[[suggestion]]
Indonesia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Jakarta

Etniske grupper

Javanesere 40,1 %, sundanesere 15,5%, malaysiere 3,7%, maduresere 3%, andre 37,6 % (2010)

Språk

Bahasa Indonesia (offisielt språk, modifisert malayisk), engelsk, nederlandsk, javanesisk og andre lokale dialekter

Religion

Muslimer 87,2%, protestanter 7%, katolikker 2,9%, hinduer 1,7%, andre 1,3% (2010)

Innbyggertall

263 991,000

Styreform

Republikk

Areal

1 910 930 km2

Myntenhet

Indonesisk rupiah

BNI pr innbygger

11 609 PPP$

Nasjonaldag

17. August

Andre landsider

Geografi

Indonesia er en øygruppe som ligger mellom det sydøstasiatiske fastlandet og Australia. Øygruppen består av omtrent 18 000 øyer, der 6000 av disse er bebodde. De største øyene i Indonesia er Sumatra, Java, Kalimantan, Sulawesi og den vestre delen av Papua på øya Ny Guinea. Landet ligger i et område der tre deler av jordskorpen møtes. De har et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv forekommer stadig. Tsunamien som traff flere områder i Sørøst-Asia i 2004 skyldtes et underjordisk jordskjelv. Aceh-provinsen på Sumatara ble hardest rammet, der 220 000 indonesiere omkom.

Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog som dekker omtrent 70% av landets areal. Mange og lange skogkledde fjellkjeder preger landskapet, men det er også store lavlandsområder på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, og temperaturen er alltid over 18 grader med luftfuktighet mellom 70-90%.

Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt store miljøproblemer. Avskoging knyttet til palmeoljeplantasjer er et økende problem.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Indonesia ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De eldste sporene etter menneskeliv i området er rundt 1 million år gamle. Nyere befolkning kom fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 3000 år fvt. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den største religionen i området. Av kolonistater var portugiserne de første som bosatte seg i landet på begynnelsen av 1500-tallet. Fra 1600-tallet tok nederlendere kontroll over store deler av handelen, og landet ble en nederlandsk koloni rundt år 1800.

Indonesia var under japansk okkupasjon under andre verdenskrig. I 1949 ble de anerkjent som en selvstendig stat under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno. I 1965 var det et kuppforsøk med kommunistiske innslag. Kuppforsøket utløste en antikommunistisk reaksjon og ble slått hardt ned på av hæren, blant annet ble minst 80 000 reelle og påståtte kommunister drept. Misnøyen mot lederen Sukarno økte, og i 1968 ble general Suharto valgt som ny president. Han innførte en egen statsideologi: Pancasila. Pancasiola innebærer at landet skal styres etter fem punkter: troen på en gud, menneskeverd, nasjonal enhet, demokrati og sosial rettferdighet. Å være uenig i dette ble det samme som å være kommunist eller radikal muslim.

1 1975 okkuperte Indonesia  naboøya Øst-Timor, som først i 1999 fikk Øst-Timor sin selvstendighet. Les mer om dette i vår landprofil om Øst-Timor

Indonesia ble hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998, noe som utløste voldsomme protester mot Suhartos autoritære regime, og han gikk av med makten. I juni 1999 ble det første frie valget siden 1955 holdt, og i 2004 ble for første gang en president ved direkte valg.

Samfunn og politikk

Indonesia er en republikk med flerpartisystem. Både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer velges for fem år. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Landet er inndelt i 33 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. En rekke innvandringsbølger til Indonesia har ført til en befolkning sammensatt av flere ulike språk, religioner og kulturer. Dette kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for at enkelte grupper ønsker å løsrive seg og danne egne stater.

Størstedelen av landets fattige bor på landsbygda og i de østre delene av landet. Mange fattige familier ble hardt rammet i 2005 da daværende president kuttet subsidiene på brensel, samtidig som ris ble dyrere. Selv om landets økonomiske vekst har vært god, preges Indonesia av en rekke utfordringer knyttet til fattigdom, terrorisme og korrupsjon. Mødre- og spedbarnsdødelighet og underernæring blant barn er også et stort problem.

Økonomi og handel

Indonesia ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen i 1998 men har siden den gang opplevd høy økonomisk vekst. Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene. Hoveddelen av den økonomiske veksten har vært konsentrert til øya Java og hovedstaden Jakarta. Landets mange øyer skaper utfordringer med transport, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene av landet. Indonesia har god kontakt med nabolandene, og landet er en av grunnleggerne av ASEAN, en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid.

I dag er Indonesia den største økonomien i Sørøst-Asia. Landet er verdens største produsent av palmeolje og verdens nest største produsent av naturgummi. Kull, naturgass, palmeolje, naturgummi, tekstiler, olje og elektriske apparater er viktige eksportvarer. Indonesias viktigste handelspartnere er Kina, Singapore, Japan, Sør-Korea og USA. Turisme er også en viktig inntektskilde, og omtrent en tredjedel av turistene som kommer besøker provinsen Bali.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Indonesia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Vesten har lenge sett på Indonesia som en sentral alliert i Asia, og som en motpol mot et stadig sterkere Kina. Landet mottar mye militær støtte fra USA, men har også gradvis bedret sitt forhold til Kina i årene etter 2010. Som verdens største muslimske land, har Indonesia prøvd å posisjonere seg som en brobygger i Sikkerhetsrådet når det gjelder konfliktene i Midtøsten.     

Tips

Som de fleste andre landene i Sikkerhetsrådet, er Indonesia bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Indonesia er også redd for følgene av en mulig væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske Gulf.

Indonesia er medlem av den atomvåpenfrie sonen i Sørøst-Asia fra 1995, og har signert Forbudstraktaten mot atomvåpen fra 2017. Med dette viser landet at det tar atomnedrustning på alvor, og at landet ikke er fornøyd med den begrensede fremgangen som er oppnådd når det gjelder nedrustning gjennom Ikkespredningsavtalen. Forbudstraktaten mot atomvåpen legger særlig vekt på de mulige humanitære konsekvensene av våpnene, og søker å etablere en norm om at slike våpen er moralsk forkastelige uansett hvilken stat som besitter dem.

I en debatt om nedrustning i FNs Sikkerhetsråd 02.04. 2019, fremhevet Indonesia betydningen av de regionale atomvåpenfrie sonene i verden. Landet oppfordret alle atomvåpenstatene til å respektere sine forpliktelser overfor landene i disse sonene, og til å gi uforbeholdne garantier om aldri å bruke atomvåpen mot de statene som har sluttet seg til de ulike avtalesonene.

I sin tale til Sikkerhetsrådet var Indonesia også opptatt av alle lands rett til å bruke atomteknologi til fredelige formål, og at stater uten atomvåpen bør prioriteres med tanke på internasjonal støtte til ulike sivile atomprosjekter. Det er også viktig at alle stater slutter seg til Atomenergibyråets (IAEAs) inspeksjonsavtaler – den globale kontrollen som er helt nødvendig for å hindre muligheten til å utvikle hemmelige militære atomprogrammer.

Indonesia er som flere andre land bekymret for at de eksisterende atomvåpenavtalene mellom stormaktene USA og Russland er i ferd med å bli svekket eller avviklet, og har gjentatte ganger oppfordret disse landene til å gå foran som gode eksempler i det videre nedrustningsarbeidet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Indonesia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet