Vietnam ligger i Sørøst-Asia, og er et smalt land med lang kystlinje. Innlandslandskapet er preget av fjell og åser, som mot kysten går over i flatere marker. Landet er har to store elvedeltaer med grønne rismarker, ved Mekongelva i sør og ved Song Hong-elva i nord. Kanaler og sideelver renner på kryss og tvers av landet. Vietnam har et varmt og fuktig tropisk klima. Det meste av landet har ikke vinter, men regntid, såkalt monsunsesong. Det er varmest og våtest fra april til august, og kaldest og tørrest fra desember til februar.

Landets elver danner godt grunnlag for jordbruk og arbeidsplasser, og over en tredjedel av landet er dyrket mark. Men elvene utgjør også en trussel. Områdene rundt elvene plages med oversvømmelser som følge av tyfoner, og overfiske truer det marine livet.  I tillegg ble det under krigen med USA spredd store mengder kjemiske stoffer i naturen som en del av krigføringen. Stoffene førte til store miljøskader og skapte helseproblemer hos befolkningen. Denne forurensningen preger fremdeles naturen og samfunnet i dag.  

I over tusen år var Vietnam en del av Kina. På 900-tallet frigjorde befolkningen i området seg, og Vietnam ble et eget land. I de påfølgende århundrene stod landet imot flere angrep fra nord, og landet vokste sørover til å inkludere hele landarealet som er dagens Vietnam.

På midten av 1800-tallet kjempet franskmennene til seg makten i landet, og Vietnam ble en del av Fransk Indokina. Frankrike tok kontrollen over området fordi de ønsket havner langs skipsruten mot Kina for å styrke sin økonomiske posisjon. Under Frankrikes vokste det fram en stor frigjøringsbevegelse tidlig på 1900-tallet. Etter andre verdenskrig fikk Vietnam en egen regjering og noe selvstyre, men det var først i 1954 at kommuniststyrkene vant frem og Vietnam ble fullt selvstendig.  

Samtidig som Vietnam vant sin selvstendighet ble landet delt i to som følge av politiske uenigheter – en kommunistisk stat i nord og en vestlig-støttet stat i sør. Nord-Vietnam ønsket å gjenforene landet med makt og i 1957 brøt det ut krig mellom de to delene. Samtidig var USA og Sovjetunionen i en maktkamp ved navn den kalde krigen. USA fryktet at de kommunistiske styrkene i nord ville vinne makten, og at kommunismen skulle spre seg over Sørøst-Asia. De støttet dermed Sør-Vietnam i krigen, mens Nord-Vietnam ble støttet av kommunistiske Sovjetunionen og Kina. Krigen varte til 1975 da Saigon i sør ble erobret av nordvietnamesiske styrker. Nord og sør ble samlet til ett Vietnam, under kommunistisk styre.

Vietnamkrigen sjokkerte verden. I USA var det store protester mot myndighetens involvering i krigen, noe som medvirket til at de etter hvert trakk seg ut av krigen. Krigen endte med store menneskelige lidelser. Så mange som anslagsvis fem millioner mennesker ble drept i krigens løp. Mange hadde også flyktet landet, og i dag bor det om lag 2,5 millioner utenlandsvietnamesere rundt i verden. Etter de store ødeleggelsene brukte Vietnam 1980-årene på å bygge opp igjen landet. Dette har i stor grad har vært vellykket.

Vietnam er en ettpartistat, hvor kommunistpartiet sitter med makten. Politiske partier og opposisjonelle organisasjoner er ikke tillat. Kommunistpartiet kontrollerer hele statsapparatet. Generalsekretæren er partiets øverste leder og en stor del av makten er samlet hos generalsekretæren, presidenten og statsministeren. Presidenten utnevnes av nasjonalforsamlingen. Presidenten velges for fem år av gangen, og fungerer som statsoverhode og sjef for militæret.

Det er tendenser til uenigheter innad i kommunistpartiet, der en konservativ del av partiet er uenige med den mer reformvennlige delen av partiet. Kommunistpartiet har i dag mistet popularitet grunnet korrupsjon og maktmisbruk.

Ytringsfrihet, religionsfrihet og mulighet for politisk aktivisme er svært begrenset. Myndighetene har i økende grad satt restriksjoner på innbyggernes bruk av sosial medier og internett. Kommunistpartiet kontrollerer mesteparten av mediene. Kritikk mot regjeringen tolereres ikke og journalister, bloggere og regjeringskritikere trues med fengsling og straff. 

På landsbasis er den sosiale standarden relativt god. Kriminaliteten i landet er forholdsvis lav. Nesten alle har vann og strøm i hjemmet. De største sosiale utfordringene er at befolkningen eldes og at befolkningstettheten øker. Vietnam behøver en stor arbeidsstyrke for at økonomien skal være stor nok til å opprettholde velferden. Politikerne har derfor foreslått å avslutte tobarnspolitikken, slik at arbeidsstyrken i landet vokser. 

Tidligere hadde Vietnam en statsstyrt planøkonomi, men landet har siden 1986 gått over til en mer åpen markedsøkonomi. Denne reformeringen av økonomien gjort at Vietnam har gått fra å være et av verdens fattigste land, til å bli en av de raskest voksende økonomiene i Asia. Siden 1990-tallet har andelen fattige sunket betraktelig. Regjeringen har satt seg ut mål om å reformere flere av de statseide bedriftene for å sikre videre vekst i økonomien.

Arbeidsledigheten i Vietnam er veldig lav. Rundt førti prosent av arbeiderne jobber innenfor jordbruket, og dette er den sektoren som sysselsetter flest. Vietnam er en stor eksportør av ris, grønnsaker, kaffe, cashewnøtter og sjømat. Industri og tjenestenæringen står for størstedelen av økonomien. Tjenestenæringen er den som er mest innbringende, og mye av dette skyldes at Vietnam er en populær turistdestinasjon. Innenfor industrien er Vietnam særlig store på produksjon og eksport av elektronikk, tekstiler og sko. Enkelte utenlandske bedrifter flytter deler av sin produksjon til Vietnam på grunn av lave arbeidskostnader. USA, Kina, EU, Japan og ASEAN-landene er Vietnams største handelspartnere.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Vietnam er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Vietnam er en kommunistisk ettpartistat, hvor kommunistpartiet i realitet har makt til å kontrollere alle deler av samfunnet. Det vil si at det gjennomføres valg der, men de er ikke frie valg og befolkningen har ikke ytringsfrihet eller rett til å organisere seg eller danne politiske partier. Dette bryter med flere av menneskerettighetene, og Vietnam er blitt kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner for dette. Verdens politikere har dog vært mindre kritiske mot Vietnam, og dette handler nok om at ønsket om handel står høyere enn behovet for å beskytte menneskerettighetene.  

Vietnams utenrikspolitikk har siden 1986 vært dominert av Doi Moi-doktrinen. Doi Moi betyr reform, og denne doktrinen har følgende tre hovedelementer: 1) samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner; 2) økonomisk vekst; og 3) «flere venner, mindre fiender.» Reformen var en endring av utenrikspolitikken deres, hvor de tidligere var helt og holdent avhengig av Sovjetunionen og Kina, og hvor Vietnam var et relativt isolert land internasjonalt. I dag søker Vietnam å unngå en lignende situasjon, og søker derfor samarbeid og handel med så mange land som mulig.   

Vietnam er en aktiv støttespiller i flere internasjonale organisasjoner. Deres standpunkt er at de søker økonomisk vekst gjennom internasjonal handel, samt fredelige løsninger på konflikter. De er medlemmer av handelsorganisasjonen ASEAN, og ble medlemmer av FN i 1977 og Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2007.  

Det at Vietnam prioriterer samarbeid betyr også at de ønsker å unngå å komme i konflikt med andre land. Vietnam vegrer seg derfor svært med å ta side i konflikter, men søker i stedet posisjonen som en nøytral tredjepart. Kommunistpartiet har bestemt at Vietnam ikke skal delta i militærallianser, og de skal ikke dras inn i konflikter mellom andre stater. I stedet er Vietnam en sterk støttespiller til FNs arbeid med å sikre internasjonal fred, og de søker løsninger gjennom internasjonale fora.  

Vietnam har inngått formelt samarbeid med alle fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet. Kina er den aller viktigste partneren deres, både av geopolitiske og økonomiske hensyn (Kina er Vietnams definitivt største handelspartner), men også ideologiske, da begge er kommunistiske ettpartistater. Likevel har konflikter oppstått de seneste årene grunnet uenigheter om kontroll over en rekke øyer i Sør-Kina-havet. Russland eksporterer store mengder olje og gass, samt militært utstyr, til Vietnam og forholdet mellom de to statene er godt. USA er også en svært viktig handelspartner, mens samarbeidet med Frankrike og Storbritannia er mindre omfattende, men fremdeles positivt.  

Vietnam er også medlem i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med India, Iran, Kenya, Niger, St. Vincent og Grenadinene og Tunisia. 

Tips  

Vietnam støtter Ikkespredningsavtalen, og de deltar aktivt i internasjonale avtaler og arbeid med nedrustning. Vietnam er dessuten medlem av Avtalen om forbud mot atomvåpen, og har vært en sterk stemme for total avskaffelse av atomvåpen globalt. De har ved flere anledninger anmodet atomvåpenstatene om å slutte seg til denne avtalen og kvitte seg med sine atomvåpenarsenal. 

Vietnam har også uttalt at de støtter opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten, og oppfordrer til dialog for å løse uenighetene som eksisterer der. Vietnam er dog forsiktig med å kritisere noen av partene i konflikten, grunnet nettopp deres utenrikspolitikk som er basert på å være en nøytral tredjepart som ønsker å handle med alle.  

I et møte i FNs sikkerhetsråd i juni 2020, oppfordret Vietnam alle partene til atomavtalen om å overholde sine forpliktelser og samtidig avstå fra handlinger som kan skape spenning, øke mistilliten og forverre situasjonen. Fred og sikkerhet i Midtøsten påvirker store deler av verden, og Vietnam oppfordret derfor Sikkerhetsrådet til å vurdere sine beslutninger i saken nøye.