Rwanda

Sist oppdatert: 24.08.2020

Rwanda er Afrikas tettest befolkede land. Det er hard konkurranse om jorda, hovedsakelig mellom de etniske gruppene hutuer og tutsier. Etter et av verdens mest brutale folkemord i 1994 har Rwanda jobbet mye med å se fremover og skape et stabilt samfunn politisk og økonomisk.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kigali

Etniske grupper

Hutu, Tutsi, Twa

Språk

Kinyarwanda (en bantu-dialekt, offisielt), fransk (offisielt), engelsk (offisielt), swahili

Religion

Protestanter 49.5% romersk-katolske 43.7%, muslimer 2%, ingen 2.5%, uspesifisert 2.4% (2012)

Innbyggertall

12 952 218 (2020)

Styreform

Republikk

Areal

26 340 km2

Myntenhet

Franc

BNI pr innbygger

2 325 PPP$

Nasjonaldag

1. juli

Andre landsider

Geografi

Rwanda er et høyland uten kyst. Det laveste punktet er 950 meter over havet, mens de høyeste toppene er de vulkanske Virungafjellene i nordøst mer enn 4000 meter over havet. Det vulkanske jordsmonnet bidrar til fruktbart land. Klimaet er tropisk, som betyr at det er jevn temperatur hele året. Rwanda har to regntider, og et årlig gjennomsnitt på mellom 800 og 1000 millimeter nedbør.

Det er et rikt dyreliv i Rwanda. En tredjedel av verdens fjellgorillaer lever i Virungafjellene. Politisk uro og befolkningseksplosjon er en konstant trussel for dyrelivet, særlig den sjeldne fjellgorillaen. Eksempler på miljøproblemer i Rwanda er avskoging på grunn av ukontrollert kutting av trær til brensel, overbeite, jorderosjon, samt utbredt krypskyting.

Historie

De første som bodde i Rwanda var urbefolkningen twa, et pygméfolk som fra år 1000 ble fordrevet av innvandrende bantustammer (senere hutuer). De etablerte seg med bofast jordbruk. På 1400-tallet slo et kvegfolk seg ned i området. De var tutsienes forfedre, og utviklet et kongedømme med føydalt styresett. Hutuene ble avkrevd skatter av tutsikongen, og senere også av kolonimyndighetene.

I 1916 ble Rwanda og Burundi lagt under Belgisk Kongo. Det belgiske styret forsterket motsetningene mellom de etniske gruppene. Tutsiminoriteten ble favorisert, noe som førte til stor misnøye blant hutuer. Uroen mellom de to folkegruppene startet med brutale aksjoner mot tutsier allerede i 1959. Disse voldshandlingene fremskyndet Belgias uttrekning fra Rwanda, og landet ble en selvstendig republikk i 1962. Da vant hutuene flest seter i nasjonalforsamlingen. 60- og 70-tallet var preget av uro mellom folkegruppene og vold mot tutsier. Mange tutsier ble fordrevet.

På 80-tallet stiftet tutsier i eksil Rwandas Patriotiske Front (FPR), og invaderte Rwanda. Borgerkrigen som oppsto førte til reformer og et flerpartisystem, men uroen blusset raskt opp igjen. I 1994 ble det gjort en avtale om at FPR skulle inkluderes i regjeringen og hæren. Like etter avtalen var signert ble presidenten (som var hutu) drept da flyet hans ble skutt ned. Dette utløste folkemordet i Rwanda. I løpet av tre måneder ble minst 800 000 tutsier og moderate hutuer drept, og tre millioner flyktet.

Økologiske fotavtrykk

0,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Rwanda ville vi trenge 0,4 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Rwanda er formelt en republikk med flerpartisystem. Presidenten velges for en periode på sju år og kan gjenvelges en gang. Parlamentet har et tokammersystem, med et underhus (80 seter) og et overhus (26 seter). I underhuset er 30 prosent av setene reservert til kvinner som velges av en valgkomité. De resterende setene velges direkte av folket. Denne ordningen har ført til at Rwanda er blant landene i verden med flest kvinner i parlamentet.

Etter folkemordet har landet blitt styrt av ulike koalisjonsregjeringer (regjering bestående av flere partier) med tutsier og hutuer. Siden 2000 har imidlertid tutsi-partiet fått mer og mer makt. Opposisjonen har de siste årene blitt truet og trakassert av landets myndigheter, og er nå ingen reell utfordrer til regjeringsmakten. Da den sittende presidenten har 98 prosent av oppslutningen, har Rwanda i realiteten blitt en ettparti-stat med full kontroll over opposisjonen og landets medier.

Politisk er Rwanda fortsatt preget av folkemordet på 90-tallet. Landet vedtok en ny grunnlov i 2003, som forbyr politiske partier å identifisere seg med en bestemt folkegruppe, religion eller klan. Likevel er motsetningene mellom folkegruppene fremdeles sterke.

Menneskelig utvikling

154 av 186

Rwanda er nummer 154 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Rwanda er et fattig jordbruksland og folkemordet satte landet tilbake økonomisk. Siden den gang er det blitt gjort en god jobb med å få landet på fote, og lav korrupsjon og en ryddig økonomi gjør Rwanda til et populært bistandsland. Verdensbanken og IMF har avskrevet store deler av landets utenlandslån. Myndighetene prioriterer programmer for å få bukt med fattigdommen. Likevel er mer enn en tredel av befolkningen underernærte.

Omkring 90 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, og de aller fleste har kun små jordlapper til selvforsyning. Rwanda er et land uten kyst, noe som gjør handel og eksport vanskelig. Politisk uro i nabolandene, samt dårlig utbygd infrastruktur i hele regionen, er også viktige faktorer som hemmer økonomisk vekst. Rwanda har noe vekst i turismeindustrien, og det er særlig de sjeldne fjellgorillaene som trekker turister til landet.

Kart

Statistikk

Statistikk for Rwanda på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet