Den nye flerdimensjonale fattigdomsindeksen (Multidimensional Poverty Index, MPI) viser at fattigdom burde sees på mer helhetlig. Den ser på andre indikatorer enn kun «fattigdom», som, for eksempel, tilgang til utdanning og helse, og levestandard – det vil si bolig, drikkevann, sanitet og elektrisitet.

Studien viser studien at rundt 1,2 milliarder kvinner menn og barn som bor i 111 utviklingsland lever i akutt flerdimensjonal fattigdom, covid-19-pandemien og den nåværende levekostnadskrisen er gjort rede for. Det er nesten dobbelt så mange mennesker som de man regner hvis man kun ser på fattigdom som de som lever på mindre enn 1,90 dollar per dag.

MPI, lansert på Den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom, er et produkt av et samarbeid mellom FNs utviklingsprogram (UNDP) og Oxford Poverty and Human Development Initiative (OPHI), ved University of Oxford.

Skreddersydde strategier trengs

Forskjellige typer fattigdom finnes på forskjellige steder. Dette betyr at strategier for å takle fattigdom må skreddersys, slik at de best treffer spesifikke land og regioners behov, ifølge studien.

Denne studien identifiserer også tilbakevendende fattigdomsmønstre («deprivasjonsbunter»), som ofte påvirker de som er i fare.

For eksempel, mer enn halvparten av kvinner, menn og barn som lever i fattigdom mangler både elektrisitet og rent matlagingsdrivstoff, mens en tredjedel er fratatt god ernæring, matlagingsdrivstoff, sanitæranlegg og bolig samtidig.

Erfaringene til familier i Laos viser, for eksempel, den sammenhengende naturen ved å leve i fattigdom, og kompleksiteten i å redusere den. Barn kan ikke gå på skolen fordi de blir sendt for å hente ved, på grunn av mangel på brennstoff. Midler til å bygge en skole vil derfor ikke gi mening, med mindre man først håndterer drivstoffproblemet. Bare å gi midler til å bygge en skole gir derfor ikke mening uten først å fikse drivstoffproblemet.

Historisk forbedring i mange land

Til tross for omfanget av utfordringen er det gjort betydelige forbedringer for å redusere fattigdom.

I India ble rundt 415 millioner mennesker løftet ut av flerdimensjonal fattigdom i løpet av en femtenårsperiode – en historisk endring. Data samlet før pandemien viser at 72 land har redusert fattigdommen betydelig de siste årene.

Rapporten viser også suksesshistorier fra land som har brukt integrerte strategier for fattigdomsbekjempelse. Nepals investering i sanitet har forbedret tilgangen til drikkevann, fått bedre barneernæring og redusert barnedødelighet, på grunn av mindre diaré.

Achim Steiner, lederen av UNDP, mener at banebrytende data og analyser som identifiserer områdene der støtte har størst innvirkning, vil også ha større gjennomslagskraft i en tid når offentlige budsjetter presses.

— Rapporten viser at avkarbonisering og utvidet tilgang til rene energier vil fremme klimatiltak, sier Steiner. Dette er også kritisk for nesten 600 millioner fattige mennesker, som fortsatt mangler tilgang til elektrisitet og rent matlagingsdrivstoff, hvis man ser på flerdimensjonal fattigdom, understreker han.

— Studien vil være viktig en veiviser for UNDPs innsats over hele verden, i vårt samarbeid med våre partnere fra FN og utover, for å nå vårt ambisiøse mål om å løfte 100 millioner mennesker ut av multidimensjonal fattigdom innen år 2025, fortsatte han.

— Verden går bakover, mener Guterres

I sin melding for å markere Den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom, advarte FNs generalsekretær, António Guterres, om at målet om å utrydde fattigdom undergraves.

— Verden går bakover, understreket han. FN-sjefen erklærte at pandemien visket ut tilbake mer enn fire år med fremgang, og siterte også økende ulikhet, en «samlende skygge" av en global resesjon og klimakrisen som årsaker til den vaklende innsatsen.

Guterres sa at temaet for årets dag – «Verdighet for alle i praksis» – må være et samlingsrop om presserende global handling, for å, endelig «overføre fattigdom til historiebøkers sider».