Surinam

Sist oppdatert: 27.05.2019

Surinam består nesten utelukkende av tett, uberørt regnskog. Politisk uro, svak økonomi, militærkupp og borgerkrig har preget landet siden selvstendigheten i 1975.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Paramaribo

Etniske grupper

Hindustani (også kjent som “øst-indiere”) 27,4%, maroons (etterkommere av rømte slaver) 21,7%, kreol (europeisk-afrikansk mix) 15,1%, javaneser 13,7%, blandet 13,4%, andre 7,6%, uspesifisert 0,6% (2012)

Språk

Nederlands (offisielt), engelsk (svært utbredt), sranan togo (også kalt surinamesisk eller taki-taki), karibisk hindustani (en hindi-dialekt) og javanesisk

Religion

Protestanter 23,6%, hinduister 22,3%, katolikker 21,6%, muslimer 13,8%, andre kristne 3,2%, winti 1,8%, jehovas vitner 1,2%, andre/ingen/uspesifisert 12,4%, (2012)

Innbyggertall

568 301 (2018)

Styreform

Konsitusjonelt demokrati

Areal

163 820 km2

Myntenhet

Surinamsk dollar

BNI pr innbygger

17 379 PPP$

Nasjonaldag

25. november

Andre landsider

Geografi

Naturen i Surinam kan deles inn i tre forskjellige soner. I nord ligger en frodig kystslette med sandstrender, sump og mangroveskog. Innenfor kystsletten ligger et bredt og relativt flatt savanneområde, og sør i landet er naturen preget av tett tropisk regnskog og kupert terreng. Høylandet i sør er en del av Guyana-platået som har nesten 25 prosent av verdens regnskog. Guyana-platået omfatter et område av det nordøstlige Amazonas (som deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana). Rundt 90 prosent av landets areal er dekket av tropisk regnskog. I øst ligger landets største innsjø, Brokopondo-reservoaret. Fra sør mot nord renner flere store elver. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små døgn- og årstidsvariasjoner.

Surinam har relativt få miljømessige problemer sammenlignet med andre land i regionen. Landets regnskog har i stor grad forblitt urørt, og nesten 30 prosent av landets areal består av nasjonalparker og beskyttede naturreservater. Avskoging og ulovlig hogst har imidlertid blitt mer vanlig i de senere årene. Gruveaktivitet har også ført til forurensning av grunnvannet og elvevannet i flere områder.

Historie

Fra rundt 1000 fvt. drev urbefolkningen i Surinam med jordbruk, jakt og fiske, og var ikke etablert i noen samlet stat. Da spanjolene oppdaget Surinam i 1498 var området tynt befolket. Storbritannia etablerte den første kolonien i Surinam i 1651. Britene etablerte kakao, kaffe, bomull og sukkerplantasjer, og tvang den karib- og arawak-talende urbefolkningen inn i slaveri. For å utvikle plantasjene ble også flere tusen nye slaver fra Afrika hentet til landet. I 1667 byttet Storbritannia bort landet til Nederland, mot at Nederland sa fra seg retten over Nieuw Amsterdam (New York). Regelmessige slaveopprør førte til at nederlenderne investerte lite i Surinam. Da slaveriet ble ulovlig i 1863, ble nye arbeidere hentet fra India, Java og Kina.

I 1954 fikk Surinam indre selvstyre, og landet ble en selvstendig republikk i 1975. Etniske konflikter, ustabil økonomi og politiske uroligheter førte til at nesten halve befolkningen utvandret til Nederland i forbindelse med selvstendigheten. Uroen i befolkningen og økonomien utløste et statskupp i 1980, og frem til 1993 var landet preget militærkupp, økonomisk nedtur og borgerkrig. Siden 1993 har landet hatt et svakt, men varende demokrati.

Økologiske fotavtrykk

1,6

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Surinam ville vi trenge 1,6 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Surinam er en demokratisk republikk der presidenten har mye makt. Presidenten og visepresidenten velges av nasjonalforsamlingen for fem år av gangen. Presidenten er landets statsoverhode, og utnevner og leder regjeringen. I tillegg leder presidenten statsrådet, sikkerhetsrådet og er militærets øverstkommanderende. Visepresidenten er også statsministeren i landet.

Landets politikk er i stor grad preget av den multikulturelle og multietniske befolkningen. Befolkningen består hovedsakelig av etterkommere fra India, Java, Kina og Europa, samt urfolk, kreoler og marooner (etterkommere av rømte slaver fra Afrika). De etniske og politiske urolighetene som utløste borgerkrigen på 1980-tallet har etterlatt dype spor i samfunnet. Fremdeles er politiske uenigheter, koalisjoner og samarbeid ofte basert på etniske skillelinjer.

Landets sosiale velferdssystem har flere mangler og brister, men holder en betydelig høyere standard enn i nabolandene fransk Guyana og Guyana. Over 90 prosent av befolkningen bor i hovedstaden, eller i andre mindre byer ved kysten. I de nærmest ubefolkede sentrale og sørlige delene av landet er helsevesen, infrastruktur og utdanningssektoren svært dårlig utbygd. Surinam er et av få land der abort er totalt forbudt, også om morens eller barnets liv er i fare.

Menneskelig utvikling

97 av 188

Surinam er nummer 97 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Industrien i Surinam domineres av mineralutvinning. Landets viktigste eksportinntekter kommer fra aluminium, gull og olje. Det er flere ubenyttede mineralforekomster sentralt i landet, men den tette regnskogen og manglende infrastruktur gjør utvinningen av ressursene lite lønnsomt. Fiske, og hovedsakelig rekefiske, er en betydelig næring og står for over 10 prosent av landets eksportinntekter. De viktigste mottakerlandene for eksporten er USA, Norge og Nederland. Bare 0,5 prosent av landet er dyrket mark, og jordbruk utgjør kun en liten del av landets bruttonasjonalprodukt. Servicesektoren er den viktigste næringen, og står for rundt 55 prosent av landets samlede bruttonasjonalprodukt.

Surinam sliter med utbredt fattigdom, svak økonomisk vekst og lite økonomisk utvikling. Rundt 23 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Landet sliter også med høy arbeidsledighet, og andelen unge arbeidsledige er spesielt høy. Høy inflasjon og mangelfull økonomisk utvikling har hindret økonomisk vekst. Narkotikasmugling og annen skjult økonomi er utbredt, og staten mangler rutiner på å håndtere disse næringene. Surinams økonomi forblir avhengig av bistand fra utlandet. Nederland er det viktigste giverlandet.

Kart

Statistikk

Statistikk for Surinam på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet