Turkmenistan
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Asjkhabad
-
Etniske grupper
- Turkmenere 85%, usbekere 5%, russere 4%, andre 6% (2003)
-
Språk
- Turkmensk(offisielt) 72%, russisk 12%, usbekisk 9%, andre 7%
-
Religion
- Muslimer 89%, ortodoks kristne 9%, ukjent 2%
-
Innbyggertall
- 5 851 466 (2018)
-
Styreform
- Diktatur
-
Areal
- 488 100 km2
-
Myntenhet
- Turkmensk manat
-
BNI pr innbygger
- 15 200 PPP$
-
Nasjonaldag
- 27. oktober
-
Andre landsider
Geografi
90 prosent av naturen i Turkmenistan består av ørken. Bare sør i landet ligger et oaseområde, og helt i sør, langs grensen til Iran, er landskapet preget av fjell. Elven Amu-Darja renner fra øst mot nordvest, og danner mesteparten av grensen mot Usbekistan. En enorm kunstig kanal binder elven sammen med det kaspiske hav. Kanalen går fra elven i øst, gjennom ørkenen og oaselandskapet i sør, før den renner ut i det kaspiske hav i vest. Også elvene Murghab og Tedsjen som renner fra sør mot nordvest er viktige for landets vanntilførsel. Klimaet er kontinentalt, med store daglige og årlige temperaturvariasjoner. Om sommeren er det vanligvis over 35 °C, mens om vinteren er det ofte kaldere enn -30 °C. Hele landet har lite nedbør og svært lav luftfuktighet.
Landets lave nedbørsmengde og store ørkenområder fører til et stort behov for kunstig vanning. Oppdemming, omdirigering og utnytting av elvene har ført til at Aralsjøen i nabolandet tørker ut i hurtig tempo. I tillegg har et høyt forbruk av kunstgjødsel, kjemikalier og plantevernmidler i jordbruket ført til utbredt forurensning. Også forurensning av det kaspiske hav har blitt et stort miljøproblem for regionen.
Historie
En rekke riker har hersket over Turkmenistan gjennom tidene. Området var del av ulike iranske statsdannelser, de hellenistiske rikene (erobret av Aleksander den store i 329 fvt.), Kushana riket og heftalidenes rike. Fra rund 100-tallet evt. var området en viktig del av handelsruten mellom Europa og Kina, også kjent som silkeveien. Rundt midten av 500-tallet tok tyrkiske stammer over kontrollen, før arabere okkuperte området på 600-tallet. Djengis Khan okkuperte området på 1200-tallet, og innledet en periode med brutale og ødeleggende herjinger. I 1924 ble Turkmenistan opprettet som en sosialistisk republikk tilhørende Sovjetunionen.
Tradisjonelt hadde turkmenerne ingen samlet nasjonalstat. Dette tok slutt da den turkmenske sovjetrepublikken ble opprettet, og landet ble samlet i et folk. Under sovjettiden var Turkmenistan den fattigste og minst utviklede av alle de sentralasiatiske sovjetrepublikkene. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 var landet underutviklet, fattig og manglet en samlet nasjonalfølelse. Landets første president Nijazov, etablerte et strengt diktatur og startet en nasjonalistisk bevegelse basert på persondyrkelse av ham selv. Politisk opposisjon var ulovlig, og pressefriheten var minimal. Etter Nijazovs død overtok Berdymuhamedov presidentskapet.
Økologiske fotavtrykk
3,1
Samfunn og politikk
Formelt er Turkmenistan en presidentstyrt republikk med et flerpartisystem. I realiteten er landet en udemokratisk, totalitær ettpartistat, der all makt er samlet hos presidenten. Landets første president var en tidligere kommunistleder som byttet navn på kommunistpartiet til Turkmenistans demokratiske parti, og ble «valgt» med over 99,5 prosent av stemmene, i 1999 ble han utnevnt til president på livstid. For å få støtte i befolkningen bestemte han at strøm, gass, vann og brød, skulle gis gratis til alle. Etter hans død i 2006 ble Berdymuhamedov landets nye president. Han har vært noe mer moderat, og har blant annet forsøkt å forbedre landets helsevesen og skolesystem. Men regimet er fortsatt autoritært og turkmenske medier er eid og styrt av regjeringen, og TV-sendinger og internettsider er sensurert.
De sosiale forholdene i Turkmenistan er preget av store ulikheter og utbredt fattigdom. Over 50 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom til tross for at landet er rikt på naturressurser som olje og gass. Klantilhørighet er det viktigste sosiale sikkerhetsnettet for befolkningen, ettersom helsesystemet og andre offentlige goder har store mangler og brister.
Menneskelig utvikling
111 av 188
Økonomi og handel
Turkmenistans økonomi er lite utviklet og i stor grad basert på bomullsproduksjon og eksport av naturgass. Økonomien er kontrollert av staten, men i de senere årene har noen markedsøkonomiske reformer blitt gjennomført. Utbredt korrupsjon og stor statlig kontroll har hindret utenlandske investeringer eller økonomisk vekst. Eksport av naturgass og olje er den viktigste inntekten for staten, men inntektene har ikke kommet den generelle befolkningen til gode.
Selv om over 90 prosent av naturen består av ørken, er landet en stor produsent av bomull. Ved hjelp av omfattende kunstig vanning og kunstgjødsel sysselsetter jordbruket rundt 50 prosent av befolkningen.
Kart
Statistikk
Statistikk for Turkmenistan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
6 117 933
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
42
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
15 200
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,4
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
12,26
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,5
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
