[[suggestion]]
Venezuela
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Caracas

Etniske grupper

Spanjoler, italienere, portugisere, arabere, tyskere, afrikanere og diverse urinnvånere

Språk

Spansk (offisiell), diverse mindre urspråk

Religion

Katolikker 96 %, protestanter 2 %, andre 2 %

Innbyggertall

28 435 940 (2020)

Styreform

Føderal republikk

Areal

912 050 km2

Myntenhet

Bolivar

BNI pr innbygger

17 527 PPP$

Nasjonaldag

5.juli

Andre landsider

Geografi

Venezuela er en republikk i nordlige Sør-Amerika. Venezuela deles ofte inn i fire deler: det fruktbare lavlandet rundt sjøen Maracaibo i nordvest, Andesfjellene og Andeshøylandet i vest, gresslettene i innlandet og Guyanahøylandet i sørøst. En stor del av landets olje produseres i den grunne Maracaibosjøen. Selv om sjøen ofte kalles kontinentets største innsjø, er den egentlig en brakkvannsvik i havet. Det prærieliknende området i øst brukes til beitemark og utgjør en tredjedel av landets areal. Guyanahøylandet i sørøst dekker halvparten av landet og består av savanne og regnskog. I nord har landet en lang kystlinje til det Karibiske hav. 

Venezuela har nærmere 300 øyer, og over tusen elver. Landet har også verdens høyeste fossefall, Englefallet, som er over 979 meter høyt. Mesteparten av Venezuela har et tropisk klima. Temperaturene i landet varierer med de store høydeforskjellene. Regntiden fra april til november blir omtalt som vinter, mens den tørre perioden fra desember til april kalles sommer. Regntiden er preget av oversvømmelser, og det kan også forekomme større jordskred. Venezuela rammes jevnlig av små og større jordskjelv.

Maracaibosjøen blir stadig mer forurenset av oljesøl. Grunnet økonomisk krise i landet har ikke rørene som frakter oljen i sjøområdene blitt vedlikeholdt, og lekkasjene og ødeleggelsene blir verre med tiden. Oljen ødelegger både dyre- og plantelivet, samt levebrødet til menneskene som er avhengige av dyrelivet i sjøene. Industriell forurensing, spesielt langs den karibiske kysten, er også et økende problem. I tillegg truer uansvarlig gruvedrift økosystemene i regnskogen. 

Historie

Området som er dagens Venezuela antas å ha vært befolket i nærmere 15 000 år. Venezuela var befolket av stammefolk da spanjolene ankom området i 1498, men store deler av befolkningen døde ut som følge av motstand mot koloniherrene og nye, europeiske sykdommer. Spania koloniserte området og styrte landet fra 1567 til 1821, da vant revolusjonshelten Simón Bolívar en ti år lang uavhengighetskrig. Han forsøkte å samle et Stor-Colombia, en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, men dette kollapset i 1830, og Venezuela ble en selvstendig republikk. De neste hundre årene var ustabile, med stadig skiftende herskere.

Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering. For å skape stabilitet og demokrati, valgte de to største partiene å bytte på makten. Framover i denne perioden oppnådde Venezuela den høyeste levestandarden i Latin-Amerika, fram til oljeinntektene sank på 1980-tallet. Samtidig vokste både befolkningen og utenlandsgjelden, og forskjellene mellom fattig og rik ble større.

Landet opplevde en urolig periode med kuppforsøk fra 1980-tallet og fram til Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Han brukte oljepengene på et sosialistisk samfunnsprosjekt som han kalte den bolivarianske revolusjonen: Folk ble løftet ut av fattigdom, og den økonomiske ulikheten ble kraftig redusert. Politikken var likevel fortsatt preget av uro, som viste seg i et mislykket kuppforsøk i 2002, arbeidsstreik i 2003 og en splittet folkeavstemning om hvorvidt Chávez skulle få beholde makten i 2004.

Hugo Chávez holdt presidentskapet frem til sin død i 2013, og utpekte sin etterkommer - dagens president Nicolás Maduro. Siden 2014 har Venezuela vært rammet av en økonomisk krise som har ført til kriminalitet, sult og grove menneskerettighetsbrudd. 

Økologiske fotavtrykk

1 3

1,4

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Venezuela ville vi trenge 1,4 jordkloder.

Samfunn og politikk

Venezuela er en føderal republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret. Presidenten velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder. Ved to anledninger har den venezuelanske presidentmakten omskrevet grunnloven slik at mer makt er konsentrert hos presidenten, samt fratatt makt fra opposisjonen. I praksis ligger både den utøvende, lovgivende og dømmende makten under presidentens parti. 

Politikken er svært polarisert, og opposisjonen i landet har boikottet flere valg og påstått at valgene er manipulert. Myndighetene slår hardt ned på politisk uenighet og flere opposisjonspolitikere har blitt straffet i form av fengsling og eksil. Opposisjonen i landet mener Juan Guaidó er den rettmessige presidenten. USA, de fleste latinamerikanske land og enkelte europeiske regjeringer har også anerkjent Guaidó som den rettmessige lederen av landet. Norge er ikke et av disse. Landets domstoler støtter regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Samtidig har Venezuela en av verdens høyeste mordrater, og korrupsjon gjennomsyrer militæret. 

Den økonomiske krisen har skapt voldsomme protester, og mange mennesker har blitt drept i politiske demonstrasjoner. Naboland som Colombia, Brasil og Peru har kritisert Maduro-regjeringen for menneskerettighetsbrudd og den katastrofale håndteringen av den økonomiske krisen. Samtidig har USA innført flere sanksjoner mot landet. I 2018 rapporterte FN at siden 2015 har mer enn 500 mennesker blitt drept av sikkerhetsstyrker, og over 3 millioner mennesker har flyktet, på grunn av vold, hyperinflasjon og matmangel. I denne tidsperioden økte andelen i fattigdom fra 30 til 90 prosent. Venezuela er et av landene i verden med mest kriminalitet, og ran, drap og kidnappinger preger samfunnet.

Menneskelig utvikling

14

96 av 186

Venezuela er nummer 96 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Venezuela er i dag i dyp økonomisk krise. Landet har mer olje enn noe annet land i verden, i tillegg til store forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Likevel lever mange i fattigdom. Før oljeprisen sank, utgjorde olje 95 prosent av eksportinntektene, halvparten av statens inntekter og en fjerdedel av landets økonomiske produksjon (BNP). I gode økonomiske tider har oljen gitt staten penger til satsinger på velferd og infrastruktur, men oljeavhengigheten har samtidig gjort Venezuela sårbar for svingninger i oljeprisen – istedenfor å investere i matproduksjon, har landet brukt oljepenger på å importere to tredjedeler av maten Venezuela trengte.

Under Chávez ble økonomien i stor grad nasjonalisert. Staten ble eier av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekommunikasjon, elektrisitet, transport og turisme. Økonomien ble lite attraktiv for internasjonale investeringer, og statlig kontroll på valuta og priser gjorde at det utviklet seg en uoffisiell svartebørs-økonomi med amerikanske dollar også, fordi høy prisvekst (inflasjon) gjorde at venezuelanske penger mistet verdi raskt.

Etter et enormt fall i oljeprisen i 2014, ble Venezuelas økonomi kraftig forverret av hyperinflasjon og mangel på varer som mat, strøm og medisiner. Den økonomiske krisen og politiske uroen i landet har ført til at millioner av mennesker har flyktet landet. Venezuela lider også av høy korrupsjon. 

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.

Kart

Statistikk

Statistikk for Venezuela på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

28 435 940

mennesker i Venezuela

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 1

2,2

barn per kvinne i Venezuela

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24

24

barn dør per 1000 levendefødte i Venezuela

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

5

17 527

BNP per innbygger i PPP-dollar i Venezuela

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 2 1 4 5
6 7 8 9 10

2,1

av 10 personer er underernærte i Venezuela

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 1

6,16

tonn CO2-utslipp per person i Venezuela

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 3

9,3

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Venezuela

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Venezuela

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Venezuela

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

Ingen statistikk tilgjengelig
er forventet antall år i skolen i Venezuela

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,458

GII-indeksen i Venezuela

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

9 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,9

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Venezuela

Abonner på nyhetsbrev: