[[suggestion]]
Saint Vincent og Grenadinene
 
Flagget til Saint Vincent og Grenadinene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kingstown

Etniske grupper

Afrikansk opprinnelse 71,2%, afrikansk+europeisk opprinnelse 23%, urbefolkning 3%, indere 1,1%, europeisk opprinnelse 1,5%, andre/uspesifisert 0,2% (2012)

Språk

Engelsk, sanktvincentisk kreolsk engelsk, fransk patois

Religion

Protestanter 75%, katolikker 6,3%, rastafari 1,1%, jehovas vitner 0,8%, ingen 7,5%, andre/uspesifisert 9,4% (2012)

Innbyggertall

110 940 (2020)

Styreform

Parlamentarisk demokrati innenfor et konstitusjonelt monarki

Areal

390 km2

Myntenhet

Østkaribisk dollar

BNI pr innbygger

12 770 PPP$

Nasjonaldag

27. oktober

Andre landsider

Geografi

Saint Vincent og Grenadinene består av hovedøya Saint Vincent, samt 30 mindre øyer i øygruppen Grenadinene. Øyene består av vulkanske bergarter, og vulkanen La Soufrière på Saint Vincent er landets høyeste topp på 1234 moh. Øyenes landskap er preget av fjell og kupert terreng dekket av tropisk regnskog. Ned fra fjellene renner mange elver og bekker. Kysten på Saint Vincent er flatere enn innlandet, og har mange svarte vulkansandstrender. De resterende øyene i Grenadinene har hvite sandstrender beskyttet av korallrev utenfor kysten. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De tørreste månedene er fra januar til mai, mens det er regntid fra juni til september.

Saint Vincent og Grenadinene er regelmessig utsatt for store ødeleggende orkaner i perioden juni til november. Landet er også utsatt for store vulkanutbrudd fra La Soufrière på Saint Vincent. De siste store utbruddene fant sted i 1812, 1902 og 1979 og førte til mange dødsfall og store ødeleggelser. Landets største miljøutfordringer er knyttet til forurensning av havområdene langs kysten. Forurensningen stammer hovedsakelig fra avfall og kloakk fra store luksusbåter. Noen områder har blitt så forurenset at bading er frarådet. Landområdene er også preget manglende bærekraftig utvikling og avskoging.

Historie

Saint Vincent og Grenadinene var bebodd av forskjellige urfolk som utvandret fra Sør-Amerika. Urfolkene hadde jordbrukskunnskap, og utviklet avanserte samfunn. Da de første europeerne oppdaget Saint Vincent sent på 1400-tallet, var øya bebodd av krigerske karibfolk. På 1600-tallet ble øyene bebodd av rømte afrikanske slaver fra andre øyer i regionen. Etterkommerne av urbefolkningen og de rømte afrikanske slavene ble kjent som garifuna-folk.

Den lokale befolkningen og garifunaene gjorde stor motstand mot de europeiske forsøkene på å kolonisere øyene. Storbritannia og Frankrike utkjempet en rekke kriger, og kontrollen over øyene skiftet mellom de europeiske stormaktene en rekke ganger. I 1787 greide britene å okkupere Saint Vincent, og etter et mislykket opprør mot kolonimakten ble størstedelen av lokalbefolkningen deportert. Lokalbefolkningen ble hovedsakelig erstattet med afrikanske slaver, og etter at slaveriet ble forbudt hentet britene arbeidere fra India.

En stor del av øyas befolkning omkom i et voldsomt vulkanutbrudd i 1902. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen. Føderasjonen hadde delvis indre selvstyre, men var fortsatt kontrollert av Storbritannia. I 1979 ble Saint Vincent og Grenadinene helt selvstendig.

Samfunn og politikk

Saint Vincent og Grenadinene er et parlamentarisk demokrati. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har beholdt den britiske monarken som statsoverhode. Monarken representeres av en generalguvernør i landet med seremonielle plikter. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som ledes av statsministeren. Statsministeren og regjeringen utgår fra nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av 15 folkevalgte representanter, samt seks senatorer utnevnt av den britiske monarkens representant i landet. I juni 2019 ble Saint Vincent og Grenadinene det minste landet som noensinne har blitt valgt til FNs sikkerhetsråd.

Politikken er preget av store sosiale problemer og den økende narkotikatrafikken gjennom Karibia. Regionen har blitt en gjennomfartsrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Landet har hatt en kraftig økning i kriminalitet som følge av smuglervirksomheten. Øystaten har greid å balansere gode internasjonale forbindelser med ideologisk motstridende land. Blant annet har landet et nært samarbeid med Cuba og Venezuela samtidig som de har gode forbindelser til USA og Taiwan.  

Saint Vincent og Grenadinene har et dårlig utviklet velferdssystem. Hovedsakelig dekker velferdsgodene, som pensjon, helseforsikring og barnebidrag, kun de som er offisielt ansatt i en bedrift. Vold mot kvinner og barn er et stort problem. Landet har også strenge lover mot seksuelle minoriteter, og homoseksualitet kan bli straffet med fem års fengsel.

Menneskelig utvikling

14

96 av 188

Saint Vincent og Grenadinene er nummer 96 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Saint Vincent og Grenadinene er et av de fattigste landene i østre Karibia. I 1979 ble øyene rammet av et stort vulkanutbrudd som ødela halvparten av bananplantasjene. Året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene, sammen med et ustabilt eksportmarked, har ført til langvarige økonomiske vanskeligheter og høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten har ligget på i underkant av 20 prosent over lang tid. I de senere årene har servicenæringen og turismen blitt landets viktigste inntektskilde, og utgjør i dag nesten 75 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Landet sliter med store forskjeller mellom fattige og rike. Mange av de fattigste innbyggerne arbeider med jordbruk for eget forbruk, og er derfor ikke dekket av velferdsgodene. Det organiserte jordbruket utgjør kun rundt syv prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Saint Vincent og Grenadinene er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Formålet for organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten Iran har med USA og Israel, og atomvåpenspørsmålet). India er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Saint Vincent og Grenadinene er et av verdens minste land, både i areal, befolkning og økonomi. På grunn av sin karakter anses Saint Vincent og Grenadinene som en liten øystat i utvikling, og det er opprettet flere forum for denne gruppen stater i FN-systemet. Dette er stater som har mange av de samme utfordringene; de opplever høye kostnader knyttet til import av brennstoff og råvarer, de er lite utviklede økonomier og er i stor grad avhengig av råvareeksport som er svært prissensitiv, og de opplever effektene av klimaendringen i større grad enn andre land. Saint Vincent og Grenadinene uttaler seg derfor ofte om utfordringene denne gruppen med stater møter som helhet.  

I Sikkerhetsrådet har Saint Vincent og Grenadinene sagt at de kommer til å prioritere saker som handler om klimaendringer og Afrika. Saint Vincent og Grenadinene er blant de statene i verden som blir hardest rammet av global oppvarming gjennom stigende havnivå og mer ekstremvær. De har dessuten vært aktive i å fremme samarbeid mellom Afrika og Karibien, hvor statsministeren Ralph Gonsalves nylig tok initiativ til en ABCD-kommisjon (Afrika, Brazil, Karibien, Diaspora) som skal fremme samarbeid mellom afrikanske land og land med store andeler afrikansk-ættede. Tidlig i 2020 sluttet Saint Vincent og Grenadinene seg til det uformelle samarbeidet som eksisterer mellom de afrikanske statene i Sikkerhetsrådet, A3. Karibien deler historiske bånd med Afrika og blir kalt for den sjette afrikanske region (i tillegg til nord, vest, sentral, øst og sør). Dette nye samarbeidet kalles A3+1, og går ut på at de 4 statene skal søke sammen og snakke med en felles stemme om saker som diskuteres i Sikkerhetsrådet. Samarbeidet er dog uformelt, hvilket betyr at statene i prinsippet står fritt til å uttale seg på egen hånd.  

St. Vincent og Grenadinene er også medlem i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med India, Iran, Kenya, Niger, Tunisia og Vietnam.   

Tips 

Saint Vincent og Grenadinene er kjent for å bruke uttrykket «small island state exceptionalism» (små-øystat-unikhet) når de uttaler seg i internasjonale sammenhenger. Dette uttrykket beskriver hvordan små øystater som Saint Vincent og Grenadinene er skyldig i svært lite av de globale klimagassutslippene, men er blant de statene i verden som rammes hardest av konsekvensene. I tillegg brukes uttrykket for å vise til at selv små stater kan ta på seg store lederskapsroller.  

Som et lite land er Saint Vincent og Grenadinene avhengig av å søke støtte og samarbeid med andre stater for å få gjennomslag for sine politiske prioriteringer. Saint Vincent og Grenadinene har derfor valgt seg en utenrikspolitisk linje om å være «venner med alle, fiender med ingen». De samarbeider dog mest med andre karibiske stater, samt afrikanske land, og handler stort sett med vestlige land.  

Interessant nok er Saint Vincent og Grenadinene ett av få land i verden som har diplomatiske relasjoner med Taiwan, hvilket betyr at de ikke har etablert noen formell kontakt med Folkerepublikken Kina. Kina anser Taiwan som kinesisk territorium, og nekter derfor å inngå diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Taiwans selvstendighet.  

Saint Vincent og Grenadinene har ratifisert Ikkespredningsavtalen, og støtter alle tre punktene den inneholder. I en uttalelse i FNs sikkerhetsråd i februar 2020, uttrykte Saint Vincent og Grenadinene sin utålmodighet med fremgang avtalens områder. De pekte spesielt på atomvåpenmaktenes ansvar for å etablere samarbeid og dialog for å oppnå fremgang. I uttalelsen nevnte landet også viktigheten av alle lands rett til fredelig bruk av atomteknologi, under overvåkning av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).   

Saint Vincent og Grenadinene samarbeider tett med IAEA og gir byrået sin fulle støtte i sitt arbeid. Landet har også signert Tlatelolco-traktaten som etablerte en atomvåpenfri sone i Latin-Amerika og Karibia.    

Saint Vincent og Grenadinene er dessuten deltager til Avtalen om forbud mot atomvåpen, og oppfordrer samtlige stater til å bli det også. Landet har omtalt atomvåpen som en trussel, ikke bare mot utvikling og oppnåelsen av FNs bærekraftsmål men også mot selve menneskehetens eksistens.   

Saint Vincent og Grenadinene støtter atomavtalen med Iran, og har uttrykt skuffelse over USAs utmelding fra avtalen. De har i en felles uttalelse med de tre afrikanske landene i Sikkerhetsrådet oppfordret USA til å komme tilbake til avtalen. Landet oppfordrer USA til å oppheve sine sanksjoner mot Iran. 

Saint Vincent og Grenadinene ber Iran om å respektere de begrensningene atomavtalen legger på Irans atomprogram. I tillegg ber de Iran om å fortsette sitt samarbeid med IAEA og gi de utstrakt tilgang til å inspisere landets atomfasiliteter. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Saint Vincent og Grenadinene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

111 269

mennesker i Saint Vincent og Grenadinene

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Saint Vincent og Grenadinene

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15

15

barn dør per 1000 levendefødte i Saint Vincent og Grenadinene

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

4

12 770

BNP per innbygger i PPP-dollar i Saint Vincent og Grenadinene

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 personer er underernærte i Saint Vincent og Grenadinene

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 4

2,54

tonn CO2-utslipp per person i Saint Vincent og Grenadinene

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Saint Vincent og Grenadinene

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer har tilgang til rent vann i Saint Vincent og Grenadinene

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Saint Vincent og Grenadinene

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12

12

er forventet antall år i skolen i Saint Vincent og Grenadinene

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 2 0 4 5
6 7 8 9 10

2,0

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Saint Vincent og Grenadinene

Abonner på nyhetsbrev: