[[suggestion]]
Sverige
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Stockholm

Etniske grupper

Svensker 80,3 % (med finlandssvenske og samiske minoriteter) Vanligste etnisitet blant innvandrere: syrere 1,8 %, finner 1,4 %, irakere 1,4%, andre 14,5%

Språk

Svensk (offisielt), offisielle minoritetsspråk inkluderer finsk, samisk, jiddisk og meänkielisk

Religion

Protestanter 60,2 %, andre (inkludert katolikker, ortodokse, batister, muslimer, jøder og buddhister) 8,5 %, andre 31,3 % (2017)

Innbyggertall

9 982 709 (2018)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

447 430 km2

Myntenhet

Svenske kroner

BNI pr innbygger

48 905 PPP$

Nasjonaldag

6. juni

Andre landsider

Geografi

Det svenske landskapet er likt det norske med høyland og enkelte fjellområder i nord. Den midtre delen av landet har fruktbare områder ut mot kysten, og her er landets fabrikker og industri plassert. I sør, hvor befolkningen er tettest, drives det landbruk. Sverige har en lang kyst som strekker seg mot øst til sørvest, I tillegg hører de store øyene, Öland og Gotland, til Sverige.   

Klimaet varierer i de ulike delene av landet. I nord er vintrene kalde og snørike, mens somrene kan være varme. I den sørlige delen av Sverige er klimaet mildere året rundt. Golfstrømmen i Atlanterhavet sørger for et varmere klima i Sverige enn andre steder så langt nord på kloden.

Historie

Sverige var sentral i vikingtiden som varte fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet. Vikingene fra Skandinavia plyndret og herjet i Europa. Et enhetlig rike med felles konge har eksistert sør i Sverige siden 1100-tallet. Fra 1397 var landet en del av Kalmarunionen, og hadde felles konge med Danmark og Norge. Sverige ble selvstendig i 1523. De neste århundrene erobret Sverige landområder rundt Østersjøen, og ble en stormakt. I takt med erobringene fikk Sverige stadig flere fiender. Den største av dem var Russland, og i 1709 tapte Sverige sin sentrale posisjon i Østersjøområdet til Russland. Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige i union. Sverige fikk Norge som belønning etter å ha tatt parti mot Napoleon under Napoleonskrigene, og som et plaster på såret for å ha tapt Finland til russerne.

Sverige holdt seg nøytrale under begge verdenskrigene. Siden Sverige hadde stått utenfor andre verdenskrig, hadde de et stort forsprang på de andre europeiske landene etter krigens slutt. Den svenske industrien var uskadd, og økonomien vokste raskt da freden kom. Under partiet Socialdemokraterna, som styrte fra 1945-76, bygde landet opp en omfattende velferdsstat. I 1995 ble Sverige medlem av EU.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 8

3,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sverige ville vi trenge 3,9 jordkloder.

Samfunn og politikk

Sverige er et konstitusjonelt monarki. Kongen er statsoverhode, men har bare en seremoniell rolle. Parlamentet, som heter Riksdagen, lager landets lover og vedtar budsjetter. Regjeringen har den utøvende makten. Sverige har et parlamentarisk system, og regjeringen må ha støtte fra flertallet i parlamentet.

Socialdemokraterna var enerådende i politikken store deler av 1900-tallet. I de senere årene har fem partier vært sentrale i politikken. De fem partiene er delt i to blokker, en sosialistisk og en borgerligdominert. Regjeringsmakten veksler mellom blokkene. En annen utvikling har vært framveksten av Sverigedemokratene, et innvandringskritisk parti på den ytre høyresiden. I 2014 ble partiet det tredje største i Riksdagen. Dette skapte ustabilitet i politikken fordi ingen partier ville samarbeide med dem.

I utenrikspolitikken har Sverige tradisjonelt ført en nøytralitetspolitikk uten allianser. Landet er fremdeles offisielt nøytralt, men gikk inn i EU etter den kalde krigens slutt. Sverige er ikke medlem av NATO, og har en utenrikspolitikk som sier de ikke skal inngå militære allianser med andre. Likevel står de sterkt sammen med de vestlige maktene. Nå er landet med på en felles europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det internasjonale arbeidet innen FN har alltid vært viktig for Sverige, og de er blant de største økonomiske bidragsyterne til FN.

Menneskelig utvikling

18

7 av 186

Sverige er nummer 7 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Sverige har en åpen økonomi og er avhengige av å kunne selge varene sine på det internasjonale markedet. Tømmer, mineraler og vannkraft har gjort Sverige til Skandinavias fremste industriland. I tillegg eksporterer de elektronikk og telekommunikasjonsutstyr. Tjenestesektoren er den største delen av økonomien. Sverige ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, men redningspakker og statelige investeringer gjorde at det var høy vekst i økonomien allerede i 2010. Den økonomiske veksten har siden vært svak, men den er likevel sterkere enn i andre vestlige land. I tillegg har landet hatt en økende arbeidsledighet blant unge.

EU er den viktigste handelspartneren; særlig de andre nordiske landene og Tyskland. Handelen med Asia og USA har også vokst de seneste årene, men utgjør fortsatt en liten andel av den totale utenrikshandelen.

 

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Sverige på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

10 099 265

mennesker i Sverige

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Sverige

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3

3

barn dør per 1000 levendefødte i Sverige

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

48 905

BNP per innbygger i PPP-dollar i Sverige

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 4

4,48

tonn CO2-utslipp per person i Sverige

Helse

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Sverige

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Sverige

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,040

GII-indeksen i Sverige

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Sverige