[[suggestion]]
Den dominikanske republikk
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Santo Domingo

Etniske grupper

Europeisk+afrikansk opprinnelse 70,4%, afrikansk opprinnelse 15,8%, europeisk opprinnelse 13,5%, annet 0,3%

Språk

Spansk (offisiell)

Religion

Romersk katolske 95%, andre 5%

Innbyggertall

10 882 996 (2017)

Areal

48 670 Km2

Myntenhet

Dominikansk peso

BNI pr innbygger

15 205 PPP$

Nasjonaldag

27. februar

Andre landsider

Geografi

Den dominikanske republikk er rikt på fjell og skog. Landet utgjør to tredjedeler av øyen Hispaniola, på den siste tredelen ligger Haiti. Fire fjellkjeder skjærer gjennom landet fra øst til vest, og mellom fjellene er det fruktbare daler og sletter. Landets hovedfjellkjede, Cordillera Central deler landet i to, og dalene som ligger mellom Cordillera Central og landets nordlige fjellkjede er særlig kjent for sin fruktbarhet. Helt ytterst vest i landet er det et tørrere og mer ørkenlignende landskap.

Klimaet i landet er tropisk, noe som vil si at det er varmt og fuktig. Problemer med matjord som forsvinner, avskogning og vannforsyning utgjør landets miljøproblemer. Landet ligger også midt i et orkanbelte og er derfor svært utsatt for orkaner, særlig i perioden fra juni til oktober.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den dominikanske republikk ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første menneskene som kom til Hispaniola kom rundt 5000 år f.vt. Hispaniola ble delt mellom Frankrike, som fikk Haiti i vest, og Spania som fikk den østlige delen av øyen. I 1821 ble den spanske delen invadert av Haiti men i 1844 løsrev de seg og ble Den dominikanske republikk.

USA erobret Den dominikanske republikk i 1916, og hadde kontroll i landet frem til 1924 da general Rafael Trujillo kom til makten etter hjelp fra USA. Trujillo innførte et hensynsløst diktatur frem til han ble myrdet i 1961, også det med støtte fra USA. De ville ikke at republikken skulle oppleve en revolusjon på lik linje med den som hadde funnet sted på Cuba. I februar 1963 ble landets første demokratiske president valgt, men den venstreorienterte presidenten som kom til makten ble styrtet september samme år. I 1965 var det igjen en amerikansk invasjon, de amerikanske troppene forlot landet da Joaquin Belaguer ble president i 1966.

Belaguer sitt styre ble preget av undertrykkelse av menneskerettigheter, og presidenten forfulgte og drepte opposisjonelle. Mot slutten av 1970-tallet tok landet viktige steg mot et demokratisk styre, og militærets makt ble mindre. Tross sine diktatoriske metoder, så mange på Belaguer som en landsfader og kalte han for ”det dominikanske demokratiets far”. Belaguer gikk av som president etter anklager om valgfusk i 1994, men hadde stor innflytelse over politikken frem til sin død. Ved presidentvalget i 1996 overtok Leonel Fernandez Reyna. Reyna styrte frem til 2000 og igjen fra 2004 frem til 2012 da Danilo Medina Sanchez ble president. Tross forsiktig økonomisk oppgang de senere årene er Den dominikanske republikk fremdeles et av Karibiens fattigste land, med store forskjeller mellom landets fattige og rike.

Samfunn og politikk

I dag er Den dominikanske republikk et demokrati med en sterk presidentmakt og en maktdeling som ligner på den amerikanske; med en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Presidenten har mye makt og er både stats- og regjeringssjef. Han utnevner regjeringen, iverksetter lover som kongressen har vedtatt og er øverstkommanderende for forsvaret. Presidenten og visepresidenten velges samtidig, for en periode på fire år av gangen. Det finnes ingen grenser for hvor mange perioder en president kan sitte.

Landet sliter med korrupsjon og svak tillit til myndighetene. Den dominikanske republikk har blitt et knutepunkt for narkotikasmugling fra Sør-Amerika til USA, noe som igjen har ført med seg problemer som menneskehandel, vold og organisert kriminalitet. Mer enn en av tre lever i ekstrem fattigdom, og vannforsyning og tilgang til elektrisitet er en konstant utfordring for store deler av befolkningen. Forholdet til Haiti er anspent, og flere innvandrere fra Haiti blir i Den dominikanske republikk utsatt for diskriminering og overgrep. Det finnes mellom en halv og en million haitiere som er født i den dominikanske republikk, men som i praksis er statsløse, denne delen av befolkningen lever under slaveliknende forhold i landets sukkerproduksjon. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner har flere ganger kritisert landets behandling av de haitiske innbyggerne i landet.

Økonomi og handel

Den dominikanske republikk er blant Karibiens fattigste land. Det er stor arbeidsløshet og arbeidsutvandringen er høy. Flere dominikanere som jobber i utlandet sender penger til familie i hjemlandet. Tidligere jobbet flesteparten av befolkningen innenfor landbruk, men i dag har servicesektoren overtatt som største arbeidsgiver.

USA er landets viktigste handelspartner og viktige eksportvarer er sukkerrør, tobakk, kaffe og kakao. Tidligere lå det store inntekter i disse varene, men svekkede markeder og fallende sukkerpriser har etter 1980 svekket landets økonomi og landbruksproduksjonen har mistet mye av sin betydning. Turistnæringen er i sterk vekst, og har i dag blitt en viktig inntektskilde for landet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Den dominikanske republikk er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  Mer informasjon om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Den dominikanske republikk har et særlig nært forhold til USA. Etter å ha brutt kontakten med Taiwan i 2018, var landet i stand til å normalisere sine forbindelser med Kina.

Tips

Som de fleste andre landene i Sikkerhetsrådet, er Den dominikanske republikk bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Den dominikanske republikk er også redd for følgene av en mulig væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske gulf.

Den dominikanske republikk er medlem av den atomvåpenfrie sonen i Latin-Amerika, og er positiv til at det snarest opprettes en atomvåpenfri sone også i Midtøsten.

I et innlegg om nedrustning i Sikkerhetsrådet 02. 04 2019, uttrykte Den dominikanske republikk sterk støtte til Ikkespredningsavtalen og til atomavtalen med Iran. Til tross for sistnevnte avtales usikre skjebne videre, er Iran-avtalen et positivt eksempel på at internasjonalt samarbeid om ikke-spredning av atomvåpen virker. Avtalen med Iran bør inspirere også atomvåpenstatene til å øke sin innsats for nedrustning – den delen av Ikkespredningsavtalen som har sett minst fremgang til nå.

I innlegget i Sikkerhetsrådet presiserte Den dominikanske republikk at de selv har undertegnet Forbudstraktaten mot atomvåpen fra 2017 for å skape fortgang i arbeidet for en atomvåpenfri verden. Konsekvensene for natur og menneskeliv på jorden som følge av mulig bruk av atomvåpen, er så store at det ikke kan rettferdiggjøres at noen stat overhode er i besittelse av slike våpen.

Den dominikanske republikk uttrykte også bekymring for at eksisterende avtaler om atomnedrustning mellom stormaktene nå ser ut til å bli svekket eller forlatt, og pekte på faren for et nytt rustningskappløp som følge av at atomvåpenstatene starter stadig flere programmer for å fornye og modernisere sine våpen.

Som et fattig land, ser Den dominikanske republikk også den klare koblingen som finnes mellom atomnedrustning og utvikling. Landet mener det er umoralsk å bruke store pengesummer på ny våpenteknologi, når det fremdeles er en skrikende mangel på penger i verden til dekning av menneskelige grunnbehov.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Den dominikanske republikk på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet