[[suggestion]]
Tyskland
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Berlin

Etniske grupper

Tyskere 92 %, tyrkere 2 %, andre 6 %

Språk

Tysk

Religion

Katolikker 29 %, protestanter 27 %, muslimer 4 %, ortodokse kristne 2 %, andre/ingen/uspesifisert 38 % (2015)

Innbyggertall

82 114 000 (2017)

Styreform

Føderal republikk

Areal

357 170 km²

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

48 861 PPP$

Nasjonaldag

3. oktober

Andre landsider

Geografi

Tyskland består av tre forskjellige landskapsområder: det nordtyske lavlandet, med kystområdene mot Nordsjøen og Østersjøen, fjellområdene midt i landet og høyfjellslandskapet i sør, som utgjør Alpenes nordligste deler. Landskapsvariasjonene gjør at landet har et variert klima. I nord er det et temperert kystklima, med varme somre og milde vintre. Lengre sør er det et typisk sentraleuropeisk innlandsklima, med større variasjoner mellom årstidene.

Mange elver renner gjennom Tyskland, og de største elvene er Donau, Rhinen og Elbe. Elvene har vært viktige for landets sentrale rolle i europeisk handel. Store deler av landet er sterkt forurenset på grunn av utslipp fra tungindustrien, som har ført til sur nedbør og dårlig jordsmonn. Særlig områder i det tidligere Øst-Tyskland sliter med forurensning etter mange år med dårlig miljøregulering. Gjennom å føre en offensiv klimapolitikk, har Tyskland klart å redusere klimagassutslippene siden 1990-tallet.

Historie

I århundrene fvt. bodde germanere og keltere i dagens Tyskland, men mellom år 50 fvt. – 400 evt. erobret romerne også områder. Flere folkegrupper kjempet om landområdene i de neste århundrene, før Otto I ble tysk-romersk keiser i 962. Dette var begynnelsen på det tysk-romerske imperiet, en samling av mindre enheter med mer eller mindre selvstyre. Riket eksisterte fram til Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

Etter gjentatte forsøk på å danne unioner mellom kongedømmer på 1800-tallet, ble Det tyske imperiet opprettet i 1871, med Wilhelm I som keiser. Imperiet omfattet store deler av dagens Polen, og etter hvert også flere kolonier i Afrika. Etter at Tyskland deltok på den tapende siden under første verdenskrig, gikk Det tyske riket under. Imperiet ble erstattet av Weimar-republikken, som måtte gi fra seg store landområder og betale enorme beløp i krigserstatning under krigsoppgjøret. De harde vilkårene bidro til nazismens fremvekst under Adolf Hitlers ledelse, på begynnelsen av 1930-tallet. I 1939 startet Tyskland andre verdenskrig ved å invadere Polen. Etter å ha tapt andre verdenskrig ble Tyskland og Berlin delt i fire soner, og fra 1949 delt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Tyskland ble gjenforent som ett land i 1990.

Økologiske fotavtrykk

1 2 9

3,0

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tyskland ville vi trenge 3,0 jordkloder.

Samfunn og politikk

Siden 1990 har den vesttyske grunnloven fra 1949 vært gjeldende for hele landet. Landet er en føderal republikk, og består av 16 delstater med utstrakt selvstyre. Landets formelle overhode er presidenten, men i realiteten ligger mesteparten av makten hos forbundskansleren, som leder regjeringen. Politikken domineres av det kristendemokratiske CDU og det sosialdemokratiske SPD, som har dannet flere koalisjonsregjeringer siden Tysklands gjenforening.

Landet er et stabilt demokrati og har en velutviklet velferdsstat. Innvandring og flyktningpolitikk er viktige innenrikspolitiske saker i Tyskland. Landet har mottatt nesten en million flyktninger siden 2015, og motstanden mot dette har ført til at det innvandrings- og islamfiendtlige partiet Alternative für Deutschland (AfD) har fått høy oppslutning.

Tyskland var med på å grunnlegge Den europeiske union (EU), og spiller i dag en sentral rolle i regionalt og internasjonalt samarbeid. De siste årene har Tyskland bidratt i internasjonale militære operasjoner, for første gang siden andre verdenskrig.

Menneskelig utvikling

18

4 av 186

Tyskland er nummer 4 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Tyskland er verdens fjerde største økonomi, etter USA, Kina og Japan. Størrelsen skyldes først og fremst en svært velutbygget eksportindustri, som produserer alt fra finelektronikk og datamateriell til biler og industrimaskiner. Landet er ikke rikt på naturressurser, og må derfor importere både energi og mesteparten av råvarene til industrien.

Etter gjenforeningen i 1990 gikk landet inn i en periode med sterk økonomisk tilbakegang. Dette skyldtes de enorme kostnadene av omstillingen til moderne markedsøkonomi i det tidligere Øst-Tyskland. Fra å være en av de vesteuropeiske økonomiene med størst problemer på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, har Tyskland siden 2010 hatt høyere økonomisk vekst enn flesteparten av de andre landene i eurosonen. Tyskland har også lav arbeidsledighet. Den sosiale og økonomiske utviklingen er imidlertid lavere i delstatene i det tidligere Øst-Tyskland, enn i delstatene som før tilhørte Vest-Tyskland. Arbeidsledigheten er også langt større i de østlige delene av landet. Den kommende eldrebølgen, og store statlige utgifter til pensjoner, kan også bli en fremtidig utfordring for den tyske økonomien.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Tyskland er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter hvert som det gjenforente Tyskland har spilt en stadig viktigere rolle i Europa og verden, har forventningene fra USA og andre vært at landet skal ta et stadig større ansvar for global fred og sikkerhet. Dette er imidlertid omstridt pga. Tysklands historiske rolle i verdenskrigene i det 20. århundre. I 1994 vedtok den tyske forfatningsdomstolen at Tyskland kan delta i internasjonale fredsoperasjoner så lenge de har mandat fra FNs Sikkerhetsråd. Tyskland er i dag fjerde største bidragsyter til FNs fredsoperasjoner, og nest største giver til FNs utviklingsbistand. 

Tyskland har et nært forhold til Frankrike på grunn av den sentrale rollen disse to landene spiller i EU. Forholdet til Russland har tradisjonelt vært forholdsvis bra, men har kjølnet noe etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Tyskland har ellers gode handelsforbindelser med Kina. Tyskland er et viktig medlem i NATO og har både amerikanske militærbaser og taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium. 

Tips

Tyskland er et av de tre store EU-landene som var med å forhandle frem atomavtalen med Iran i 2015. Landet er en sterk tilhenger av at avtalen skal overleve til tross for at USA har trukket seg ut, og at Iran har overskredet flere av bestemmelsene og begrensningene i avtalen. Tyskland er, sammen med Frankrike og Storbritannia, et av de sentrale landene som bestemmer hva EU skal mene om konflikten etter hvert som den utvikler seg.  

For Tyskland er det viktig at atomavtalen overlever fordi den uttrykker et samarbeid mellom verdens stormakter som på sikt både kan dempe motsetningene i Midtøsten og bidra til at kontrollmekanismene i Ikkespredningsavtalen styrkes. Landet har derfor stor tillit til at inspeksjonene gjennomført av Atomenergibyrået (IAEA) i Iran virker etter hensikten. Tyskland er en varm forsvarer av Ikkespredningsavtalen, og gir vesentlige bidrag til kontrollarbeidet som blir gjennomført av IAEA. Takket være IAEA er det inngått hundrevis av avtaler om kontroller og inspeksjoner, gjennomført tusenvis av besøk på atomanlegg og gjennomgått en million dokumenter som omhandler ulike lands sivile atomprogrammer.  

IAEA har siden januar 2020 bedt Iran om tilgang til å inspisere to anlegg hvor det er mistanke om spor av kjernefysisk materiale, uten å lykkes. Anleggene det er snakk om er ikke del av 2015-avtalen, men mistenkes for å være del av Irans kjernefysiske aktivitet før 2003. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA og  at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. I juni 2020 vedtok IAEAs styre en resolusjon med krav til Iran om å gi IAEA tilgang til anleggene. Det var Frankrike, Tyskland og Storbritannia som fremmet resolusjonen. Kina og Russland stemte imot. Kina har uttalt at de er bekymret for at resolusjonen kan sette hele atomavtalen med Iran på spill. I et forsøk på å utvise samarbeidsvilje ga Iran allikevel IAEA tilgang til anleggene i slutten av august. 

Atomavtalen fra 2015 innebærer en generell våpen-embargo på Iran. Embargoen skal etter avtalen heves i oktober 2020. USA har fremmet  et forslag til resolusjon i FNs sikkerhetsråd om å forlenge embargoen fordi de mener Iran er en trussel mot sikkerheten i regionen. Men de tapte avstemningen, og sier nå at de vil gjeninnføre FN-sanksjoner fra 2005. Tyskland har sammen med Storbritannia og Frankrike vært enig med USA om at den regionale sikkerheten i Midøsten settes på spill av en hevet embargo, men de har ikke støttet USA i deres alenegang i denne saken. Tyskland har sammen med Frankrike og Storbritannia motsatt seg USAs «maksimalt press»-kampanje og er opptatt av å finne en løsning som kan berge atomavtalen. De tre landene gikk i januar 2020 sammen om å iverksette atomavtalens konfliktløsningsmekanisme for å unngå sammenbrudd i forhandlingene. 

Tyskland er ett av landene som har jobbet for å stable på beina en alternativ handelsmekanisme (INSTEX) slik at Iran kan fortsette å handle med Europa uten at bedrifter i disse landene blir rammet av sanksjonene fra USA. INSTEX inneholder foreløpig ordninger som skal gjøre det mulig å handle mat og medisiner med Iran i euro i stedet for dollar. Den første transaksjonen gjennom INSTEX ble gjennomført i mars 2020 da medisinsk utstyr ble solgt til Iran. Ellers er det fortsatt få firmaer som har benyttet seg av ordningen. Iran er positiv til INSTEX, men mener at mekanismen også må omfatte oljehandel for å imøtekomme landets økonomiske behov. Hvis ikke INSTEX utvides, truer Iran med gradvis å øke sin anrikning av uran. 

Tyskland må sammen med de andre EU-landene i atomavtalen vurdere om de skal imøtekomme Irans krav om at oljehandel skal inkluderes i INSTEX. Skjer dette, vil Tyskland og de andre landene i EU komme på en enda mer alvorlig kollisjonskurs med USA. EU har åpnet for at også land utenfor EU – inkludert Russland og Kina – kan delta i INSTEX.  

En velvilje til Iran under atomavtalen, betyr ikke at Tyskland og de andre EU-landene støtter Iran på alle andre områder. EU har de siste årene uttrykt stor bekymring for Irans rolle i regionale konflikter i Midtøsten (som Syria, Jemen og Irak), og ønsker at Iran skal legge frivillige begrensninger på sitt militære rakett- og missilprogram. EU har i 2019 også innført sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter bosatt i Europa. Iran har avvist å forhandle om sitt rakettprogram, og har også kritisert EU-landene for å gi beskyttelse til det de kaller terrorgrupper som prøver å styrte det iranske regimet. De benekter enhver befatning med planer og aksjoner for å drepe dissidenter på europeisk jord. 

Når det gjelder de siste urolighetene i Hormuzstredet, har Tyskland bedt både USA og Iran om å vise tilbakeholdenhet. Tyskland deltar sammen med flere andre EU-land i marinestyrken Combined Maritime Forces, som patruljerer Den persiske gulf for å forhindre ulike typer kriminalitet til sjøs (narkosmugling, terrorisme og piratvirksomhet). USA har foreslått at styrken kan fungere som eskorte for handelsskip som skal seile gjennom området, men dette frykter Tyskland kan føre til at styrken blir ufrivillig trukket inn i den harde konfrontasjonen som USA ønsker med Iran. Tyskland har derfor takket nei til å delta i marinestyrken som skal eskortere handelsskip gjennom Hormuz-stredet.  

Tyskland er for øvrig tilhenger av at det snart blir opprettet en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Landet har imidlertid en viss forståelse for at alle landene i regionen må være enig om dette før sonen opprettes. Som følge av en resolusjon vedtatt i FNs generalforsamling i 2018, inviterte FNs generalsekretær til en første konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten i november 2019. Involverte land var invitert og deltok, også Tyskland. USA og Israel var invitert, men møtte ikke opp. Konferansen vedtok å fortsette å møtes årlig. 

Tyskland er som nevnt ett av NATO-landene som har amerikanske taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium, som del av NATOs sikkerhetsparaply for Europa. Det har vært stor politisk diskusjon om fremtiden til disse våpnene, men foreløpig slutter Tyskland opp om det de anser som ett av hovedfundamentene for sikkerhet og byrdefordeling innenfor NATO-alliansen. 

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tyskland på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

83 783 942

mennesker i Tyskland

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 5

1,6

barn per kvinne i Tyskland

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4

4

barn dør per 1000 levendefødte i Tyskland

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

48 861

BNP per innbygger i PPP-dollar i Tyskland

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Tyskland

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 8

8,89

tonn CO2-utslipp per person i Tyskland

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Tyskland

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Tyskland

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Tyskland

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i Tyskland

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,084

GII-indeksen i Tyskland

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

3 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,3

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Tyskland

Abonner på nyhetsbrev: