[[suggestion]]
Regnskog

Kilder for denne artikkelen er: State of the Rainforest 2014 og Regnskogfondet.

Hva er regnskog?

Det finnes flere definisjoner på regnskog. På denne temasiden avgrenser vi regnskog til tropisk skog, med noen spesielle kjennetegn:

Stabil temperatur: 20-25 grader celsius hele året.

Våt: Årlig regnfall er mer enn 2000 mm.

Mørk: Kun 2 prosent av sollyset når skogbunnen.

Næringsfattig jord: Jorda er ofte syrlig og næringsfattig.

Mangfoldig: Enormt utvalg av dyre- og plantearter.

Flere lag: Skogen er inndelt i ulike nivåer, fra skogbunn til overkronelag.

Hvor er regnskogen?

Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. De største regnskogene finner vi i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika og på øya Ny-Guinea i Sørøst-Asia.

Kartet viser utbredelsen av regnskog i 2005.

Hvor mye regnskog fins det?

I dag regner vi med at rundt 6 prosent av jordoverflaten er dekket av regnskog. Før den industrielle revolusjonen, som begynte rundt 1750, var rundt 13 prosent av jordoverflaten dekket av regnskog. Det betyr at under halvparten av den opprinnelige regnskogen er igjen.

Kartet viser områder der skog er den naturlige naturtypen - før menneskets innvirkning.

Hvorfor er regnskogen viktig?

Klima: Regnskogen lagrer CO2. Når trærne blir hugget, eller regnskog brennes for å lage jordbruks- og beiteland, slippes den lagrede CO2en ut i atmosfæren og bidrar til klimaendringer.

Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut.

Mennesker: Rundt 260 millioner mennesker bor i og er avhengige av regnskogene. De vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges.

 

Klima og regnskog

Bevaring av regnskog er et veldig effektivt tiltak i kampen mot global oppvarming og klimaendringer.

Høye klimagassutslipp fører til at klimaet endrer seg. Temperaturøkningen de siste femti årene har allerede fått konsekvenser for mennesker og natur. Fortsetter den, vil disse bli enda alvoligere.

Animert versjon av karbonsyklusen. Viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima.

Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2-mengden er blitt for stor. Mye CO2 er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres og bidrar til klimaendringer.

Når regnskogen hugges eller brennes frigis altså karbondioksiden som har vært lagret i skogen. Den går så opp i atmosfæren. Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen hugges.

I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det mer CO2 lagret i verdens skoger enn det er i atmosfæren. Regnskogen har i tillegg langt høyere lagringskapasitet enn annen type skog. Derfor er bevaring av regnskog en veldig effektiv måte for å holde klimagassutslippene nede.

Kartet viser lagring av karbonbiomasse i vegetasjon over og under bakken. (2000)

 

Naturmangfold og regnskog

Regnskogene inneholder et større utvalg av planter og dyr enn noen andre områder i verden. Mer enn halvparten av verdens 1,4 millioner arter lever i regnskogen. Hvert år finner botanikere tusenvis av nye plantearter. I øya Borneos regnskog har kun 15-35 prosent av artene som fins blitt kartlagt av forskere. Noen arter lever kun ett sted på planeten. De kalles endemiske arter, og lever for det meste i verdens regnskogsområder.

Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal og holder seg selv gående. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, parrer seg, og avkommet deres overlever.

Når skogen blir borte blir også artene borte. Selv små inngrep i skogen kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet, fordi økosystemene kommer i ubalanse. En vei eller et lite hogstfelt kan kutte en dyrearts vandringsvei til stedet de legger egg, eller føder unger. Slik dør arten ut. Denne arten kan være maten til en annen art, som dermed også får problemer med å overleve. Regnskogsfondet regner med at artene på jorda forsvinner opp til tusen ganger raskere enn de ville ha gjort uten menneskelig påvirkning.

Antall truede dyrearter på land, per økoregion.

 

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvorfor det er viktig å bevare naturmangfoldet

En film om verning av paranøtt-treet i Amazonas.

NB! Oppdatering: Mot slutten blir det sagt at det har forsvunnet regnskog tilsvarende 50 fotballbaner mens du har sett filmen. Dette tallet har endret seg litt siden filmen ble laget. Nå forsvinner det én fotballbane hvert 5. sekund. Det betyr at rundt 26 fotballbaner regnskog har forsvunnet mens du så filmen. 

Menneskene i regnskogen

Det bor ca. 260 millioner mennesker i verdens regnskoger. Skogfolkene er helt eller delvis avhengige av ressursene skogen gir dem, som vann, mat, brensel og medisiner.

Minst 60 millioner av menneskene som bor i regnskogen er urfolk. Urfolk er folk som levde i et land før det ble kolonisert eller en egen stat. De har sin egen kultur som skiller seg fra resten av befolkningen. Mange kaller urfolk for den opprinnelige befolkningen i et land.

Urfolk som lever i regnskogen har sterke sosiale, kulturelle og spirituelle bånd knyttet til skogen. Når regnskogen blir ødelagt, mister de ikke bare sitt levebrød, men også deler av sin kultur og identitet.

Fordi de i økende grad regnes som et "folk", og ikke bare som enkeltindivider, har urfolk rett til selvbestemmelse over egne territorier og ressurser. Likevel er det ofte konflikt mellom stater/lokale myndigheter og urfolk om bruk og forvaltning av landområder i regnskogen. I de landene som har mest skog kontrollerer staten rundt 75 prosent av landområdene. Kun 11 prosent av skogen er eid av eller satt av til urfolks bruk.

 

I områder der skogfolk får sine rettigheter oppfylt er det mindre avskogning. Skogfolkene vet hvordan de skal bruke skogen på en bærekraftig måte - uten å ødelegge den. Derfor er det viktig at de blir inkludert i myndighetenes planer om forvaltning og vern av regnskogen.

Millioner avhenger av skogen

Det er imidlertid ikke bare mennesker som bor i skogen som lever av den. Mellom 705 millioner og en milliard mennesker er avhengige av skogens økosystem i sitt dagligliv. Det er i skogen de finner mat, materialer til husbygging, ved og ingredienser til medisiner.

 

De fleste landene med mye regnskog er utviklingsland, med dårlig utbygde velferdstjenester. Mange av innbyggerne lever av det de dyrker selv eller finner i naturen. Hvis skogen forsvinner, vil disse stå uten et sikkerhetsnett når tilgangen til mat, ved, og materialer blir borte. Avskogning fører dermed til at fattige mennesker blir enda fattigere.

Avskoging

Avskoging innebærer å fjerne all skog fra et område. Hvert femte sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane. Etterspørselen etter råvarer som jordbruksprodukter, tømmer, mineraler, olje og gass er den viktigste årsaken til at regnskogen blir borte.

 

Kartet viser graden av avskoging i tropiske områder. Mørk grønn er intakt skog, mens gul, rød og svart er avskoget i ulik grad.

Årsaker til avskoging

Industrielt jordbruk: Skogområder blir gjort om til jordbruksland, for eksempel til palmeoljeplantasjer.

Småbruk: Småbønder må brenne eller hugge skog for å få plass til åkerlappen sin.

Kjøttproduksjon: Kjøttproduksjon krever store landområder, og skogområder blir hugget eller brent for å gjøre plass til dette.

Tømmer og papir: Regnskog blir hugget eller ødelagt for å dekke den globale etterspørselen etter tre og treprodukter.

Veier, gruvedrift og oljeleting: Utvikling av infrastruktur og demninger, samt utvinningsindustri som olje, gass og gruvedrift er viktige årsaker til at regnskogen blir ødelagt.

 

 

 

Ringvirkninger for miljøet

Avskoging har flere konsekvenser enn at skogen og artene blir borte. Naturen i mils omkrets blir også ødelagt. Det er nemlig en nær sammenheng mellom regnskog og regnvann. Plantelivet i regnskogen påvirker skydannelse og nedbør. Når regnet høljer ned beskytter trærne og plantene skogbunnen. Røttene gjør at jorda holdes på plass, og dermed hindres erosjon.

 

 

Når skogen blir borte har det innvirkning på mengden nedbør. Uten trærne beskyttes heller ikke skogbunnen. Jorda skylles bort, og blir til strømmer av slam og leire som lager dype spor, også langt unna stedet der avskogingen ble gjennomført. Dette ødelegger vekstgrunnlaget for ny regnskog, og mulighetene for å drive jordbruk.

Etterspørselen er global

Hvis en ser på årsakene til avskoging blir det tydelig at den ikke bare skyldes lokale forhold. Den globale etterspørselen etter ressursene regnskogen tilbyr gir oss her i nord en rolle og et ansvar, selv om det er langt til nærmeste regnskog. Det vi gjør i hverdagen, det vi kjøper og bruker, har konsekvenser for bevaringen av skog tusenvis av kilometer unna.

 

Hva gjør FN for å redde regnskogen?

REDD+ (Reduction of Emissions from Deforestation and forest Degradation) er et internasjonalt initiativ der rike land betaler regnskogsland for å ta vare på skogen sin. Målet er å redusere klimagassutslipp fra avskoging. FNs REDD-program støtter landene som deltar i initiativet, og jobber for at urfolks stemmer blir hørt. UN Redd er et samarbeid mellom FNs miljøprogram (UN Environment), FNs utviklingsprogram (UNDP), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Målet med REDD+ er å stoppe klimaendringene. Ingen rike land har tropisk regnskog. Regnskogen ligger stort sett i utviklingsland, som trenger inntektene fra ressursene i skogen. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland for at de skal beskytte regnskogen sin.

Typiske REDD-tiltak er:

  • datainnsamling om skogdekke og avskoging
  • overvåking av skogdekket, for eksempel gjennom satellittbilder
  • reduksjon/stans i tillatelser for hogst, plantasjer, gruvedrift eller oljeutvinning
  • bedre håndhevelse av loven

I flere land er det også snakk om å se på fordelingen av ressurser og landrettigheter. Å gi landrettigheter til urfolk og andre skogfolk som er avhengig av skogen kan nemlig være en effektiv måte å beskytte skogen på.

Landene må bevise at de beskytter skogen sin

Det finnes mange verdifulle naturressurser i regnskogen i tillegg til tømmer. I Vest-Amazonas ligger det store oljefelt under skogen. I DR Kongo er det store forekomster av mineraler og edelstener. I Brasil, Malaysia og Indonesia er jorda ettertraktet for å anlegge plantasjer med soya eller oljepalmer. Disse landene taper penger på å la naturressursene ligge. REDD-støtte skal være økonomisk kompensasjon for de landene som velger å gjøre det likevel.

Hvis et land bestemmer seg for å beskytte skogen fremfor å utvinne alle naturressursene, kan det dermed få REDD-penger som kompensasjon for tapte inntekter. Pengene blir imidlertid ikke utbetalt før landet kan bevise at de har klart å redusere avskogingen. Dette kalles resultatbasert utbetaling.

 

Norge og REDD+

Norge har gått i bresjen for REDD+. På klimatoppmøtet i Bali i 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges klima og skogprosjekt. Han lovte at Norge skal gi inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak som forhindrer avskoging i utviklingsland. Målet var både å få fortgang i arbeidet med å redusere avskoging, og å teste ulike modeller for hvordan REDD+ kan gjennomføres.

Norge har derfor inngått samarbeid med flere viktige skogland, som for eksempel Brasil og Indonesia. I tillegg støtter Norge andre programmer som jobber med å teste ut modeller for REDD+, som for eksempel FN og Verdensbankens REDD-programmer.

 

Lær mer

Spørsmål om denne siden? Ta kontakt:

Ida Jørgensen Thinn

Ida Jørgensen Thinn

Kommunikasjonsrådgiver 22 86 84 12