[[suggestion]]
Bosnia-Hercegovina
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Sarajevo

Etniske grupper

Bosniaker 50,1%, serbere 30,8%, kroater 15,4%, andre 2,7%, uvisst 1% (2013)

Språk

Bosnisk (offisielt) 52,9%, serbisk (offisielt) 30,8%, kroatisk (offisielt) 14,6%, andre 1,6%, uvisst 0,2% (2013)

Religion

Muslimer 50,7%, ortodokse 30,7%, romersk-katolske 15,2%, ateister 0,8%, agnostikere 0,3%, andre 1,2%, uvisst 1,1% (2013)

Innbyggertall

3 503 554 (2018)

Styreform

Demokratisk republikk

Areal

51 129 Km2

Myntenhet

Marka

BNI pr innbygger

12 172 PPP$

Nasjonaldag

1. Mars

Andre landsider

Geografi

Naturen i Bosnia-Hercegovina består for det meste av fjell. 92 prosent av landet ligger over 150 moh. Rundt halvparten av landet er dekket av skog. Naturen kan deles inn i tre geografiske soner. I nord er det høyslettelandskap. Her sørger elven Sava for fruktbare jordbruksområder. Sentralt i landet er det lave fjell, og området er rikt på skog og mineraler. Fra nordvest mot sørøst i landet løper De dinariske alpene. Her ligger Maglić, landets høyeste fjelltopp, på 2386 moh. Klimaet er kontinentalt, med kalde vintre og varme somre. I vest faller det opp mot 4000 mm nedbør i året, noe som gjør dette området til et av de våteste i Europa. Ved kysten i sør er det middelhavsklima, med lange varme somre, og korte milde vintre.

Den største miljøutfordringen i Bosnia-Hercegovina er luftforurensning. Landet er rangert nest verst i verden når det kommer til død som følge av giftig og forurenset luft. Store kullkraftverk fører til at hele byer og landsbyer har blitt nærmest ubeboelige. En annen stor miljøutfordring er utbredt avskoging og ulovlig hogst.

Earth Ecoprint

1.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Bosnia-Hercegovina ville vi trenge 1.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Historien til Bosnia-Hercegovina er preget av at området har vært grensen mellom kristendom og islam. Området har blitt invadert og kontrollert av gotere, hunere, Romerriket, Det bysantiske riket, iranere, avarer, slavere, ungarere, kroater og Det osmanske riket.

I 1878 ble området en del av Østerrike-Ungarn, men motstanden mot den nye overmakten vokste raskt blant serbere og kroater. Da den Østerisk-Ungarske tronarvingen ble drept av en bosnisk/serbisk student i 1914, utløste dette første verdenskrig. Etter krigen ble området en av seks delstater i Jugoslavia. En gryende nasjonalisme på 1980-tallet førte til at Jugoslavia gikk i oppløsning i 1989, og Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992.

Landets serbiske minoritet motsatte seg selvstendigheten, og ønsket heller å bli en del av Serbia. En tre år lang borgerkrig brøt ut. Under krigen begikk alle innblandede parter krigsforbrytelser, og benyttet etnisk rensing og voldtekt som krigstaktikk. Da over 8000 sivile bosniakiske gutter og menn ble drept av serbiske styrker i Srebenica i 1995 var bristepunktet nådd. FN hadde ikke maktet å fremforhandle en fredelig løsning. Massakren førte til at NATO bombet serbiske mål, og presset partene til å signere fredsavtalen «Daytonavtalen».

Samfunn og politikk

Krigen som herjet i landet på 1990-tallet har satt dype spor i Bosnia-Hercegovina. I løpet av borgerkrigen ble over 100 000 mennesker drept, og halvparten av befolkningen drevet på flukt. Politikken er fortsatt sterkt preget av etniske motsetninger. I Daytonavtalen ble det bestemt at landet skulle deles inn i to selvstyrte deler: Srpska (serbisk republikk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (kroat- og bosniakdominert). Hver del har en egen president, et eget parlament og en egen regjering. De fleste store beslutningene fattes direkte av de selvstyrte delene. På nasjonalt nivå er det et presidentråd og en regjering. Presidentrådet består av én bosniak, én serber og én kroat som velges hvert fjerde år.

Landet kritiseres for å bryte menneskerettighetene ettersom andre folkegrupper ikke kan stille til presidentvalg. Dette er en av grunnene til at Bosnia-Hercegovina ikke er tatt inn som medlem i EU. I grove trekk er landets politikk delt mellom de som ønsker å bygge en multietnisk stat, og de som vil sikre makt til sine egne etniske grupper. I tillegg preges politikken av korrupsjon og et tungt byråkrati.

Økonomi og handel

Bosnia-Hercegovina var den nest fattigste delrepublikken i Jugoslavia og hadde et dårlig utgangspunkt for å klare seg økonomisk da det ble selvstendig. Borgerkrigen ødela økonomien fullstendig. Produksjonen sank med 90 prosent og bruttonasjonalproduktet falt med 80 prosent. Industrien forsvant på grunn av forsyningssvikt og krigshandlinger. Etter krigen sørget utenlandsk bistand for stor økonomisk vekst, men veksten avtok da givergleden forsvant. Den globale finanskrisen fra 2008 fikk store konsekvenser for landet. Arbeidsledigheten vokste betraktelig, og eksportinntektene minsket. I dag er Bosnia-Hercegovina fremdeles et av Europas aller fattigste land.

Bosnia-Hercegovina preges av tungt byråkrati, svak sentralmakt, korrupsjon og politisk ustabilitet. Dette skremmer vekk potensielle investorer. Den økonomiske situasjonen er likevel forbedret de siste årene. Siden 1995 er produksjonen tredoblet, eksporten er tidoblet og antall jobber i tjenestesektoren øker. Fremdeles lever nesten 17 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. I tillegg har landets velferdssystem store mangler etter krigen. Mye gjenoppbygning, omorganisering og investering gjenstår før systemet kan fungere godt.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Bosnia-Hercegovina på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.