Romania
Romania er et av Europas fattigste land, og sliter med høy korrupsjon og store sosiale forskjeller. Dette har ført til en stadig maktkamp innad i styresmakten.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bucuresti
-
Etniske grupper
- Rumenere 83 %, Ungarer 6 %, romanifolk 3 %, andre/uspesifisert 8 % (2011) Romanifolket underestimeres ofte i offisiell statistikk, og kan være mellom 5-11 % av befolkningen.
-
Språk
- Rumensk (offisielt) 85 %, ungarsk 6 %, romani 1 %, andre/uspesifisert 8 % (2011)
-
Religion
- Ortodokse kristne 82 %, protestanter 6 %, katolikker 4%, andre/ingen/uspesifisert 8% (2011)
-
Innbyggertall
- 19 237 691 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 238 390 km²
-
Myntenhet
- Leu
-
BNI pr innbygger
- 35 414 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. desember
-
Andre landsider
Geografi
Midt i Romania ligger den store fjellkjeden Karpatene, som blir til lavere åser lenger sør i landet. Mot vest og sørøst ligger langstrakte slettelandskap. Nærmere halvparten av landarealet er uberørte økosystemer, noe som gjør at Romania har et av Europas best bevarte artsmangfold. Landet har store vernede skogområder som er plantet på nytt etter å ha blitt hugget ned under kommunisttiden. I sørøst er det typisk middelhavsklima, med milde vintre og somre. Lenger nord er det innenlandsklima med kalde vintre og varme somre.
Romania ble sterkt forurenset under kommunisttiden, da tungindustri ødela store landområder. Mye av jorden er også ødelagt av sur nedbør. Radioaktivt avfall etter ulykken i atomkraftverket Tsjernobyl i nabolandet Ukraina i 1986 har også skadet store områder. De siste tiårene har miljøvernarbeidet blitt viktig, og stadig større områder gjøres om til naturreservater. I tillegg har utslippskontrollen blitt bedre, etter at landet ble medlem av EU i 2007.
Historie
Dagens Romania ble innlemmet som provins i Romerriket rundt år 200 e.Kr. Romerrikets lange nedgangstid begynte på 300-tallet, og Romania ble plyndret av forskjellige nomadiske folkeslag. Området lå under en rekke naboland i flere hundre år, og manglet en sentralmakt, inntil de to fyrstedømmene Vallakia og Moldavia ble grunnlagt på 1300-tallet. På 1400-tallet ble områdene innlemmet i Det osmanske riket, som styrte til slutten av 1700-tallet. Da trakk osmanerne seg ut av landet etter press fra Østerrike-Ungarn og Russland. Russerne annekterte landet som et protektorat, men mistet kontrollen etter Krimkrigen (1853-1856).
I 1881 erklærte Romania seg som selvstendig kongedømme under kong Carol. Landet ønsket å være nøytralt under første- og andre verdenskrig, men ble tvunget med på de alliertes side i første verdenskrig, og på Tysklands side i andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom kommunistene til makten, og avskaffet monarkiet. I tidsrommet 1965-1989 ble Romania styrt av diktatoren Nicolae Ceaucescu. Han ble avsatt i en blodig revolusjon i 1989.
Økologiske fotavtrykk
2,0
Samfunn og politikk
Romania fikk ny grunnlov og ble en republikk etter revolusjonen i 1989. Landet styres av presidenten og statsministeren i fellesskap. Presidenten har mye makt. Hen utpeker statsministeren og kan oppløse parlamentet. Siden revolusjonen har det vokst frem et rikt mangfold av politiske partier, uten at det har ført til fløydannelser eller tydelige politiske skillelinjer. Det ble gjennomført omfattende reformer på begynnelsen av 2000-tallet for at landet skulle kvalifisere seg for medlemskap i Den europeiske union (EU). Mange kritikere mener at disse reformene ble reversert da landet ble medlem i 2007.
De senere årene har det vært mange politiske konflikter. Det har vært store demonstrasjoner mot de økonomiske innstramningene, som ble enda verre etter finanskrisen i 2009. Det har også foregått en maktkamp mellom presidenten og statsministeren. Korrupsjon har vært et viktig tema i disse maktkampene. Regjeringen har forsøkt å endre lovene slik at det blir vanskeligere å bli dømt for korrupsjon og maktmisbruk, hvilket har møtt massive demonstrasjoner og sterk kritikk fra EU.
Flere menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer Romania for hvordan de behandler minoriteter i landet. Romfolket er særlig utsatt. Mange mangler identitetspapirer og har derfor ikke tilgang til velferdstjenester. Romania har også problemer med diskriminering og vold mot kvinner, mange hjemløse barn og utbredt menneskehandel.
Menneskelig utvikling
51 av 188
Økonomi og handel
Romania har gode forutsetninger for økonomisk vekst. De har fruktbar jord og blir ofte kalt den Europeiske Amazonas Dessuten har de god tilgang på energi og råmaterialer. I dag er Romanias største industri service-industrien. Likevel forblir landet et av Europas fattigste. Overgangen fra den økonomiske politikken under diktaturet til markedsøkonomi ble tøff. Inflasjon og mislykkede reformer preget store deler av 1990-tallet. Reformene og økt privatisering førte likevel til at Romania ble mer attraktivt for utenlandske investeringer, og flere utenlandske banker etablerte seg i landet.
Fra 2013 begynte økonomien igjen å vokse på grunn av økt eksport. Rumenernes kjøpekraft har økt, og i dag har landet en av de raskest voksende økonomiene i EU. Landet er preget av korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Dette hemmer den økonomiske utviklingen. Det samme gjelder dårlig infrastruktur og et lavt utdanningsnivå.
Kart
Statistikk
Statistikk for Romania på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
19 031 330
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
35 414
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,82
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,6
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,2
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,9
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,282
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
