[[suggestion]]
Somalia - Al-Shabaab

Bakgrunn

Somalia ble et selvstendig land i 1960. Fram til da hadde den nordlige delen av landet vært under britisk kolonistyre, og den sørlige delen under italiensk kolonistyre. Kort tid etter at Somalia ble en selvstendig stat tok kommandanten Siad Barre makten gjennom et militærkupp, og fikk støtte fra Sovjetunionen.

Siad Barre var en brutal diktator. Han hadde makten i Somalia fram til han ble styrtet i et militærkupp i 1991. Da oppstod det et maktvakuum i Somalia. Ulike væpnede grupper, som hadde kjempet imot Barres regime, begynte å krige om makten seg imellom. Barre-regimets fall var dermed den utløsende årsaken til den påfølgende borgerkrigen i Somalia som startet i 1991.

Samtidig med borgerkrigen ble Somalia rammet av tørke og hungersnød. Kombinasjonen av borgerkrig og hungersnød skapte en humanitær krise som førte til at FN-styrker, med USA i spissen, grep inn i konflikten i perioden 1992-95. (Mer om dette under FNs rolle i konflikten).

Somalia – et tredelt land  

Etter USA og FNs tilbaketrekning i 1995 oppstod det et nytt maktvakuum i Somalia. Situasjonen gjorde det mulig for ulike deler av landet og utvikle seg i hver sin retning. Den nordvestlige delen av landet, kjent som Somaliland, utviklet seg til å bli en nærmest selvstendig demokratisk stat, selv om den offisielt forble en del av Somalia. Den nordøstlige delen, kjent som Puntland, utviklet seg også i mer selvstendig retning.

I den sørlige halvdelen derimot, ofte kalt Sør-Somalia, fortsatte krigen og lovløsheten. Siden 2006 har den viktigste konflikten i Somalia primært foregått mellom parter i Sør-Somalia. På den ene siden står en svak og korrupt somalisk regjering. Den har fått avgjørende støtte fra land som USA, Etiopia og Kenya, og fra organisasjoner som FN og Den afrikanske union (AU).

På den andre siden er det ulike opprørsgrupper som kjemper mot regjeringen. I dag er det primært den islamistiske organisasjonen al-Shabaab, som til tider har kontrollert store områder i Sør-Somalia, som sloss mot regjeringen og deres allierte. 

Partene i konflikten

  • Regjeringen – er anerkjent av FN som Somalias myndigheter, men har kontroll kun i deler av landet. Regjeringen holder til i hovedstaden Mogadishu.
  • Al-Shabaab – en ekstremistisk islamistorganisasjon med tilknytning til al-Qaida. Har i de siste tiårene vært den mektigste opprørsgruppen i Somalia.
  • Den afrikanske union (AU) – har en fredsbevarende styrke i Somalia, AMISOM, som støtter regjeringen i kampen mot opprørsgrupper som al-Shabaab.    
  • USA – støtter regjeringen i Somalia, men utfører også selvstendige militæraksjoner mot al-Shabaab og andre islamistgrupper.
  • Etiopia – støtter regjeringen i Somalia, invaderte landet i 2006 for å bekjempe islamister, og har samtidig egne interesser i Somalia.
  • Kenya – støtter regjeringen i Somalia. Har utført selvstendige militæroperasjoner mot al-Shabaab, men bidrar nå i AMISOM-styrken.
  • UNSOM – FNs politiske assistanseoppdrag i Somalia, som bistår regjeringen. 

De underliggende årsakene til konflikten

En underliggende årsak til at Somalia er så konfliktfylt er at det somaliske samfunnet i stor grad er klan-basert. Det betyr at folks identitet og lojalitet i første rekke er knyttet til andre innenfor samme klan. Klan-identiteten handler om slekt og blodsbånd. Den nasjonale somaliske identiteten kommer ofte i andre rekke.

Dette har gjort at det internasjonalt-støttede forsøket på å lage en sentralstyrt nasjonalstat, der regjeringen har kontroll og tillit i Somalia som helhet, har vist seg å være vanskelig. Forsøket har også skapt mye motstand og har dermed i seg selv vært en kilde til konflikt.

Vold, fattigdom og utrygghet i Sør-Somalia har skapt stor misnøye i befolkningen. Misnøyen har blitt rettet mot regjeringen, mot internasjonal innblanding, mot krigsherrer og andre klaner. Dette har skapt grobunn for opprørsgrupper som presenterer alternative måter å organisere samfunnet på. Fremst blant disse er islamistgruppen al-Shabaab, som utfordrer både klan-systemet, den internasjonalt-støttede regjeringen, og Somalias naboland.      

Hva er al-Shabaab?

Al-Shabaab er en opprørsgruppe i Somalia med en ideologi og praksis som kan defineres som islamistisk ekstremisme. Det er en militant politisk bevegelse som forsøker å opprette en islamistisk stat, der en ekstrem og politisk tolkning av islam utgjør landets lovverk.

Al-Shabaab har stått bak flere terrorangrep i og utenfor Somalia, blant annet i Kenya og Uganda. The Council of Foreign Relations beregnet i 2018 at antallet som kjemper for al-Shabaab er mellom 7000 og 9000 personer.

Al-Shabaab er opptatt av den lokale maktkampen i Somalia. Men al-Shabaab er også opptatt av det de anser som en global sivilisasjonskamp mellom islam og Vesten. Når USA og andre blander seg inn i Somalia med makt, blir den lokale og den globale kampen to sider av samme sak.

Det var flere grunner til at al-Shabaab ble en mektig opprørsgruppe i Somalia. Den vokste frem både på grunn av at det oppstod et maktvakuum i landet, og som en reaksjon på misnøyen blant mange somaliere som skyldtes korrupsjon, vold og lovløshet. Misnøyen var rettet mot myndighetene, internasjonal innblanding, og mot ulike krigsherrer som bidro til vold og utrygghet.

Fremveksten av al-Shabaab er også delvis en reaksjon på den såkalte globale krigen mot terror, som USA iverksatte etter al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september i 2001.

Fremveksten av al-Shabaab

Gjennombruddet til al-Shabaab kom da United Islamic Courts, som al-Shabaab var en del av, ble angrepet og knust av Etiopia i 2006-2009. Etiopiske styrker invaderte Somalia med støtte fra USA og den somaliske regjeringen.

United Islamic Courts (UIC) var en allianse av lokale rettsinstanser med egne militsgrupper. UIC tok kontroll over store deler av Sør-Somalia i 2006. De håndhevet lover basert på islam og skapte ro og orden i områder som ellers hadde vært preget av vold, kaos og lovløshet. Store deler av befolkningen i Sør-Somalia ønsket derfor UIC velkommen. USA derimot oppfattet UIC som ekstremister det var nødvendig å bekjempe med voldelige midler.

Etiopia stilte opp som alliert i USAs «krig mot terror» da de sendte styrker inn i Somalia. Men Etiopia hadde også en egeninteresse av å bekjempe UIC i Somalia. Det bor nemlig mange somaliere i Etiopia, og flere somaliere hevder at deler av Etiopia egentlig tilhører Somalia. Det samme hevdet én av UICs ledere i 2006, og truet med å ta deler av Etiopia med makt. Etiopia ville derfor kvitte seg med UIC. Det samme gjelder for nabolandet Kenya, der mange somaliere bor på den kenyanske siden av grensen.

Den etiopiske invasjonen førte til at United Islamic Courts (UIC) ble knust. Al-Shabaab derimot, som fungerte som den mer ekstreme, militante delen av UIC, overlevde og fikk bedre muligheter for rekruttering. Al-Shabaab trakk til seg mange unge somaliere, mens ledelsen besto av mange krigsveteraner som hadde kjempet i Afghanistan.

Al-Shabaab tar kontroll over territorium

I 2009 begynte etiopiske styrker en gradvis tilbaketrekning fra Somalia, parallelt med at Den afrikanske union (AU) skulle fylle tomrommet gjennom fredsstyrken AMISOM. Samtidig gikk den somaliske presidenten av og etterlot seg et maktvakuum. Al-Shabaab grep den muligheten og tok makten over store deler av Sør-Somalia, og kontrollerte et område som til sammen var på størrelse med Danmark. Alt i alt kom al-Shabaab styrket ut av krigen i 2006-09, og det ble lettere for dem å rekruttere nye medlemmer.

Noen hadde sympati med al-Shabaab siden de fremstod som den viktigste forsvareren av Somalia mot Etiopia. Andre ble motivert til å støtte al-Shabaab fordi organisasjonen var på fremmarsj og kunne tilby lønn og andre goder. Andre igjen ble tvunget av al-Shabaab til å støtte dem. Ekstremistgruppens fremmarsj var også forlokkende for såkalte fremmedkrigere – islamister i andre land som reiste til Somalia for å bli med i al-Shabaabs kamp.

Al-Shabaab ble slått tilbake AMISOM og den somaliske regjeringen i 2011, med støtte fra USA. Islamistgruppen har fortsatt kontroll over store områder i Somalia, men i tiden etter 2011 har al-Shabaab i større grad drevet geriljakrig og begått terrorangrep, både i og utenfor Somalia.

Al-Shabaab og krigen mot terror  

I 2012 erklærte al-Shabaab lojalitet til det internasjonale terrornettverket al-Qaida. USA fortsatte derfor å se på konflikten i Somalia og kampen mot al-Shabaab som en del av den globale krigen mot terror, som de startet i 2001.

USA begynte med luftangrep mot al-Shabaab allerede i 2007, og med droner (førerløse fly) fra 2011. Antallet rapporterte dødsfall som følge av USAs luftangrep eskalerte i 2014, og toppet seg med over 200 drepte i løpet av 2017.

Den humanitære situasjonen i Somalia

  • FNs UNSOM har dokumentert at antallet drepte sivile var 2078, og antallet skadde var 2507, i perioden 1. januar 2016 til 14. oktober 2017.
  • 60 prosent av de drepte og skadde var forårsaket av al-Shabaab, 13 prosent av andre opprørsgrupper, 11 prosent av regjeringsstyrker, 4 prosent av AMISOM, og 12 prosent var ukjent hvem som stod bak.    
  • Både regjeringsstyrker og opprørsgrupper er skyldig i menneskerettighetsbrudd som utenomrettslige henrettelser, seksuell vold, tilfeldige arrestasjoner og bortføringer, ifølge UNSOM (2017).
  • Somalia er utsatt for utbrudd av sultkatastrofer, blant annet på grunn av risikoen for tørke. Dette var spesielt akutt i 2017, da over halvparten av befolkningen i Somalia (6,2 millioner) var avhengig av nødhjelp for å overleve, og 350 000 barn led av akutt underernæring, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).
  • Det er over 1,1 millioner på flukt internt i Somalia, og over én million som har flyktet fra Somalia, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpen (2017).       

FNs rolle i konflikten

Borgerkrigen som brøt ut i Somalia 1991 skapte kaos og en humanitær krise i landet. Dette gjøre at FNs sikkerhetsråd opprettet en fredsbevarende styrke i begynnelsen av 1992, UNOSOM I, i et forsøk på å skape fred og stabilitet i Somalia.

I slutten av 1992 ga FNs sikkerhetsråd et enda sterkere mandat til et militæroppdrag i Somalia, der oppdraget ble gitt til en militærkoalisjon, UNITAF, ledet av USA. Oppdraget ble videreført av UNOSOM II fra våren 1993, og varte fram til mars 1995.

FN og USAs inngrep i Somalia i første halvdel av 1990-tallet står igjen som et eksempel på hvordan et opprinnelig humanitært oppdrag i praksis blir en del av konflikten. Flere somaliere så på den utenlandske innblandingen som en fiende. Dette påvirket både effekten av oppdraget, og hvordan det ble gjennomført.

FNs generalsekretær på denne tiden, Boutros Boutros-Ghali, hevdet i 1996 at oppdraget i Somalia var en av de vanskeligste utfordringene FN noen gang har stått overfor. Erfaringen førte også til at internasjonale aktører som USA og FN i stor grad trakk seg ut av Somalia-konflikten. Dette snudde etter 11. september 2001 med interessen for å bekjempe internasjonal islamistisk terrorisme.  

I 2013 opprettet FNs sikkerhetsråd et politisk assistanseoppdrag i Somalia, UNSOM, som bistår regjeringen i Somalia. UNSOM er ikke et militært oppdrag og regnes derfor ikke som en fredsbevarende operasjon, slik som UNOSOM.  

Norges rolle i konflikten

Norge bidro med 83 soldater til FN-styrken UNOSOM I (1992-93), og 267 soldater til UNOSOM II (1993-94).

Norge har støttet den somaliske regjeringens arbeid med å få integrert tidligere opprørssoldater i samfunnet igjen. Norge har over lengre tid støttet tiltak for dialog og forsoning, med vekt på å inkludere kvinner.

Norge har satset på å skape stabilitet i områder som tidligere har vært kontrollert av al-Shabaab, blant annet ved å installere gatelys. Hensikten med gatelysene er å skape større sikkerhet og trygghet for sivilbefolkningen.

Al-Shabaab har rekruttert i Norge. I 2013 ble det gjennomført et terrorangrep på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya. Den 23 år gamle norsk-somalieren Hassan Abdi Dhuhulow, som flyttet til Norge som 9-åring, var blant de fire terroristene som gjennomførte angrepet. Al-Shabaab tok på seg ansvaret for terrorangrepet, hvor minst 67 mennesker ble drept (inkludert de fire terroristene) og nesten 200 skadet.

I 2014 begikk den 44 år gamle norsk-somalieren og familiefaren Burhan Ahmed Abdule et selvmordsangrep på et hotell i Somalia. Angrepet tok livet av minst 27 personer. Abdule hadde visstnok vært tilknyttet en gruppe med bindinger til al-Qaida i 13 år.  

Kilder

International Crisis Group, UNSOM, NUPI, Council on Foreign Relations, BBC, Al-Jazeera, regjeringen.no, Flyktninghjelpen, The Bureau of Investigative Journalism, Aftenposten.

Bøker: 

  • Mary Harper, 2012: “Getting Somalia Wrong?: Faith, War and Hope in a Shattered State”.
  • Stig Jarle Hansen, 2013: “Al Shabaab in Somalia: The History and Ideology of a Militant Islamist Group”.