Vedtatt:12.12.2015
Trådt i kraft:04.11.2016
Ratifisert av Norge:22.04.2016
Last ned fulltekst: Parisavtalen engelsk
Les mer på engelsk: Paris agreement

Per 7. juli 2023 har 194 land, i tillegg til EU, sluttet seg til Parisavtalen.

Alle medlemslandene i FN, utenom Iran, Jemen og Libya, har forpliktet seg til å følge avtalen. I tillegg har observatørstatene Palestina og Vatikanstaten, og landene Cookøyene og Niue (som ikke er FN-medlemmer), også ratifisert avtalen.

Hovedpunktene i Parisavtalen

1. ALLE land har forpliktelser

Parisavtalen
Kart som viser hvilke land som hadde klimaforpliktelser før, og hvilke som har det nå. Grafikk: FN-sambandet
  • Tidligere var det bare rike land som var forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
  • Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år (begynte i 2020). Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
  • Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år, fra og med 2023.

2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5

Togradersmålet
To termometre: ett som viser 2 grader, og ett som viser 1,5. Grafikk: FN-sambandet
  • Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over.
  • I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

3. Landene har en plan for hvordan de skal greie dette

Klimanøytralitet
Graf som viser at utslippene skal gå ned mot null i 2100. Grafikk: FN-sambandet
  • Landene skal begrense klimagassutslippene så fort som mulig. Når toppen er nådd skal mengden utslipp synke jevnt.
  • I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.

Hva betyr «klimanøytralitet»?

  • Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.
  • Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2. Les mer om sivilsamfunnets bekymringer her

4. De rike landene må betale, de mindre rike kan betale

Finansiering - Parisavtalen
Rike land putter mer penger i pengesekken enn fattige land. Grafikk: FN-sambandet
  • Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.
  • Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.
  • I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene

Klimatilpasning
Storm, havstigning og tørke er blant klimaendringene vi mennesker må tilpasse oss. Grafikk: FN-sambandet
  • Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.
  • De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
  • Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.
  • Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter flom og tørke.
  • Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med.

Lær mer