Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Indonesia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Jakarta

Etniske grupper

Javanesere 40,6 %, sundanesere 15 %, maduresere 3,3 %, andre 38,4 % (2000)

Språk

Bahasa Indonesia (malayisk), engelsk, nederlandsk, javanesisk og andre lokale dialekter

Religion

Muslimer 86,1 %, protestanter 5,7 %, katolikker 3 %, hinduer 1,8 %, andre 3,4 % (2000)

Innbyggertall

251 880 000

Styreform

Republikk

Areal

1 904 570 km2

Myntenhet

Rupiah à 100 sen

BNI pr innbygger

11 035 PPP$

Nasjonaldag

17. August

Andre landsider

Geografi

Indonesia er en øygruppe bestående 17 506 øyer, hvor de største er Java, Sumatra, Kalimantan, Sulawesi og den vestre delen Papua på øya Ny Guinea. Indonesia befinner seg i et område hvor tre deler av jordskorpen møtes. Landet har derfor et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv er et vanlig fenomen. Tsunamien som traff enorme områder i Sørøst-Asia og tok livet av mange mennesker på det nordlige Sumatra i 2004 skyldtes et underjordisk jordskjelv. Indonesias øyer har mye skogkledde fjell, men store lavlandsområder finnes også på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, det vil si at temperaturen alltid er over 18 grader, med luftfuktighet mellom 70-90 prosent. Det er små temperaturvariasjoner, og gjennomsnittet ligger på 27-28 grader i lavlandet, mens det er litt kjøligere i fjellene.

Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt store miljøproblemer. Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog, og skogen dekker 70% av landets areal. Avskoging er et økende problem.

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Indonesia ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Indonesias befolkning innvandret fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 500 f.Kr. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den største religionen i området. Portugiserne ønsket å bestemme over krydderhandelen fra Østen, og var de første europeerne som kom og bosatte seg i landet. I 1602 fikk Nederland kontroll gjennom å starte selskapet det Forente Østindiakompaniet, men selskapet gikk konkurs i 1799 og Indonesia ble en nederlandsk koloni.

Indonesia var under Japansk okkupasjon under andre verdenskrig, og benyttet kapitulasjonen til å erklære seg selvstendige i 1945. Nederland ville ikke slippe kontrollen over landet, og landene lå i krig fram til 1949, da Indonesia ble erklært uavhengig, under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno. For sterke koblinger til kommunistene var ikke populært på amerikansk side under den kalde krigen, og etter et CIA støttet statskupp i 1968 ble general Suharto president. Suharto foreslo det politiske programmet «Den nye orden», hvor utenlandske investeringer skulle få slippe til. I tillegg hadde Suharto en statsideologi kalt "Pancasila". Fem punkter skulle styre landet: troen på en gud, menneskeverd, nasjonal enhet, demokrati og sosial rettferdighet. Å være uenig i dette ble det samme som å være kommunist eller radikal muslim. Suharto bygget opp en stor industri, beskyttet av importgrenser, slik at egne selskaper kunne selge sine varer på hjemmemarkedet til god pris. Landet ble hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998. Dette utløste voldsomme protester mot Suhartos autoritære regime, og han gikk av med makten.

Juni 1999 ble et stort steg på veien mot demokrati. Da ble det første frie valget siden 1955 holdt, og samme år ble Øst-Timor selvstendig etter folkeavstemming. 

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene. Han ble også gjenvalgt i 2009. I sine to perioder var det et viktig mål å bekjempe det enorme problemet med korrupsjon i landet, og han har fått ros for at han ledet landet klokt gjennom finanskrisen i 2008. 

Samfunn og politikk

Indonesia er en republikk, og både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer velges for fem år. Landet er inndelt i 33 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta. Etter en periode med eks-generalen Susilo Bambamg Yudhoyono som president valgte indonesierne ny stats- og regjeringssjef 9.juli 2014. Seieren gikk til Joko Widodo, tidligere møbelfabrikkeier og guvernør i Jakarta. Dermed fikk landet sin første president som ikke har bakgrunn i den tradisjonelle politiske og militære eliten. Landet fikk også sin første kvinnelige utenriksminister, Retno Lestari Marsudi. Utnevnelsen av forsvarsministeren har blitt kritisert. Han er tidligere sjef for forsvaret og har hatt et frynsete rykte når det gjelder menneskerettigheter.  

Indonesia er verdens fjerde folkerikeste land. Lenge har befolkningsveksten vært veldig stor, men med et familieplanleggingsprogram med mottoet "To er nok" har hatt effekt. Mange innvandringsbølger gjennom hele historien har gjort sitt for at befolkningen er sammensatt av mange ulike grupper, med forskjellig språk, religion og kultur. Det finnes både jeger-og fiskersamfunn og moderne megabyer som Jakarta, og det strengt muslimske Aceh. Samtidig finnes det en sterk kultur for å ha en felles nasjonal identitet. Et motto er "Enighet i mangfoldet". Det finnes også et system for hvilke tradisjoner og skikker som forskjellige grupper må innordne seg i. Det handler f.eks. om hvem som skal eie og bruke jord, hvordan religion skal utøves osv. Indonesia er et land av landsbyer, som varierer sterkt i form og størrelse. 

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for at enkelte grupper har hatt et ønske om å løsrive seg. Det gjelder både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi og i Papua. 

Levestandarden har blitt bedre i løpet av de siste 40 årene. Størstedelen av landets fattige bor på landsbygda og i de østre delene av landet. Mange fattige familier ble hardt rammet i 2005 da presidenten kuttet subsidiene på brensel, samtidig med ris ble dyrere. De største utfordringene er mødre-og spedbarnsdødelighet, i tillegg til underernæring blant barn. En ny statlig helseforsikring er påbegynt og skal være ferdig innført i 2019. Selv om den økonomiske veksten har vært god, så har landet en rekke utfordringer; bekjempe fattigdom, forbedre utdanningsmulighetene, forhindre terrorisme, få bukt med korrupsjon, og reformere lovene i landet, slik at man kan stille militæret og politiet ansvarlig for eventuelle brudd på menneskerettighetene. 

Økonomi og handel

Indonesia opplevde økonomisk vekst under Suhartos styre, men den asiatiske finanskrisen i 1998 rammet landet hardt. De senere årene har bruttonasjonalproduktet (BNP) steget og i dag er Indonesia den største økonomien i Sørøst Asia. Indonesia er verdens største produsent av palmeolje og blant landets største industrier er olje- og energi, tekstiler, fottøy, gruvedrift, sement, skogsdrift, gummi, matvarer og turisme. De største eksportlandene er Japan, Singapore, USA og Kina. Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene. Hoveddelen av den økonomiske veksten har vært konsentrert til øyen Java og hovedstaden Jakarta. Landets mange øyer skaper transportmessige utfordringer, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene.

Med økt økonomisk vekst har også forskjellene mellom fattig og rik økt. Indonesia har god kontakt med nabolandene, og landet er en av grunnleggerne av ASEAN, en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid. Palmeoljeplantasjer er den største årsaken til avskoging i Indonesia. I 2010 inngikk Indonesia en avtale om tiltak for å bevare regnskogen, som en del av det internasjonale samarbeidet for å redusere klimautslipp.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Indonesia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    7,2
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    18,9
    Prosent
    Arbeidsledighet
    6,2
    Prosent
    Primærnæring
    13
    Prosent
    Sekundærnæring
    42
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    42
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    1 910 930
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    13,0
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    53,0
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    263 991
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    2,2
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    70
    År
    Forventet levealder for kvinner
    72
    År
    Forventet levealder for menn
    68
    År
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    6,9
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    1
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    68,5
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,926
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,467
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,689
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    31,40
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    37
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    17,12
    Prosent
    Global lykkeindeks
    35,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    75,0
    Indeks (0-120)
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    37
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    788
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    96,0
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    15,9
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    21,8
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    7,6
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    6 916
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    13 956
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    5 957
    Personer
    Internt fordrevne
    31 140
    Internt fordrevne
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    213
    Fredsindeksen
    1,913
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    0,8
    Prosent av BNP
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    27
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    48
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    126
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    399
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    14
    Henrettelser
    14
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    20,0
    Prosent
    Politiske rettigheter
    2
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    39,93
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    4
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,77
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    1,91
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    5,04
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    1,3
    Hektar per person
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    60
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    95,4
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    87,4
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    61
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    861 934 000 000
    US Dollar
    BNP per innbygger
    3 346
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    3,71