[[suggestion]]
Indonesia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Jakarta

Etniske grupper

Javanesere 40,1 %, sundanesere 15,5%, malaysiere 3,7%, maduresere 3%, andre 37,6 % (2010)

Språk

Bahasa Indonesia (offisielt språk, modifisert malayisk), engelsk, nederlandsk, javanesisk og andre lokale dialekter

Religion

Muslimer 87,2%, protestanter 7%, katolikker 2,9%, hinduer 1,7%, andre 1,3% (2010)

Innbyggertall

263 991,000

Styreform

Republikk

Areal

1 910 930 km2

Myntenhet

Indonesisk rupiah

BNI pr innbygger

11 609 PPP$

Nasjonaldag

17. August

Andre landsider

Geografi

Indonesia er en øygruppe som ligger mellom det sydøstasiatiske fastlandet og Australia. Øygruppen består av rundt 18 000 øyer, omtrent 6000 av disse er bebodde. De største øyene i Indonesia er Sumatra, Java, Kalimantan, Sulawesi og den vestre delen av Papua på øyen Ny Guinea. Indonesia ligger i et område der tre deler av jordskorpen møtes. Landet har derfor et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv er et vanlig fenomen. Tsunamien som traff flere områder i Sørøst-Asia i 2004 skyldtes et underjordisk jordskjelv. Aceh-provinsen på Sumatara ble hardest rammet, der 220 000 indonesiere omkom.

Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog som dekker omtrent 70% av landets areal. Mange og lange skogkledde fjellkjeder preger landskapet, men det er også store lavlandsområder på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, temperaturen er alltid over 18 grader med luftfuktighet mellom 70-90%. Det er små temperaturvariasjoner, og gjennomsnittstemperaturen ligger på 27-28 grader i lavlandet, mens det er litt kjøligere i fjellene.

Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt store miljøproblemer. Avskoging knyttet til palmeoljeplantasjer er et økende problem.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Indonesia ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De eldste sporene etter menneskeliv i området er rundt 1 million år gamle. Nyere befolkning startet med innvanding fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 3000 år fvt. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den største religionen i området. Portugiserne ønsket å bestemme over kryddereksporten fra Østen, og var de første europeerne som bosatte seg i landet på begynnelsen av 1500-tallet. Fra 1600-tallet tok nederlendere kontroll over store deler av handelen i Indonesia, og landet ble en nederlandsk koloni rundt år 1800.

Indonesia var under japansk okkupasjon under andre verdenskrig. I 1949 ble Indonesia anerkjent som en selvstendig stat under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno. I 1965 var det et kuppforsøk med kommunistiske innslag. Kuppforsøket utløste en antikommunistisk reaksjon og ble slått hardt ned på av hæren, blant annet ble minst 80 000 reelle og påståtte kommunister drept i ettertid. Misnøyen mot lederen Sukarno økte, og i 1968 ble general Suharto valgt som ny president. Han innførte en egen statsideologi: Pancasila. Pancasiola innebærer at landet skal styres etter fem punkter: troen på en gud, menneskeverd, nasjonal enhet, demokrati og sosial rettferdighet. Å være uenig i dette ble det samme som å være kommunist eller radikal muslim.

1 1975 okkuperte Indonesia Øst-Timor, en naboøy som hadde vært portugisisk koloni. Først i 1999 fikk Øst-Timor sin selvstendighet. Les mer om dette i vår landprofil om Øst-Timor

Indonesia ble hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998, noe som utløste voldsomme protester mot Suhartos autoritære regime, og han gikk av med makten. I juni 1999 ble det første frie valget siden 1955 holdt i Indonesia. I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg.

Samfunn og politikk

Indonesia er en republikk med flerpartisystem. Både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer velges for fem år. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Landet er inndelt i 33 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. En rekke innvandringsbølger til Indonesia har ført til en befolkning sammensatt av flere ulike språk, religioner og kulturer. Dette kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for at enkelte grupper ønsker å løsrive seg.

Størstedelen av landets fattige bor på landsbygda og i de østre delene av landet. Mange fattige familier ble hardt rammet i 2005 da daværende president kuttet subsidiene på brensel, samtidig som ris ble dyrere. Selv om landets økonomiske vekst har vært god preges Indonesia av en rekke utfordringer knyttet til fattigdom, terrorisme og korrupsjon. Mødre- og spedbarnsdødelighet og underernæring blant barn er også et stort problem.

Økonomi og handel

Indonesia ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen i 1998 men har siden den gang opplevd høy økonomisk vekst. Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene. Hoveddelen av den økonomiske veksten har vært konsentrert til øyen Java og hovedstaden Jakarta. Landets mange øyer skaper transportmessige utfordringer, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene av landet. Indonesia har god kontakt med nabolandene, og landet er en av grunnleggerne av ASEAN, en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid.

I dag er Indonesia den største økonomien i Sørøst-Asia. Eksport er en viktig inntektskilde, og landet er verdens største produsent av palmeolje og verdens nest største produsent av naturgummi. Kull, naturgass, palmeolje, naturgummi, tekstiler, olje og elektriske apparater er viktige eksportvarer. Indonesias viktigste handelspartnere er Kina, Singapore, Japan, Sør-Korea og USA. Turisme er også en viktig inntektskilde, og omtrent en tredjedel av turistene som kommer besøker provinsen Bali.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2018-19 et rollespill der elevene skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Jemen-konflikten). Indonesia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Vesten har lenge sett på Indonesia som en sentral alliert i Asia, og som en motpol til et stadig sterkere Kina. Landet mottar mye militær støtte fra USA, men har også gradvis bedret sitt forhold til Kina i årene etter 2010.

Tips

Indonesia er verdens største muslimske land, og har et godt forhold til de viktigste partene involvert i Jemen-konflikten (Hadi-regjeringen, Saudi-Arabia, Iran). Dette gir et godt utgangspunkt for å spille en brobygger-rolle i forhandlingene om fred i Jemen.

Sett fra Midt-Østen, er Indonesia en viktig inngangsport for handel og investeringer i Asia. Gulf-statene er også en viktig arbeidsgiver for indonesiske gjestearbeidere, og særlig mange jobber som hushjelper, sjåfører og barnepassere i Saudi Arabia. Indonesia har de siste årene vært bekymret for at disse gjestearbeiderne blir dårlig behandlet av sine vertsland i Gulf-regionen. Indonesia har tidligere også sendt mange studenter til Jemen, og ca. 220 000 indonesere drar årlig på pilgrimsferd til Mekka og Medina.

Indonesia er bekymret for de sekteriske stridighetene innad i islam, og for at religiøse ideologer i Gulf-statene stadig prøver å påvirke den religiøse diskusjonen i landet. Den politiske trusselen fra islamsk radikalisme oppleves som stor, da toleranse og moderasjon på tvers av ulike tolkninger av islam ses på som sentrale verdier som holder den nasjonale indonesiske identiteten sammen. Indonesia ønsker at Gulf-statene, og særlig Saudi-Arabia, skal gjøre mer for å hindre spredning av radikal islam. Når det gjelder Iran, innrømmer Indonesia at landet ofte spiller en destabiliserende rolle i Midt-Østen, men uten at Indonesia selv føler seg direkte truet av det.

Indonesia kan forventes å støtte en mest mulig balansert fredsavtale mellom partene i Jemen-konflikten. Landet er positiv til en sentral rolle for FN i dette.

På den humanitære siden har Indonesia så langt bidratt aktivt til å bekjempe den store kolera-epidemien som har brutt ut som følge av krigen i Jemen.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Indonesia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Bistand mottatt
    233 570 000
    US Dollar
    Ekstrem fattigdom
    5,7
    Prosent
    MPI - fattigdomsindeks
    0,029
    Skala 0-1 (der 0 er best)
    Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense
    10,60
    prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    IHDI
    0,563
    Skala fra 0 til 1 (der 1 er best)
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Befolkning i byområder
    49,9
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    21,8
    Prosent av bybefolkningen
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    CO2-utslipp
    464 176
    Tusen tonn
    CO2-utslipp per innbygger
    1,82
    Tonn CO2 per innbygger
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Landareal lavere enn 5 m.o.h
    2,8
    Prosent
    Marine verneområder
    13
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    1 913 580
    Kvadratkilometer
    Biologisk mangfold
    0,75
    Index fra 0 til 1
    Arealbruk, dyrkbar mark
    13,0
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    49,9
    Prosent
    Økologisk fotavtrykk
    1,6
    Hektar per person
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    213
    antall
    Drapsrate
    Mangler data
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Fredsindeksen
    1,853
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Offentlig registrerte fødsler
    71,9
    Prosent av barn under fem år
    Henrettelser
    4
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    36,05
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    38
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Politiske rettigheter
    2
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    36,77
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    4
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    72,3
    Indeks (0-120)
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Fredsbevarende operasjoner
    Mangler data
    Antall
    Hjemsendte penger
    1
    Prosent av BNP
    Militærutgifter
    0,8
    Prosent av BNP
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Underernært befolkning
    7,7
    Prosent
    Undervektige barn
    13,5
    Prosent
    Veksthemmede barn
    36,40
    Prosent av barn under fem år.
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    25
    Antall per 1000 levendefødte
    Fruktbarhetstall
    2,2
    Antall barn per kvinne
    Nye HIV-tilfeller
    0,2
    Antall nye HIV-tilfeller per 1000 innbyggere
    Forventet levealder
    70
    År
    Malariatilfeller
    5,8
    Antall tilfeller per 1000 innbyggere
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    126
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Selvmord
    3,40
    Antall selvmord per 100.000 innbyggere
    Spedbarnsdødelighet
    12
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    48
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Tuberkulosetilfeller
    319
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    95,4
    Prosent
    Antall år i skole
    12
    År
    Andelen barn i grunnskolen
    91,9
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,467
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    Kvinner i lederstillinger
    27,5
    Prosent
    Likestilling i arbeidslivet
    38,9
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    19,82
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    Mangler data
    Prosent
    Tilgang til grunnleggende sanitæranlegg
    Mangler data
    Prosent
    Vannuttak
    28,0
    Prosent uttak av tilgjengelig ferskvann
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    37
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Ren energi
    65
    Prosent
    Strømforbruk pr innbygger
    812
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    97,6
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant unge
    18,9
    Prosent
    Arbeidsledighet
    4,3
    Prosent
    Bruttonasjonalprodukt
    1 015 420 587 285
    US Dollar
    BNP per innbygger
    3 846
    US Dollar
    Primærnæring
    13
    Prosent
    Sekundærnæring
    42
    Prosent
    Tertiærnæring
    42
    Prosent
    Økonomisk vekst
    3,92
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Internettbrukere
    32,3
    Prosent internettbrukere
    Mobildekning
    94
    Prosent
  •  

    Indonesia

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    6 916
    Personer
    Befolkningstall
    266 794 980
    tall
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    17 882
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    13 840
    Personer
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,694
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Internt fordrevne
    13 000
    Internt fordrevne
    Forventet levealder for kvinner
    72
    År
    Forventet levealder for menn
    68
    År
    Lykkeindeks
    5,19
    Skala: 1-10 (der 10 er best)