Slovenia
Slovenia er en republikk i Sentral-Europa, med grenser til Italia, Østerrike, Ungarn og Kroatia. Landet var en del av Jugoslavia i perioden 1918–1991. Visste du at Slovenia var det første av landene fra det tidligere Jugoslavia som ble medlem av EU og NATO? Her er alt du bør vite om Slovenia.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Ljubljana
-
Befolkning
- Slovenere 83,1%, serbere 2%, kroater 1,8%, bosnjaker 1,1%, andre eller uspesifisert 12% (2002)
-
Språk
- Slovensk (offisielt) 87.7%, kroatisk 2,8% serbokroatisk 1,8%, andre eller uspesifisert 3,9%, italiensk og ungarsk er offisielle språk i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002)
-
Religion
- Katolikker 57,8%, muslimer 2,4%, ortodoks kristne 2,3%, andre kristne 0,9%, andre/ingen 36,6%, (2002)
-
Innbyggertall
- 2 078 723 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 20 270 km2
-
Myntenhet
- Euro
-
BNI pr innbygger
- 50 032 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. juni
-
Andre landsider
Geografi
Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet. Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.
Miljøproblemer i Slovenia er knyttet til forurensning fra industri. Den store elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp. Kysten og havet er truet av forurensning fra tungmetaller og kjemikalier. Store skogområder er ødelagt eller truet av sur nedbør på grunn av luftforurensning fra metallindustri og fabrikker. Ellers har landet en klar miljøprofil. Litt over halvparten av arealet er dekket av en eller annen form for naturvern.
Historie
På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av det Tysk-romerske riket på 700-tallet, var deler av området kontrollert av ungarere, bayere og frankere. På 1500-tallet var de slovenske områdene under Habsburg-dynastiet, Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i den nyopprettede sør-slaviske (jugoslaviske) staten. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, men serbernes ønske om en sterk og serbisk-styrt stat vant frem. Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat. Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene, og utover 1980-tallet vokste en sterk demokratibevegelse frem i landet. I 1989 forsøkte Slovenia å innføre demokrati i Jugoslavia, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg som selvstendig juni 1991. Serbia gikk til militært angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.
Drnovšek var statsminister nesten sammenhengende fra 1992 til 2002, og får ofte æren for å ha ledet Slovenias vellykkede omstilling fra kommunismen til markedsøkonomi. Den gode økonomien er en av grunnen Slovenia klarte overgangen til selvstendighet og demokrati relativt bra. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO. .
Økologiske fotavtrykk
3,2
Samfunn og politikk
Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år. Slovenia har hatt et stabilt demokrati der grunnleggende friheter og rettigheter respekteres, særlig sammenlignet med andre tidligere jugoslaviske republikker. Men landet har fortsatt problemer med korrupsjon og pressefrihet.
Slovenia har den mest homogene befolkningen av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. Dette har gjort at landet har hatt få etniske konflikter. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst- og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring, barnebidrag, og støtte til handikappede. Etter en lovendring i 2017 har likekjønnede rett til å gifte seg, men får ikke lov til å adoptere eller å få barn gjennom kunstig befruktning.
Menneskelig utvikling
23 av 188
Økonomi og handel
I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke.
Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien, som står for en fjerdedel av landets inntekter fra industriproduksjon. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Siden 2013 har landet hatt et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer). Landet innførte Euro i 2007, og i 2010 ble landet medlem av OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
Til tross for landets økonomiske suksess gjenstår noen utfordringer. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia hardt. Arbeidsledigheten og andelen fattige økte som følge av krisen, og fremdeles lever nesten 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Slovenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
2 119 675
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
2
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
50 032
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
5,93
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,8
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,071
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
