Surinam
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Paramaribo
-
Etniske grupper
- Hindustani (også kjent som “øst-indiere”) 27,4%, maroons (etterkommere av rømte slaver) 21,7%, kreol (europeisk-afrikansk mix) 15,1%, javaneser 13,7%, blandet 13,4%, andre 7,6%, uspesifisert 0,6% (2012)
-
Språk
- Nederlands (offisielt), engelsk (svært utbredt), sranan togo (også kalt surinamesisk eller taki-taki), karibisk hindustani (en hindi-dialekt) og javanesisk
-
Religion
- Protestanter 23,6%, hinduister 22,3%, katolikker 21,6%, muslimer 13,8%, andre kristne 3,2%, winti 1,8%, jehovas vitner 1,2%, andre/ingen/uspesifisert 12,4%, (2012)
-
Innbyggertall
- 568 301 (2018)
-
Styreform
- Konsitusjonelt demokrati
-
Areal
- 163 820 km2
-
Myntenhet
- Surinamsk dollar
-
BNI pr innbygger
- 17 256 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. november
-
Andre landsider
Geografi
Naturen i Surinam kan deles inn i tre forskjellige soner. I nord ligger en frodig kystslette med sandstrender, sump og mangroveskog. Innenfor kystsletten ligger et bredt og relativt flatt savanneområde, og sør i landet er naturen preget av tett tropisk regnskog og kupert terreng. Høylandet i sør er en del av Guyana-platået som har nesten 25 prosent av verdens regnskog. Guyana-platået omfatter et område av det nordøstlige Amazonas (som deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana). Rundt 90 prosent av landets areal er dekket av tropisk regnskog. I øst ligger landets største innsjø, Brokopondo-reservoaret. Fra sør mot nord renner flere store elver. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små døgn- og årstidsvariasjoner.
Surinam har relativt få miljømessige problemer sammenlignet med andre land i regionen. Landets regnskog har i stor grad forblitt urørt, og nesten 30 prosent av landets areal består av nasjonalparker og beskyttede naturreservater. Avskoging og ulovlig hogst har imidlertid blitt mer vanlig i de senere årene. Gruveaktivitet har også ført til forurensning av grunnvannet og elvevannet i flere områder.
Historie
Fra rundt 1000 fvt. drev urbefolkningen i Surinam med jordbruk, jakt og fiske, og var ikke etablert i noen samlet stat. Da spanjolene oppdaget Surinam i 1498 var området tynt befolket. Storbritannia etablerte den første kolonien i Surinam i 1651. Britene etablerte kakao, kaffe, bomull og sukkerplantasjer, og tvang den karib- og arawak-talende urbefolkningen inn i slaveri. For å utvikle plantasjene ble også flere tusen nye slaver fra Afrika hentet til landet. I 1667 byttet Storbritannia bort landet til Nederland, mot at Nederland sa fra seg retten over Nieuw Amsterdam (New York). Regelmessige slaveopprør førte til at nederlenderne investerte lite i Surinam. Da slaveriet ble ulovlig i 1863, ble nye arbeidere hentet fra India, Java og Kina.
I 1954 fikk Surinam indre selvstyre, og landet ble en selvstendig republikk i 1975. Etniske konflikter, ustabil økonomi og politiske uroligheter førte til at nesten halve befolkningen utvandret til Nederland i forbindelse med selvstendigheten. Uroen i befolkningen og økonomien utløste et statskupp i 1980, og frem til 1993 var landet preget militærkupp, økonomisk nedtur og borgerkrig. Siden 1993 har landet hatt et svakt, men varende demokrati.
Økologiske fotavtrykk
1,6
Samfunn og politikk
Surinam er en demokratisk republikk der presidenten har mye makt. Presidenten og visepresidenten velges av nasjonalforsamlingen for fem år av gangen. Presidenten er landets statsoverhode, og utnevner og leder regjeringen. I tillegg leder presidenten statsrådet, sikkerhetsrådet og er militærets øverstkommanderende. Visepresidenten er også statsministeren i landet.
Landets politikk er i stor grad preget av den multikulturelle og multietniske befolkningen. Befolkningen består hovedsakelig av etterkommere fra India, Java, Kina og Europa, samt urfolk, kreoler og marooner (etterkommere av rømte slaver fra Afrika). De etniske og politiske urolighetene som utløste borgerkrigen på 1980-tallet har etterlatt dype spor i samfunnet. Fremdeles er politiske uenigheter, koalisjoner og samarbeid ofte basert på etniske skillelinjer.
Landets sosiale velferdssystem har flere mangler og brister, men holder en betydelig høyere standard enn i nabolandene fransk Guyana og Guyana. Over 90 prosent av befolkningen bor i hovedstaden, eller i andre mindre byer ved kysten. I de nærmest ubefolkede sentrale og sørlige delene av landet er helsevesen, infrastruktur og utdanningssektoren svært dårlig utbygd. Surinam er et av få land der abort er totalt forbudt, også om morens eller barnets liv er i fare.
Menneskelig utvikling
100 av 186
Økonomi og handel
Industrien i Surinam domineres av mineralutvinning. Landets viktigste eksportinntekter kommer fra aluminium, gull og olje. Det er flere ubenyttede mineralforekomster sentralt i landet, men den tette regnskogen og manglende infrastruktur gjør utvinningen av ressursene lite lønnsomt. Fiske, og hovedsakelig rekefiske, er en betydelig næring og står for over 10 prosent av landets eksportinntekter. De viktigste mottakerlandene for eksporten er USA, Norge og Nederland. Bare 0,5 prosent av landet er dyrket mark, og jordbruk utgjør kun en liten del av landets bruttonasjonalprodukt. Servicesektoren er den viktigste næringen, og står for rundt 55 prosent av landets samlede bruttonasjonalprodukt.
Surinam sliter med utbredt fattigdom, svak økonomisk vekst og lite økonomisk utvikling. Rundt 23 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Landet sliter også med høy arbeidsledighet, og andelen unge arbeidsledige er spesielt høy. Høy inflasjon og mangelfull økonomisk utvikling har hindret økonomisk vekst. Narkotikasmugling og annen skjult økonomi er utbredt, og staten mangler rutiner på å håndtere disse næringene. Surinams økonomi forblir avhengig av bistand fra utlandet. Nederland er det viktigste giverlandet.
Kart
Statistikk
Statistikk for Surinam på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
586 632
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,3
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
18
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
17 256
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,9
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,60
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,4
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,5
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,4
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,465
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
