[[suggestion]]
Syria

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Damaskus

Etniske grupper

Arabere 50%, alawitter 15%, kurdere 10%, levantinere 10%, assyrere, armenere og andre 15%

Språk

Arabisk (offisielt), kurdiskspråklige og armenskspråklige minoriteter. Fransk og engelsk er noe brukt.

Religion

Sunnimuslimer 74%, alawitter, sjiamuslimer og andre muslimske minoriteter 13%, ulike kristne retninger 10%, drusere 3%, jøder (spesielt i Golanhøydene)

Innbyggertall

19 454 263 (2018)

Styreform

Autoritær enhetsstat

Areal

185 180 km²

Myntenhet

Syrisk pund

Nasjonaldag

17. april

Andre landsider

Geografi

Store deler av Syria er fjell og sletter, med ørken i øst og den frodige middelhavskysten i vest. Midt i landet er det slette- og fjellandskap, mellom det fuktige kystklimaet og de halvtørre ørkenområdene.

På grunn av lite nedbør på slettene har myndighetene satt i gang et stort vanningsprosjekt for å bedre kvaliteten og øke andelen av jordbruksland. Kloakkutslipp og forurensning fra olje- og industrisektoren, og i senere tid også krig og konflikt, har ført til knapphet på rent vann. Mangel på nedbør har også forårsaket problemer som avskoging, overbeiting, jorderosjon og forørkning.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Syria ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Syria var i oldtiden en hovedåre for handelen mellom Egypt, Lilleasia og Babylonia, samt for folkevandringer og krigertog. Territoriet var en del av det tyrkisk-styrte osmanske riket fra 1516 til slutten av første verdenskrig. I 1920 ble Syria fransk protektorat (en type koloni) og fikk først sin uavhengighet i 1946. I løpet av Seksdagerskrigen i 1967 mistet Syria Golanhøydene til nabolandet Israel. Syria mislyktes i å ta tilbake områdene i 1973, og forholdet mellom landene har siden vært anspent. Denne konstante krigstilstanden har legitimert Syrias strenge diktatur.

Mellom uavhengigheten og 1963 opplevde landet 16 militærkupp, og åtte år med parlamentarisk styre, før det pan-arabiske, sosialistiske Baath-partiet tok makten ved et blodløst kupp. Hafez al-Assad tok etter hvert all kontroll og gjorde ettpartistaten til et enmannsregime. Da Hafez al-Assad døde i 2000, tok hans sønn Bashar al-Assad over presidentembetet.

I 1976 involverte Syria seg i den libanesiske borgerkrigen. Først i 2005 trakk Syria sine tropper ut av landet etter press fra det internasjonale samfunnet og den libanesiske opposisjonen.

Samfunn og politikk

Selv om Syria formelt er en parlamentarisk republikk, er regimet i virkeligheten et svært undertrykkende diktatur, med tette bånd til militæret og sikkerhetspolitiet. Makten er i hovedsak konsentrert hos presidenten. Under Bashar al-Assad har Syria, helt fram til den arabiske våren, vært Midtøstens mest undertrykkende militærdiktatur. Opposisjonen i landet undertrykkes, og pressen er under statlig kontroll. 

I mars 2011 nådde den arabiske våren Syria, og voldsomme demonstrasjoner mot president Bashar al-Assads diktatur blusset opp. Presidenten opphevet unntakstilstanden som hadde vart siden 1963 og lovet politiske reformer, men dette var ikke nok; opprørerne krevde Assads avgang. Samtidig slo regimet hardt ned på opprøret, og situasjonen utviklet seg til en borgerkrig.

Assad-regimet disponerer et stort våpenarsenal og hadde en av verdens sterkeste militærstyrker i 2011. Likevel mistet regimet kontroll over store deler av landet, og siden 2011 har landet vært i en brutal borgerkrig. Flere tusen forskjellige opprørsgrupper konkurrerte om landområder. Terrorgruppen Den islamske staten (IS) kontrollerte i noen år store deler av Syria og nabolandet Irak, men tapte nesten alt territoriet i 2017. Menneskerettighetsorganisasjoner og FN har gransket og fordømt både Assad-regimet og opprørsstyrkers bruk av tortur, masseødeleggelsesvåpen og vold mot befolkningen i krigen. FNs sikkerhetsråd har imidlertid vært handlingslammet, da ulike internasjonale interesser og parter har vært sterke. 

Økonomi og handel

Syrias økonomi og handel er hovedsakelig basert på jordbruk, industri og olje. Olje er landets viktigste inntektskilde. Tidligere importerte Syria i hovedsak råvarer fra andre land, men i nyere tid, på grunn av myndighetenes økte satsing på jordbruksektoren, produserer og eksporterer Syria egne jordbruksprodukter som bomull, frukt og grønnsaker. Samtidig har jordbruket vært truet av tørke og vanskjøtsel, slik at staten i 2009 måtte importere hvete for første gang på 20 år.

Før borgerkrigen, i 2009, var 30% av Syrias befolkning ansett som fattige, og arbeidsledigheten var 25%.

Store deler av Syrias næringsvirksomhet, også oljeproduksjonen, er eid og kontrollert av staten. I 1991 forsøkte Hafez al-Assad å liberalisere økonomien, uten å privatisere statlig eide firmaer. Bare arabiske land investerte i Syria, mens Vesten var kritisk til både økonomien og politikken i landet. Hans sønn Bashar gikk adskillig lengre med økonomiske reformer på 2000-tallet; resultatet var at den samme makteliten endte opp som private eiere av selskaper, istedenfor statlige eiere.

Borgerkrigen har medført enorme økonomiske tap, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner, flyktningstrømmer ut av landet, og de voldsomme ødeleggelsene forårsaket av bomber.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Syria på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet