[[suggestion]]
Serbia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beograd

Etniske grupper

Serbere 83,3%, ungarere 3,5%, romanifolk 2,1%, bosnjaker 2%, andre 5,7% ukjent 3,4% (2011)

Språk

Serbisk 88,1% (offisielt), ungarsk 3,4%, bosnisk 1,9%, romani 1,4%, andre 3,4%, ukjent 1,8% (2011) Flere andre offisielle i Vojvodina-provinsen.

Religion

Serbisk ortodoks 84,6%, katolikker 5%, muslimer 3,1%, ateister 1,1%, protestanter 1%, andre 0,8%, ukjent 4,5% (2011)

Innbyggertall

8 762 027 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

88 360 km2

Myntenhet

Serbiske dinarer

BNI pr innbygger

14 515 PPP$

Nasjonaldag

15. februar

Andre landsider

Geografi

Geografisk kan Serbia deles inn i to deler. I nord er naturen preget av lavland og slettelandskap, mens de sørlige og østlige delene er preget av høyland og fjell. Det høyeste fjellet, Daravica (2656 moh.), ligger sør i landet. Flere store elver renner gjennom lavlandet i nord, deriblant Donau, Tisa og Sava. Elvene og den fruktbare jorden gjør det gunstig å drive jordbruk og matproduksjon i dette området. I høylandet er det store naturområder med skog. Landet har et typisk innlandsklima, med kalde vintre og varme fuktige somre.  

Serbia er regelmessig utsatt for jordskjelv. Det siste store jordskjelvet fant sted i 2010, der to mennesker døde, og over 100 ble skadet. Flom og oversvømmelser er også vanlig. I 2014 førte en stor flom til enorme ødeleggelser på jordbruk og infrastruktur. Dårlig håndtering av kloakk og avfall er andre store miljøutfordringer. Bare ti prosent av landets avløpsvann blir behandlet før det ender opp i de store elvene. Det er også anslått at rundt en av tre serbere daglig puster inn giftig og forurenset luft.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Serbia ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Serbias sentrale beliggenhet mellom øst og vest har gjort at landet har blitt påvirket og kontrollert av en rekke forskjellige folk og riker. På 1000-tallet vokste den første serbiske staten frem. Landet hadde en nasjonal storhetstid utover 1300-tallet og kontrollerte store deler av Balkanhalvøya. I 1459 erobret Det osmanske riket området, og beholdt makten i rundt 500 år. Fra 1800-tallet vokste nasjonalismen igjen, og Serbia kjempet seg til selvstendighet. Forskjellige stormakters ønske om å kontrollere Balkan førte til krig og starten på 1 verdenskrig, der 1 av 4 serbere døde. Etter krigen ble et nytt felles sørslavisk (jugoslavisk) kongedømme opprettet. Det nye kongedømmet besto av delrepublikkene: Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.

Etter andre verdenskrig erstattet en ny kommunistisk jugoslavisk stat det gamle kongedømmet. Ulikheter mellom delrepublikkene vokste og førte til statens oppløsning i 1991. Serbia og Montenegro motsatte seg oppløsningen, og fikk støtte fra de serbiske minoritetene i de andre delrepublikkene. En etnisk, kulturell, religiøs og politisk motivert krig brøt ut. Serbia og Montenegro var direkte involvert i krigene som herjet i Kroatia og Bosnia-Hercegovina.

Her kan du lese mer om Serbias innblanding i krigen i Bosnia-Hercegovina

Etter oppløsningen av Jugoslavia ønsket den serbiske provinsen Kosovo å bli selvstendig. En blodig konflikt brøt ut der Serbia ble beskylt for omfattende krigsforbrytelser, etnisk rensning og folkemord i Kosovo. Krigsforbrytelsene førte til at NATO bombet flere mål i Serbia. Siden 2008 har Kosovo blitt erklært som selvstendig, men hverken Serbia eller Russland har anerkjent suverenitet.

Her kan du lese mer om den pågående konflikten i Kosovo

Samfunn og politikk

Siden 2006, da delrepublikken Montenegro ble selvstendig fra Serbia, har Serbia vært en selvstendig republikk. Statsoverhodet er en president som blir valgt i direkte valg for fem år av gangen. Den utøvende makten ligger hos en regjering styrt av en statsminister. Statsministeren utnevnes av presidenten i samarbeid med landets nasjonalforsamling.

Krigen på 1990-tallet, og NATOs bombing som følge av massakrene i Kosovo i 1999 preger det serbiske samfunnet. Det offentlige velferdssystemet har store mangler og brister. Helsesystemet er dårlig utbygd og gjennomsyret med korrupsjon. Landet er også preget av utbredt kriminalitet. Staten har ikke greid å forhindre smugling av mennesker, våpen og narkotika i kjølevannet av krigens herjinger.

Økonomi og handel

Serbias økonomi ble hardt rammet av krigen og bombingen på 1990-tallet. Utover 2000-tallet ble omfattende reformer gjennomført, noe som førte til en svak økonomisk vekst. I 2014 ble landet hard rammet av store oversvømmelser. Dette gikk hardt utover jordbruket, gruvenæringen og medførte store ødeleggelser på infrastruktur. Konsekvensene for den skjøre økonomien ble store. Utenlandsinvesteringene sank, valutaen stupte i verdi, og inflasjonen ble skyhøy. Etter omfattende oppbygning, økt privatisering, internasjonal bistand og nye kutt i statens utgifter har økonomien stabilisert seg noe. Landet sliter fremdeles med høy arbeidsledighet, stor utenlandsgjeld, mangel på utdannede arbeidere, teknologisk utdatert industri, ineffektive bedrifter og manglende investeringer.

De økonomiske ulikhetene mellom by og bygd er store. Over 25 prosent av landets befolkning lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Fattigdommen er spesielt utbredt i sør. Manglende arbeidsmuligheter har ført til en stor utvandring av unge og utdannede. Serbia jobber for et EU-medlemskap og har fått på plass en handelsavtale med EU etter 2010. Landet må imidlertid oppfylle strenge økonomiske krav fra EU og det internasjonale pengefondet før de kan oppnå et fullverdig medlemskap.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Serbia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.