Guinea består av tett regnskog langs kysten og i lavlandet, og en bratt fjellkjede som krysser øya fra øst til vest. Landets høyeste topp, Mount Wilhelm, er 4509 moh.
Flesteparten av de mindre øyene består av vulkanske fjellformasjoner som stiger bratt opp av havet, og har en kupert kystlinje og svært lite skog. Mellom vulkanøyene ligger noen lavereliggende korallatoller som står i fare for å forsvinne helt dersom havnivået stiger. Det varierte landskapet gjør at Papua Ny-Guinea har flere klimatyper. I regnskogområdene og på de mindre øyene er det mye nedbør og høye temperaturer, mens høyfjellet har større temperatursvingninger og opplever snøfall med jevne mellomrom.
Papua Ny-Guinea opplever ofte jordskjelv, vulkansk aktivitet og tsunamier. De største miljøutfordringene er knyttet til omfattende avskoging og hogst av regnskogen. Dette fører til utvasking av jorden i bekker og elver, urent drikkevann og jorderosjon.
Historie
Papua Ny-Guinea ble befolket fra det asiatiske fastlandet for 50-60 000 år siden. Fast bosetning oppsto for omkring 8000 år siden, i spredte små samfunn i de trange fjelldalene. Frem til øya ble kolonisert av europeere på 1500-tallet fantes det ingen samlet stat i området. På 1500-tallet begynte portugisiske sjøfarere å handle med de lokale stammene. I løpet av de neste århundrene vekslet nederlendere, engelskmenn, spanjoler og tyskere på å dominere hele eller deler av dagens Papua Ny-Guinea. Ved starten av første verdenskrig styrte Tyskland den nordøstlige delen av Ny-Guinea, mens Storbritannia styrte i sørøst. Etter krigen fikk Australia ansvaret for både den britiske og tyske delen av Ny-Guinea, samt de omkringliggende småøyene, etter mandat fra Folkeforbundet (senere FN).
Papua Ny-Guinea ble selvstendig i 1975. Utover på 1980-tallet vokste det frem en separatistbevegelse på øya Bougainville, som ville løsrive seg fra Papua-Ny-Guinea. Mellom 1990-1997 var det krig mellom de papuanske myndighetene og separatistene, og mellom 15-20 000 mennesker ble drept. I 2001 ble det inngått en fredsavtale, som førte til en foreløpig selvstendighet for Bougainville i 2005.
Økologiske fotavtrykk
1,1
Samfunn og politikk
Papua Ny-Guinea er et konstitusjonelt monarki. Landet er medlem av Samveldet av nasjoner, og har beholdt den britiske monarken som statsoverhodet. Den utøvende makten ligger hos en regjering ledet av en statsminister. Statsministeren blir valgt av en nasjonalforsamling, bestående av 111 folkevalgte representanter. Landet har lenge vært preget av politiske kriser og uroligheter. Korrupsjon blant politikere og politi er et voksende problem, og fører til politikerforakt og mistillit.
Papua Ny-Guinea er et av verdens minst utviklede land, og sliter med svært høy kriminalitet. Mange stammer og samfunn lever helt avskåret fra omverdenen, uten tilgang til utdanning, infrastruktur eller helsetjenester. Utenfor de største byene lever de fleste uten tilgang på rent drikkevann. I gjennomsnitt dør én av tjue barn før de har fylt to år. Helsesystemet fungerer dårlig, og har blitt dårligere i de senere årene på grunn av omfattende korrupsjon. Mangel på motgift gjør at mange dør av giftige slanger, edderkopper, brennmaneter og smittebærende mygg. Kvinner blir regelmessig diskriminert i arbeidslivet og i politikken. Menneskehandel, overgrep og tvungen prostitusjon er store samfunnsproblemer, og rammer som oftest kvinner og barn spesielt hardt.
Menneskelig utvikling
152 av 186
Økonomi og handel
Store forekomster av mineraler, naturgass, olje, skog og fiskerike farvann gjør at Papua Ny-Guinea har høye eksportinntekter. Inntektene er imidlertid svært sårbare for svingninger i prisene på verdensmarkedet, og landet forblir avhengig av internasjonal bistand. Til tross for de rike naturressursene sliter landet med utbredt fattigdom. Kun en liten del av befolkningen har lønnet arbeid, og de aller fleste driver jordbruk, jakt og fiske for eget bruk. Hovedstaden, Port Moresby, har ingen veiforbindelse til noen andre større byer, og hele landet mangler fungerende infrastruktur. I tillegg til dårlig infrastruktur, er mangel på utdannet arbeidskraft, korrupsjon, sosial uro og naturkatastrofer de største hindrene for økonomisk utvikling og vekst.
Over 40 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, og over 35 prosent lever i absolutt fattigdom. Manglende politisk kontroll, dårlig infrastruktur, utbredt fattigdom og høy arbeidsledighet i byene har gjort at landet sliter med svært mye kriminalitet. Nabolandet Australia har gjentatte ganger forsøkt å påvirke politikken for å bidra til å senke kriminaliteten og fattigdommen, noe som har ført til at forholdet mellom landene er anstrengt.
Kart
Statistikk
Her finner du statistikk for Papua Ny-Guinea på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
8 947 024
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
48
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
4 183
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,80
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
3,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
4,1
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
6,2
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
10
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,740
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
