Bosnia-Hercegovina
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Sarajevo
-
Etniske grupper
- Bosniaker 50,1%, serbere 30,8%, kroater 15,4%, andre 2,7%, uvisst 1% (2013)
-
Språk
- Bosnisk (offisielt) 52,9%, serbisk (offisielt) 30,8%, kroatisk (offisielt) 14,6%, andre 1,6%, uvisst 0,2% (2013)
-
Religion
- Muslimer 50,7%, ortodokse 30,7%, romersk-katolske 15,2%, ateister 0,8%, agnostikere 0,3%, andre 1,2%, uvisst 1,1% (2013)
-
Innbyggertall
- 3 503 554 (2018)
-
Styreform
- Demokratisk republikk
-
Areal
- 51 129 Km2
-
Myntenhet
- Marka
-
BNI pr innbygger
- 12 172 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. Mars
-
Andre landsider
Geografi
Naturen i Bosnia-Hercegovina består for det meste av fjell. 92 prosent av landet ligger over 150 moh. Rundt halvparten av landet er dekket av skog. Naturen kan deles inn i tre geografiske soner. I nord er det høyslettelandskap. Her sørger elven Sava for fruktbare jordbruksområder. Sentralt i landet er det lave fjell, og området er rikt på skog og mineraler. Fra nordvest mot sørøst i landet løper De dinariske alpene. Her ligger Maglić, landets høyeste fjelltopp, på 2386 moh. Klimaet er kontinentalt, med kalde vintre og varme somre. I vest faller det opp mot 4000 mm nedbør i året, noe som gjør dette området til et av de våteste i Europa. Ved kysten i sør er det middelhavsklima, med lange varme somre, og korte milde vintre.
Den største miljøutfordringen i Bosnia-Hercegovina er luftforurensning. Landet er rangert nest verst i verden når det kommer til død som følge av giftig og forurenset luft. Store kullkraftverk fører til at hele byer og landsbyer har blitt nærmest ubeboelige. En annen stor miljøutfordring er utbredt avskoging og ulovlig hogst.
Historie
Historien til Bosnia-Hercegovina er preget av at området har vært grensen mellom kristendom og islam. Området har blitt invadert og kontrollert av gotere, hunere, Romerriket, Det bysantiske riket, iranere, avarer, slavere, ungarere, kroater og Det osmanske riket.
I 1878 ble området en del av Østerrike-Ungarn, men motstanden mot den nye overmakten vokste raskt blant serbere og kroater. Da den Østerisk-Ungarske tronarvingen ble drept av en bosnisk/serbisk student i 1914, utløste dette første verdenskrig. Etter krigen ble området en av seks delstater i Jugoslavia. En gryende nasjonalisme på 1980-tallet førte til at Jugoslavia gikk i oppløsning i 1989, og Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992.
Landets serbiske minoritet motsatte seg selvstendigheten, og ønsket heller å bli en del av Serbia. En tre år lang borgerkrig brøt ut. Under krigen begikk alle innblandede parter krigsforbrytelser, og benyttet etnisk rensing og voldtekt som krigstaktikk. Da over 8000 sivile bosniakiske gutter og menn ble drept av serbiske styrker i Srebenica i 1995 var bristepunktet nådd. FN hadde ikke maktet å fremforhandle en fredelig løsning. Massakren førte til at NATO bombet serbiske mål, og presset partene til å signere fredsavtalen «Daytonavtalen».
Økologiske fotavtrykk
1,9
Samfunn og politikk
Krigen som herjet i landet på 1990-tallet har satt dype spor i Bosnia-Hercegovina. I løpet av borgerkrigen ble over 100 000 mennesker drept, og halvparten av befolkningen drevet på flukt. Politikken er fortsatt sterkt preget av etniske motsetninger. I Daytonavtalen ble det bestemt at landet skulle deles inn i to selvstyrte deler: Srpska (serbisk republikk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (kroat- og bosniakdominert). Hver del har en egen president, et eget parlament og en egen regjering. De fleste store beslutningene fattes direkte av de selvstyrte delene. På nasjonalt nivå er det et presidentråd og en regjering. Presidentrådet består av én bosniak, én serber og én kroat som velges hvert fjerde år.
Landet kritiseres for å bryte menneskerettighetene ettersom andre folkegrupper ikke kan stille til presidentvalg. Dette er en av grunnene til at Bosnia-Hercegovina ikke er tatt inn som medlem i EU. I grove trekk er landets politikk delt mellom de som ønsker å bygge en multietnisk stat, og de som vil sikre makt til sine egne etniske grupper. I tillegg preges politikken av korrupsjon og et tungt byråkrati.
Menneskelig utvikling
74 av 186
Økonomi og handel
Bosnia-Hercegovina var den nest fattigste delrepublikken i Jugoslavia og hadde et dårlig utgangspunkt for å klare seg økonomisk da det ble selvstendig. Borgerkrigen ødela økonomien fullstendig. Produksjonen sank med 90 prosent og bruttonasjonalproduktet falt med 80 prosent. Industrien forsvant på grunn av forsyningssvikt og krigshandlinger. Etter krigen sørget utenlandsk bistand for stor økonomisk vekst, men veksten avtok da givergleden forsvant. Den globale finanskrisen fra 2008 fikk store konsekvenser for landet. Arbeidsledigheten vokste betraktelig, og eksportinntektene minsket. I dag er Bosnia-Hercegovina fremdeles et av Europas aller fattigste land.
Bosnia-Hercegovina preges av tungt byråkrati, svak sentralmakt, korrupsjon og politisk ustabilitet. Dette skremmer vekk potensielle investorer. Den økonomiske situasjonen er likevel forbedret de siste årene. Siden 1995 er produksjonen tredoblet, eksporten er tidoblet og antall jobber i tjenestesektoren øker. Fremdeles lever nesten 17 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. I tillegg har landets velferdssystem store mangler etter krigen. Mye gjenoppbygning, omorganisering og investering gjenstår før systemet kan fungere godt.
Kart
Statistikk
Her finner du statistikk for Bosnia-Hercegovina på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
3 280 819
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,2
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
6
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
6,38
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
12 172
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,8
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,6
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,7
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,162
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
