Thailand
Kongeriket Thailand ligger i Sørøst-Asia. Landet grenser til Malaysia, Kambodsja, Myanmar og Laos. Det har også en kystlinje mot Det indiske hav. Visste du at Thailand blir omtalt som «smilets land»? Her er alt du trenger å vite om Thailand.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bangkok
-
Befolkning
- Thai 86%, khmer 3%, malaysisk 2%, andre 9% (2019)
-
Språk
- Thai, engelsk, diverse mindre språk og dialekter
-
Religion
- Buddhister 93.5%, muslimer 5.4%, kristne 1.13%, hinduer 0.02%, ingen religion 0.003%
-
Innbyggertall
- 69 950 844 (2021)
-
Styreform
- Konstitusjonelt monarki
-
Areal
- 513 120 km2
-
Myntenhet
- Baht
-
BNI pr innbygger
- 20 672 PPP$
-
Nasjonaldag
- 5. desember
-
Andre landsider
Geografi
Thailand er et langstrakt land, omtrent en og en halv gang så stort som Norge. Landskapet varierer fra landsdel til landsdel. I de nordvestlige områdene finnes flere fjellkjeder, med topper opp mot 2 500 m.o.h. I nordøst ligger slettelandskap med lave åsrygger og fruktbare jordbruksområder. Slettene midt i landet har mange elver, blant annet den store Chao Phraya-elven. Denne danner et elvedelta ved Thailandsbukten. Malakkahalvøya, består av en smal fjellkjede omgitt av langstrakte sandstrender.
Klimaet er tropisk, uten vinterårstid. Temperaturene ligger på mellom 25 og 30 grader gjennom hele året, med en regntid som varer fra juni/juli og ut september.
Thailand har et svært rikt plante- og dyreliv, men mange dyrearter er utrydningstruet. Et annet problem er at den tropiske skogen krymper på grunn av hogst. Under industriutbyggingen de siste tiårene har myndighetene tatt lite hensyn til miljøvern. Dette har ført til forurenset drikkevann og dårlig luftkvalitet i flere av de større byene.
Historie
På 700-tallet begynte folk å innvandre til området fra Kina. Siam-riket ble etablert på 1400-tallet, og landet har siden den tid stort sett vært uavhengig. Riket utviklet eget skriftspråk, tok theravada-buddhismen som religion, og vedtok et eget rettssystem som holdt stand helt frem til 1800-tallet. I 1932 fant et revolusjonært statskupp sted, og styreformen ble konstitusjonelt monarki. Landet tok navnet «Thailand» i 1939.
Til forskjell fra de andre landene i Sørøst-Asia har Thailand aldri vært kolonisert. Under andre verdenskrig var landet på Japans side, men ble ikke like hardt straffet i krigsoppgjøret som sine allierte. Thailand ble videre en viktig alliert for USA i kampen mot kommunismen. USA støttet landet økonomisk og opprettet militære baser, og fikk i gjengjeld hjelp i Vietnam-krigen og Korea-krigen.
Flere av regimene siden revolusjonen i 1932 har vært undertrykkende, frem til landet begynte å bli mer demokratisk på 1990-tallet. Selv etter 1990-tallet har landet vært preget av militærkupp. De mest tidsaktuelle kuppene var i 2006 da Takshin Shinawatra ble avsatt, og i 2014 da den folkevalgte lillesøsteren hans også ble avsatt. Det har totalt vært hele 19 militærkupp siden 1932. I 2004 ble landet truffet av en stor tsunami som førte til at over 10 000 mennesker mistet livet.
Økologiske fotavtrykk
1,4
Samfunn og politikk
Thailand er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk politisk system. Monarken har en større rolle enn i andre monarkier. Kongemakten blir sett på som stabilitet, og har sterke bånd til militæret og domstolene. Regjeringen står for den utøvende makt. Etter militærkuppet i 2014 ble grunnloven annullert, og i tiden etter kuppet styrte en militærjunta landet. Den nye grunnloven som kom i 2017 ga militæret økt makt. Selv etter valget i 2019, da et nytt sivilt styre kom til makten, har militæret fortsatt kontroll over politikken. Tilstanden i landet er ikke demokratisk.
Etter kuppet i 2014 innskrenket regimet ytringsfriheten og erklært unntakstilstand. Det har vært mye uro sør i landet, hvor størstedelen av befolkningen er malay-muslimer med annet språk og kultur. Mange av disse vil frigjøre seg fra Thailand, og opprørere har ført en væpnet kamp om uavhengighet siden 60-tallet.
Landet har ujevnt utviklingsnivå, svært mye korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd fra politiets og hærens side. Selv om mange thailendere har fått det bedre de siste tiårene, lever mange under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Menneskelig utvikling
64 av 188
Økonomi og handel
Thailandsk økonomi har hatt en enorm utvikling siden andre verdenskrig. Jordbrukssamfunnet fikk raskt en stor tekstil- og elektronikkindustri. Fra 1985 til 1995 hadde landet verdens høyeste økonomiske vekst. Industri og tjenesteytende næringer er i dag veldig viktig for landets økonomi, samt et moderne jordbruk. Thailand har samtidig betalt en høy pris for den raske utviklingen: fattige bønder har måttet flytte på grunn av industriutbygging. Dette skaper et befolkningstrykk i byene.
Thailand forsyner verden med gummi og ris. Når det kommer til disse to varene, er Thailand verdens største eksportør. I tillegg eksporterer landet mye elektroniske komponenter produsert av moderne industri, og matvarer som fisk, hvete, sukker og frukt. USA, Japan, Singapore og Kina er de viktigste handelspartnerne. Turisme utgjør en annen sentral del av økonomien, med Bangkok og strendene langs kysten som populære feriesteder.
Den politiske situasjonen har påvirket økonomien negativt. Økonomien har også krympet under koronapandemien, siden det har vært en enorm nedgang i turisme.
Kilder
Landguiden, CIA World Factbook, Store Norske Leksikon, Wikipedia, The Economist, Freedom House, Encyclopedia Britannica, Encyclopedia of the nations.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Thailand på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
71 801 279
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,3
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
8
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
20 672
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,8
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,71
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,6
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,4
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,333
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
