[[suggestion]]
USA
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 72,4 %, svarte 12,6 %, asiater 4,8 %,amerindianere og urinnvånere i Alaska 0,9 %, urinvånere på Hawai og andre stillehavsøyer 0,2 %, andre 6,2 %, blandet etnisk bakgrunn 2,9 % Omtrent 16,3 % av USAs befolkning er "hispanic", og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania. (2010)

Språk

Engelsk 79 %, spansk 13 %, andre indoeuropeiske språk 3,7 %, asiatiske og stillehavsspråk 3,4 %, andre 1 %. På Hawai er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk. (2015)

Religion

Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, , muslimer 0,9 %, Jehovas vitner 0,8 %, buddhister 0,7 %, hinduister 0,7 %, andre/uspesifisert 2,6 %, ingen 22,8 % (2014)

Innbyggertall

326 766 748

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

57 638 PPP$

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i areal. Landskapet er variert. Sletter strekker seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser i øst. Mississippi-Missourielven, gjennomskjærer USA og springer ut i Mexicogulfen. Store sletter preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og platålignende fjellformasjoner som Grand Canyon. Sierra Nevada-fjellene går langs Stillehavskysten, parallelt med Rocky Mountains. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og mangel på drikkevann i enkelte områder gjør det nødvendig med regulering av forbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011. I tillegg er USA blant landene i verden som slipper ut mest CO2. Den amerikanske presidenten Donald Trump trakk i november 2019 USA ut av Parisavtalen. Parisavtalen er en avtale som skal gjøre at temperaturen på jorden ikke stiger med mer enn to grader. Å melde USA ut gjør det svært mye vanskeligere å oppnå dette.

Earth Earth Earth Earth Ecoprint

4.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det er funnet spor etter vikinger i det som er dagens USA, men området ble ikke kolonisert av europeerne før 1500 e.v.t. I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. Landutvidelsen fant sted gradvis, og først i 1853 fikk USA sin nåværende utstrekning. De to delstatene Alaska og Hawaii ble inkludert i 1959. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i at slaveriet ble avskaffet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA deltok på de alliertes side under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

I etterkrigstiden ble USA verdens mektigste nasjon. Landet bidro med politisk og økonomisk støtte til land som måtte gjenoppbygges i Vest-Europa. Målet var å stanse Sovjetunionens kommunistiske innflytelse. Parallelt med dette var det også et våpenkappløp. Denne maktkampen kalles for den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustningen. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1989-91 ble USA verdens eneste supermakt.

Samfunn og politikk

USA er en republikk bestående av 50 delstater. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig den allmenne lovgiving. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser. Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og sykehusbesøk.

 

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Demokratene og Republikanerne som dominerer. Etter at den kontroversielle republikaneren Donald Trump ble president i 2017, har det politiske klimaet endret seg. President Trump opererer med en annen stil enn foregående presidenter, og har blant annet høstet kritikk ved å benytte Twitter til å kommunisere viktige politiske budskap, snakke nedlatende om kvinner, og harselere med journalister.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store regionale forskjeller. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig for USA, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådriver i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA.

Finanskrisen i 2008 førte til en økonomisk nedgang i USA. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og ikke før i 2014 sank arbeidsledigheten, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet en stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs Sikkerhetsråd. USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for at landet fortsatt skal være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange andre land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN.

Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og på Krim-halvøya, og av at den amerikanske avhopperen Edward Snowden fikk midlertidig asyl i Russland etter å ha lekket militære hemmeligheter til media. 

I Midtøsten har USA de siste årene vært særlig kritisk til Russlands støtte til president Assad i den syriske borgerkrigen. USA har også kritisert Russland for å støtte Iran i ulike regionale konflikter. I februar 2018 fikk Russland hovedansvaret for blokkeringen av et amerikansk forslag i Sikkerhetsrådet om å fordømme Iran for å ha brutt FNs våpenblokade mot houthi-opprørerne i Jemen. Dette russiske vetoet i Sikkerhetsrådet, ble en av grunnene til at USA i mai 2018 trakk seg fra atomavtalen med Iran. 

Forholdet mellom USA og Kina har de siste tiårene vært preget av kritikk, men også av stor handel og gjensidig økonomisk avhengighet. Denne relative freden trues nå imidlertid av en økende handelskrig der de to landene ilegger hverandre stadig nye runder med straffetoll på ulike varer. Denne negative spiralen er til stor bekymring for verdenssamfunnet, som frykter økonomisk nedgang og tilbakevending til en mer proteksjonistisk verden hvor den sterkestes rett gjelder. 

USA er en nær alliert med Israel og støtter dette landets syn i de fleste saker som gjelder fred og sikkerhet i Midtøsten. Forholdet er imidlertid ikke alltid like hjertelig, og USA er for eksempel for tiden kritisk til Israels økte satsing på handel med Kina. Denne handelen omfatter både kjøp av kinesisk høyteknologi og etableringen av avtaler som vil åpne opp for at kineserne kan drive Israels tre største sivile havner (Haifa, Eilat og Ashod). Ettersom alle disse havnene ligger i nærheten av viktige militære anlegg, frykter amerikanerne at et kinesisk nærvær vil utgjøre en fremtidig trussel om spionasje mot både Israel og USA.

Tips

Obama-administrasjonen var med å fremforhandle atomavtalen med Iran i 2015. Da USA alene trakk seg ut av avtalen i mai 2018, var argumentene til Trump-administrasjonen knyttet både til avtalens innhold og til iransk utenrikspolitikk generelt.

I forhold til selve atomavtalen, mener styresmaktene i USA nå at avtalen tar altfor lett på behovet for enda mer grundige inspeksjoner av Irans atomprogram. Atomdokumentene som Israel har lagt beslag på i Teheran (Amad-arkivet) viser angivelig at Iran har hemmelige militæranlegg som jobber for å utvikle teknologien knyttet til atomstridshoder, og som så langt ikke har vært kjent for verken verdenssamfunnet eller Atomenergibyrået (IAEA). Ett av disse hemmelige anleggene – Shahid Boroujerdi-, har aldri blitt inspisert av IAEA eller andre kontrollinstanser.

Hvis dette anlegget virkelig eksisterer, slik det er beskrevet og dokumentert i Amad-arkivet, stemmer det etter USAs mening svært dårlig overens med Irans forsikringer til IAEA om at landet for tiden kun har et sivilt atomprogram.

Atomavtalen gjør det også mulig for Iran å gjenoppta ulovlige aktiviteter på kort varsel etter at de ulike aktivitetsbegrensningene i avtalen utløper. Avtalen legger for eksempel begrensninger på Irans lovlige beholdning av anriket uran på en slik måte at det bare vil ta et år å produsere nok anriket uran til en atombombe, dersom Iran trekker seg fra avtalen. Når begrensningene på muligheten til å anrike uran i avtalen blir fjernet etter 10 år (i 2025), vil Iran i teorien kunne lage nok våpenuran til en atombombe i løpet av et par måneder. Dette er etter Trumps mening altfor risikabelt hvis målet virkelig er å hindre Iran i å utvikle kjernevåpen på sikt.

USA mener også at atomavtalen per dags dato ikke gir Iran tilstrekkelig insentiv til å åpne absolutt alle sine atomanlegg for inspeksjoner. Atomavtalen setter datoer for når tidligere FN-sanksjoner mot landet på det militære området skal opphøre (salg av konvensjonelle våpen, raketter og raketteknologi). Avtalen presiserer imidlertid ikke at IAEA må ha funnet helt sikre bevis på at Irans atomprogram kun er sivilt, før disse sanksjonene oppheves.

USA stiller sammen med Israel også spørsmål ved hvorfor atomanleggene i Iran er så tungt besatt med militære forsvarsinnretninger, hvis anleggene bare er ment å tjene sivile formål.

I sin begrunnelse for å trekke seg fra atomavtalen, er amerikanerne også kritiske til Irans rolle i Midtøsten generelt. De mener Iran er et røverregime som destabiliserer regionen ved å støtte militser som Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og houtiene i Jemen. Iran gir også støtte til ulike terrorgrupper, og bruker sitt rakettprogram til å spre usikkerhet og trusler mot internasjonal skipsfart i regionen. Iran gjør alt dette ved å bruke oljepenger, som landet har fått mer av etter at atomavtalen ble inngått og tidligere økonomiske sanksjoner ble opphevet. USA mener at grensen nå er nådd, og at det derfor er å på tide å konfrontere Iran på den harde måten for at landet skal endre sin politikk. 

De økonomiske sanksjonene mot Iran som USA har gjeninnført og forsterket, bringer USA på kollisjonskurs med de andre landene som var med på inngåelsen av atomavtalen i 2015. Særlig spent er forholdet til de europeiske stormaktene som var med på å inngå avtalen – Tyskland, Storbritannia og Frankrike – som alle sammen har forsvart avtalen, og som også har tatt initiativet til å opprette den alternative handelsmekanismen INSTEX, som skal hjelpe Iran til å unngå de verste effektene av de amerikanske sanksjonene.

Det viktigste punktet med INSTEX kan være spørsmålet om oljehandel, som USA mener må være inkludert i sanksjonene for å opprettholde et fortsatt høyt press på det iranske regimet. Blir iransk oljehandel tillatt under INSTEX, vil USAs forhold til EU og Europa bli kraftig forverret. Vil USA ta sjansen på dette, eller vil landet klare å få de europeiske landene over på sin side i saken? Spørsmålet om salg av iransk olje via INSTEX kan skape økt spenning også i forholdet til Russland og Kina, hvis disse to landene velger å bli med i ordningen.

USA leder den felles marinestyrken Combined Maritime Forces i Den persiske gulf, som har mandat til å forhindre kriminalitet i dette havområdet (som piratvirksomhet, narkotikasmugling og terrorisme). USA har foreslått at denne styrken også skal få et mandat til å eskortere sivile handelsskip gjennom Hormuz-stredet, og har invitert andre land til å delta. Det er foreløpig usikkert hvilke land som blir med, da USA har markedsført forslaget som en del av sin harde konfrontasjonslinje mot Iran. Land som ønsker forhandlinger og dialog med Iran, frykter at de ved å delta kan bli trukket inn i en eventuell militær konfrontasjon med Iran mot sin vilje.

Skal marinestyrken følge handelsskip gjennom Hormuz, vil den komme inn i iransk territorialfarvann der sundet er på det smaleste.  

Når det gjelder spørsmålet om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, mener USA at Irans atomprogram for tiden er en mye viktigere sak å forholde seg til enn Israels eventuelle nedrustning. USA er enig med Israel om at en rekke regionale konflikter må være løst før sonen kan bli en realitet, og vil derfor ikke presse på for at det skal avholdes et eget møte i FN for å opprette sonen som del av revisjonskonferansen for Ikkespredningsavtalen våren 2020.

På det globale plan er USA sammen med Russland verdens ledende atomvåpenstat, og man antar at landet per i dag har ca. 6550 atomstridshoder i sitt arsenal. Dette er ca. 82 prosent færre atomvåpen enn det USA hadde da Den kalde krigen var på sitt verste. Nedgangen i antall våpen skyldes både bilaterale avtaler inngått med Sovjetunionen og senere Russland, og et generelt bedre nedrustningsklima mellom de to stormaktene i årene etter 1990.

Nå ser det imidlertid ut til at også USA mener det er nødvendig å si opp nedrustningsavtaler og utvikle nye atomvåpen for å møte fremtidens trusler. Dette innebærer for USA blant annet å utvikle et nytt og bedre missilforsvar for å kunne motstå russiske og kinesiske atomtrusler, samt utvikling av nye mellomdistanseraketter. Når USA i august 2019 trakk seg fra den såkalte INF-avtalen, var det blant annet fordi de mente at Russland allerede hadde brutt avtalen, og fordi Kina med sine eksisterende mellomdistanseraketter ikke var omfattet av den. I sine fremtidige våpenprogrammer ønsker USA også å bygge kjernevåpen med lavere sprengkraft, noe som kan gjøre våpnene aktuelle å bruke mot militære mål. Dette vil etter manges mening senke terskelen for at våpnene faktisk blir brukt i krig.

USA er sterkt kritisk til Forbudstraktaten mot atomvåpen, og mener at den stigmatiserer land som fremdeles anser verden som så utrygg at atomavskrekking er nødvendig. Avtalen bidrar ikke til dialog, og USA mener at atomnedrustning kun kan oppnås hvis man søker bredest mulig enighet om veien videre. USA håper at revisjonskonferansen for Ikkespredningsavtalen våren 2020 legger bort det kontroversielle forslaget om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, og dessuten at konferansen ikke fokuserer på den splittende Forbudstraktaten mot atomvåpen fra 2017.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for USA på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet