Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Regnskog

Hva er regnskog?

Det finnes flere definisjoner på regnskog. På disse temasidene avgrenser vi regnskog til tropisk skog, med noen spesielle kjennetegn:

  • Stabil temperatur: 20-25 grader celsius hele året.
  • Våt: Årlig regnfall er mer enn 2000 mm.
  • Mørk: Kun 2 prosent av sollyset når skogbunnen.
  • Næringsfattig jord: Jorda er ofte syrlig og næringsfattig.
  • Mangfoldig: Enormt utvalg av dyre- og plantearter.
  • Flere lag: Skogen er inndelt i ulike nivåer, fra skogbunn til overkronelag.

70 prosent av planteartene i den tropiske skogen er eviggrønne trær og busker, og over halvparten av alle dyrearter i verden finnes i regnskogen.

Hvor er regnskogen?

Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. De største regnskogene finner vi i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika og på øya Ny-Guinea i Sørøst-Asia.

Kart over regnskog i verden i dag

Regnskog er skog i områder der nedbør er jevnt fordelt gjennom året.

Hvor mye regnskog fins det?

I dag regner vi med at rundt 6 prosent av jordens overflate er dekket av regnskog. Før den industrielle revolusjonen, som begynte rundt 1750, var rundt 13 prosent av jordens overflate dekket av regnskog. Det betyr at under halvparten av den opprinnelige regnskogen er igjen.

Kart over regnskogen før menneskelig påvirkning

Kartet viser områder der skog er den naturlige naturtypen - før menneskets innvirkning.

Hvorfor er regnskogen viktig?

  • Klima: Regnskogen lagrer CO2. Når trærne blir hugget, eller regnskog brennes for å lage jordbruks- og beiteland, slippes den lagrede CO2en ut i atmosfæren og bidrar til klimaendringer.
  • Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut.
  • Mennesker: Rundt 260 millioner mennesker bor i og er avhengige av regnskogene. De vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges.

Klima og regnskog

Bevaring av regnskog er et veldig effektivt tiltak i kampen mot global oppvarming og klimaendringer.

Høye klimagassutslipp fører til at klimaet endrer seg. Temperaturøkningen de siste femti årene har allerede fått konsekvenser for mennesker og natur. Fortsetter den, vil disse bli enda alvoligere:

  • Temperatur, nedbør og vindstyrke vil øke eller synke alt etter hvor du bor.
  • Noen vil oppleve oversvømmelser, andre katastrofale tørkeperioder.
  • Vi vil få mer ekstremvær, som kraftige regnskyll, stormer og orkaner.
  • Landområder står i fare for å forsvinne under havoverflaten som følge av at havet stiger.

Kart som viser hvor mye varmere jordkloden kan bli

Endringer i lufttemperatur i perioden 2050-2099, i forhold til 1956-2005, hvis vi følger samme utviklingbane som i dag. (RCP 8,5)

Regnskog og klimaendringer

Sammenhengen mellom regnskog og klima er komplisert. Den kan enkelt oppsummeres slik:

Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2-mengden er blitt for stor. Mye CO2 er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres, og bidrar til klimaendringer.

Animert versjon av karbonsyklusen. Viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima.

Avskoging og klimagassutslipp

Når regnskogen hugges eller brennes, frigis altså karbondioksiden som har vært lagret i skogen. Den går så opp i atmosfæren. Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen hugges.

I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det mer CO2 lagret i verdens skoger enn det er i atmosfæren. Regnskogen har i tillegg langt høyere lagringskapasitet enn annen type skog. Derfor er bevaring av regnskog en veldig effektiv måte for å holde klimagassutslippene nede.

Kartet viser lagring av karbonbiomasse i vegetasjon over og under bakken. (2000)

Regnskog og vær

Regnskog spiller en viktig rolle for vær og klima både lokalt og globalt. Mindre regnskog betyr mindre fordampning og skydannelse. Derfor blir det mindre nedbør. Dette påvirker viktige jordbruksområder i verden, langt unna selve regnskogen.

Også tilførselen av vann til byer og landsbyer rammes når store områder regnskog ødelegges.

Naturmangfold og regnskog

Regnskogene har størst artsmangfold av alle økosystemene. Når regnskogen forsvinner, blir også plante- og dyreartene som lever i den borte.

Enormt artsmangfold

Regnskogene inneholder et større utvalg av planter og dyr enn noen andre områder i verden. Mer enn halvparten av verdens 1,4 millioner arter lever i regnskogen. Hvert år finner botanikere tusenvis av nye plantearter. I øya Borneos regnskog har kun 15-35 prosent av artene som fins blitt kartlagt av forskere. Noen arter lever kun ett sted på planeten. De kalles endemiske arter, og lever for det meste i verdens regnskogsområder.

Kartet viser hvor de fleste og mest sårbare artene av dyr og planter bor  

En endemisk art lever kun i et begrenset geografisk område, og er svært sårbar.

Avskogning truer naturmangfoldet

Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal og holder seg selv gående. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, parrer seg, og avkommet deres overlever.

Kartet viser hvor det er flest truede dyrearter i verden

Antall truede dyrearter på land, per økoregion.

Når skogen blir borte blir også artene borte. Selv små inngrep i skogen kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet, fordi økosystemene kommer i ubalanse. En vei eller et lite hogstfelt kan kutte en dyrearts vandringsvei til stedet de legger egg, eller føder unger. Slik dør arten ut. Denne arten kan være maten til en annen art, som dermed også får problemer med å overleve. Regnskogsfondet regner med at artene på jorda forsvinner opp til tusen ganger raskere enn de ville ha gjort uten menneskelig påvirkning.

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvorfor det er viktig å bevare naturmangfoldet

Hva har bier, orkideer og gullharen med paranøtt-treet å gjøre? Alt. Uten disse går kjempetreet til grunne.

Paranøtt-treet er vernet, men er et glimrende eksempel på at å verne litt, eller noe her og der, er ganske meningsløst. Vi må verne skogene i sin helhet. Regnskogen er et gigantisk økosystem, der arter lever i avhenigighetsforhold. Når skogen får stå uberørt fungerer økosystemet som det skal - det holder seg selv gående. Frø spres og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, parer seg og avkommene deres overlever. Når skogen blir borte blir også artene borte. Bare små inngrep i skogen kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet ved at økosystemene kommer i ubalanse.

Mikrofilm i samarbeid med FN-sambandet og Regnskogfondet. Animatør er Magnhild Winsnes.

NB! Oppdatering: Mot slutten blir det sagt at det har forsvunnet regnskog tilsvarende 50 fotballbaner mens du har sett filmen. Dette tallet har endret seg litt siden filmen ble laget. Nå forsvinner det én fotballbane hvert 5. sekund. Det betyr at rundt 26 fotballbaner regnskog har forsvunnet mens du så filmen. 

Menneskene i regnskogen

Det bor ca. 260 millioner mennesker i verdens regnskoger. Skogfolkene er helt eller delvis avhengige av ressursene skogen gir dem, som vann, mat, brensel og medisiner.

Urfolk

Minst 60 millioner av menneskene som bor i regnskogen er urfolk. Urfolk er folk som levde i et land før det ble kolonisert eller en egen stat. De har sin egen kultur som skiller seg fra resten av befolkningen. Mange kaller urfolk for den opprinnelige befolkningen i et land.

Urfolk som lever i regnskogen har sterke sosiale, kulturelle og spirituelle bånd knyttet til skogen. Når regnskogen blir ødelagt, mister de ikke bare sitt levebrød, men også deler av sin kultur og identitet.

Fordi de i økende grad regnes som et "folk", og ikke bare som enkeltindivider, har urfolk rett til selvbestemmelse over egne territorier og ressurser. Likevel er det ofte konflikt mellom stater/lokale myndigheter og urfolk om bruk og forvaltning av landområder i regnskogen. I de landene som har mest skog kontrollerer staten rundt 75 prosent av landområdene. Kun 11 prosent av skogen er eid av eller satt av til urfolks bruk.

  • Les FNs erklæring for urfolks rettigheter

Skogens voktere

I områder der skogfolk får sine rettigheter oppfylt er det mindre avskogning. Skogfolkene vet hvordan de skal bruke skogen på en bærekraftig måte - uten å ødelegge den. Derfor er det viktig at de blir inkludert i myndighetenes planer om forvaltning og vern av regnskogen.

Millioner avhenger av skogen

Det er imidlertid ikke bare mennesker som bor i skogen som lever av den. Mellom 705 millioner og en milliard mennesker er avhengige av skogens økosystem i sitt dagligliv. Det er i skogen de finner mat, materialer til husbygging, ved og ingredienser til medisiner.

Truet livsgrunnlag

De fleste landene med mye regnskog er utviklingsland, med dårlig utbygde velferdstjenester. Mange av innbyggerne lever av det de dyrker selv eller finner i naturen. Hvis skogen forsvinner, vil disse stå uten et sikkerhetsnett når tilgangen til mat, ved, og materialer blir borte. Avskogning fører dermed til at fattige mennesker blir enda fattigere.

Avskoging

Hvert femte sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane. Etterspørselen etter råvarer som jordbruksprodukter, tømmer, mineraler, olje og gass er den viktigste årsaken til at regnskogen blir borte.

Hva er avskoging?

Før industrialiseringen var mesteparten av skogen i verden uberørt. Industrialiseringen, som begynte rundt 1750, brakte med seg behovet og metodene for å utnytte skogen. Avskogingen gikk lenge i et jevnt og relativt lavt tempo, men de siste 50-100 årene har den skutt fart. Rundt 13 prosent av jordens overflate var dekket at tropisk skog før industrialiseringen. Nå er det ca. 6 prosent igjen.

Ulike typer ødeleggelse

Avskoging innebærer å fjerne all skog fra et område. Et eksempel på dette er når man rydder skog for å bruke jorda til beitemark eller jordbruk. Dette gjøres ved hogst eller nedbrenning.

Degradering eller skogforringelse er å ødelegge skogen delvis, for eksempel ved at skogen gjennomhulles av hogstområder og jordbruksarealer, men ikke så mye at den slutter å regnes som skog.

Årsaker til avskoging

Industrielt jordbruk

Omgjøring av skogsområder til jordbruksland er en av de viktigste årsakene til avskoging. 80 prosent av land som er blitt gjort om til jordbruksland de siste tiårene pleide å være skog. Den globale etterspørselen etter produkter som soya og palmeolje har økt de siste tiårene. Dette har ført til at store plantasjer har erstattet det som tidligere var skogsområder. I Sørøst-Asia er palmeoljeproduksjon hovedårsaken til avskoging.

Småbruk

I tillegg til det industrielle jordbruket har småskalajordbruk lenge vært en viktig årsak til avskoging. I Sentral-Afrika har for eksempel konkurranse om jordbruksland, fattigdom og mangel på besittelsesrettigheter ført til at småbønder må brenne eller hugge skog for å få plass til åkerlappen sin.

Kjøttproduksjon

Jo mer velstand verdens befolkning opplever, jo større blir etterspørselen etter kjøtt og andre produkter som kommer fra dyr. Kjøttproduksjon krever langt større landområder enn for eksempel korn. Dermed blir store skogområder hugget ned eller brent for å forsyne verdens befolkning med kjøtt. Brasil er blant verdens største eksportører av biff. Det har ført til av kvegdrift er årsaken til mellom 61 og 75 prosent av regnskogsødeleggelsen i brasiliansk Amazonas. Estimater viser at produksjonen av kjøtt må øke med 70 prosent innen 2050 hvis den globale etterspørselen etter biff skal møtes.

Tømmer og papir

Den globale etterspørselen etter tre og treprodukter er stor, og dette fører til at regnskog blir hugget og ødelagt - spesielt i Latinamerika og Sørøst-Asia. Etterspørselen er forventet å bli tre ganger så stor innen 2050. I noen av landene som produserer mest tropisk tømmer er det estimert at ulovlig hogst står for mellom 50 og 90 prosent av produksjonen. Store tømmerselskaper omgår bevisst nasjonale lover for å hente ut tømmer - uten å plante ny skog etterpå.

Veier, gruvedrift og oljeleting

Utvikling av infrastruktur og demninger, samt utvinningsindustri som olje, gass og gruvedrift er viktige årsaker til at regnskogen blir ødelagt. I Peru har for eksempel 84 prosent av skogsområdene blitt satt av til oljeproduksjon. Når en ny vei blir bygget, gjør det mer regnskog tilgjengelig for hogst, gruvedrift og omlegging til jordbruk. I Brasil viser en ny studie at 95 prosent av avskogingen finner sted innenfor en 5,5 km radius fra en vei, eller 1 km fra en farbar elv.

Etterspørselen er global

Hvis en ser på årsakene til avskoging blir det tydelig at den ikke bare skyldes lokale forhold. Den globale etterspørselen etter ressursene regnskogen tilbyr gir oss her i nord en rolle og et ansvar, selv om det er langt til nærmeste regnskog. Det vi gjør i hverdagen, det vi kjøper og bruker, har konsekvenser for bevaringen av skog tusenvis av kilometer unna.

Ringvirkninger for miljøet

Avskoging har flere konsekvenser enn at skogen og artene blir borte. Naturen i mils omkrets blir også ødelagt. Det er nemlig en nær sammenheng mellom regnskog og regnvann. Plantelivet i regnskogen påvirker skydannelse og nedbør. Når regnet høljer ned beskytter trærne og plantene skogbunnen. Røttene gjør at jorda holdes på plass, og dermed hindres erosjon.

Når skogen blir borte har det innvirkning på mengden nedbør. Uten trærne beskyttes heller ikke skogbunnen. Jorda skylles bort, og blir til strømmer av slam og leire som lager dype spor, også langt unna stedet der avskogingen ble gjennomført. Dette ødelegger vekstgrunnlaget for ny regnskog, og mulighetene for å drive jordbruk.

REDD regnskogen

REDD+ er et internasjonalt initiativ der rike land betaler regnskogsland for å ta vare på skogen sin. Målet er å redusere klimagassutslipp fra avskoging.

REDD+

REDD er en forkortelse som står for: 

 Reduction of Emissions from Deforestation and forest Degradation

Altså, redusering av utslipp fra avskoging og degradering.

Skal kompensere for tapte inntekter

Målet med REDD+ er å stoppe klimaendringene. Ingen rike land har tropisk regnskog. Regnskogen ligger stort sett i utviklingsland, som trenger inntektene fra ressursene i skogen. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland for at de skal beskytte regnskogen sin.

Eksempler på REDD-tiltak

Typiske REDD-tiltak er:

  • Datainnsamling om skogdekke og avskoging.
  • Overvåking av skogdekket, for eksempel gjennom satellittbilder.
  • Reduksjon/stans i tillatelser for hogst, plantasjer, gruvedrift eller oljeutvinning.
  • Bedre håndhevelse av loven.

I flere land er det også snakk om å se på fordelingen av ressurser og landrettigheter. Å gi landrettigheter til urfolk og andre skogfolk som er avhengig av skogen kan nemlig være en effektiv måte å beskytte skogen på.

Landene må bevise at de beskytter skogen sin

Det finnes mange verdifulle naturressurser i regnskogen i tillegg til tømmer. I Vest-Amazonas ligger det store oljefelt under skogen. I DR Kongo er det store forekomster av mineraler og edelstener. I Brasil, Malaysia og Indonesia er jorda ettertraktet for å anlegge plantasjer med soya eller oljepalmer. Disse landene taper penger på å la naturressursene ligge. REDD-støtte skal være økonomisk kompensasjon for de landene som velger å gjøre det likevel.

Hvis et land bestemmer seg for å beskytte skogen fremfor å utvinne alle naturressursene, kan det dermed få REDD-penger som kompensasjon for tapte inntekter. Pengene blir imidlertid ikke utbetalt før landet kan bevise at de har klart å redusere avskogingen. Dette kalles resultatbasert utbetaling.

REDD+ i internasjonal klimaavtale

Mange mener at den eneste måten REDD+ kan bli en suksess er at tiltakene samles og blir en del av en internasjonal klimaavtale under FN. Slik kan REDD+ få ett organ som administrerer ordningen, og ikke minst én pengepott. Det vil bli lettere å argumentere mot land som motsetter seg verning av skog. Det vil også være mer penger til å gjennomføre verneplaner.

Det viktigste med en klimaavtale er imidlertid at den forplikter. Hvis REDD+ blir en del av en internasjonal klimaavtale innebærer det at land som skriver under forplikter seg til å stoppe avskoging. En klimaavtale vil også sørge for at flere land blir forpliktet til å bidra med penger til skogprosjekter i utviklingsland.

Norge og REDD+

Norge har gått i bresjen for REDD+, og har som mål at ordningen skal bli en del av en internasjonal klimaavtale. Men forhandlingene om en slik avtale tar tid, og det haster å beskytte regnskogen. På klimatoppmøtet i Bali i 2007 lanserte derfor daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges klima og skogprosjekt. Han lovte at Norge skal gi inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak som forhindrer avskoging i utviklingsland. Målet var både å få fortgang i arbeidet med å redusere avskoging, og å teste ulike modeller for hvordan REDD+ kan gjennomføres.

Norge har derfor inngått samarbeid med flere viktige skogland, som for eksempel Brasil og Indonesia. I tillegg støtter Norge andre programmer som jobber med å teste ut modeller for REDD+, som for eksempel FN og Verdensbankens REDD-programmer.

Norge er engasjert i klimautfordringene, og sammen med andre land har vi lansert REDD+. Utlipp av CO2 bidrar til klimaendringer. Regnskogene lagrer store mengder CO2. Når skog hugges eller brennes frigis denne i atmosfæren.


REDD er en forkortelse som står for:

 R eduction of

 E missions from

 D eforestation and forest
 D egradation

Altså, reduser utslipp fra avskoging og degradering av skog.

Målet med REDD er å stoppe klimaendringene. Ingen rike land har regnskog. Regnskogen ligger i utviklingsland. Å bevare skog høres enkelt ut; det er jo bare å la være å kutte den! Men skogen gir enorme ressurser til mange land som gjør det fristende å utnytte den, på samme måte som Norge utnytter ressurser som olje og fisk. Globalt sett er vi avhengige av å bevare regnskogen for å hindre økte utslipp av CO2. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland for at de skal verne regnskogen sin.

Filmen peker på viktige utfordringer i arbeidet med å verne skog, og tar også for seg Norge sin rolle i dette arbeidet.

Kan REDD+ redde regnskogen?

Kilde: State of the Rainforest 2014 og Regnskogfondet

Lær mer

Spørsmål om denne siden? Ta kontakt:

Ida Jørgensen Thinn

Kommunikasjonsrådgiver 22 86 84 12