[[suggestion]]
Slovenia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Ljubljana

Befolkning

Slovenere 83,1%, serbere 2%, kroater 1,8%, bosnjaker 1,1%, andre eller uspesifisert 12% (2002)

Språk

Slovensk (offisielt) 87.7%, kroatisk 2,8% serbokroatisk 1,8%, andre eller uspesifisert 3,9%, italiensk og ungarsk er offisielle språk i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002)

Religion

Katolikker 57,8%, muslimer 2,4%, ortodoks kristne 2,3%, andre kristne 0,9%, andre/ingen 36,6%, (2002)

Innbyggertall

2 078 723 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

20 270 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

50 032 PPP$

Nasjonaldag

25. juni

Andre landsider

Geografi

Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet. Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.

Miljøproblemer i Slovenia er knyttet til forurensning fra industri. Den store elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp. Kysten og havet er truet av forurensning fra tungmetaller og kjemikalier. Store skogområder er ødelagt eller truet av sur nedbør på grunn av luftforurensning fra metallindustri og fabrikker. Ellers har landet en klar miljøprofil. Litt over halvparten av arealet er dekket av en eller annen form for naturvern. 

Historie

På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av det Tysk-romerske riket på 700-tallet, var deler av området kontrollert av ungarere, bayere og frankere. På 1500-tallet var de slovenske områdene under Habsburg-dynastiet, Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i den nyopprettede sør-slaviske (jugoslaviske) staten. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, men serbernes ønske om en sterk og serbisk-styrt stat vant frem. Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat. Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene, og utover 1980-tallet vokste en sterk demokratibevegelse frem i landet. I 1989 forsøkte Slovenia å innføre demokrati i Jugoslavia, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg som selvstendig juni 1991. Serbia gikk til militært angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.

Drnovšek var statsminister nesten sammenhengende fra 1992 til 2002, og får ofte æren for å ha ledet Slovenias vellykkede omstilling fra kommunismen til markedsøkonomi. Den gode økonomien er en av grunnen Slovenia klarte overgangen til selvstendighet og demokrati relativt bra. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO.  .

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 1

3,2

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 3,2 jordkloder.

Samfunn og politikk

Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år. Slovenia har hatt et stabilt demokrati der grunnleggende friheter og rettigheter respekteres, særlig sammenlignet med andre tidligere jugoslaviske republikker. Men landet har fortsatt problemer med korrupsjon og pressefrihet. 

Slovenia har den mest homogene befolkningen av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. Dette har gjort at landet har hatt få etniske konflikter. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst- og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring, barnebidrag, og støtte til handikappede. Etter en lovendring i 2017 har likekjønnede rett til å gifte seg, men får ikke lov til å adoptere eller å få barn gjennom kunstig befruktning.

Menneskelig utvikling

18

23 av 188

Slovenia er nummer 23 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke.

Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien, som står for en fjerdedel av landets inntekter fra industriproduksjon. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Siden 2013 har landet hatt et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer). Landet innførte Euro i 2007, og i 2010 ble landet medlem av OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Til tross for landets økonomiske suksess gjenstår noen utfordringer. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia hardt. Arbeidsledigheten og andelen fattige økte som følge av krisen, og fremdeles lever nesten 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.

Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Slovenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

2 119 675

mennesker i Slovenia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 5

1,6

barn per kvinne i Slovenia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Slovenia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

50 032

BNP per innbygger i PPP-dollar i Slovenia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Slovenia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 8

5,93

tonn CO2-utslipp per person i Slovenia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 5

9,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Slovenia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 personer har tilgang til rent vann i Slovenia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Slovenia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Slovenia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,071

GII-indeksen i Slovenia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Slovenia

Abonner på nyhetsbrev: