Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

USA
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 80%, svarte 13%, asiater 4%,amerindianere og urinnvånere i Alaska 1%, urinvånere på Hawai og andre stillehavsøyer 0,18. (Omtrent 15% av USAs befolkning er "hispanic", og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania.) (2007)

Språk

Engelsk 82,1%, spansk 10,7 %, andre indoeuropeiske språk 3,8 %, asiatiske og stillehavsspråk 2,7%, andre 0,7. På Hawai er hawaiisk offisielt språk. (2000)

Religion

Protestanter 51%, romersk-katolske 24%, mormonere 1,7 %, andre kristne 1,6 %, jøder 1,7 %, muslimer 0,6 % andre/uspesifisert/ingen 18,6% (2007)

Innbyggertall

325 128 634

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

55 837 PPP$

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land. Landskapet er variert, med sletter som strekker seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser i øst. Mississippi-Missouri elven, verdens fjerde største elvesystem, gjennomskjærer USA og springer ut i Mexicogulfen. Store sletter preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains.

Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og platålignende fjellformasjoner som Grand Canyon. Sierra Nevada-fjellene går langs Stillehavskysten, parallelt med Rocky Mountains. Mount McKinley på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Svært høye utslippav karbondioksid (CO2) er et stort miljøproblem. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og mangel på drikkevann i enkelte områder gjør det nødvendig med regulering av forbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 3.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Arkeologiske utgravninger har avdekket spor etter vikinger i det som er dagens USA, men området ble ikke kolonisert av europeerne før 1500 e.Kr. I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. Landutvidelsen fant sted gradvis, og først i 1853 fikk USA sin nåværende utstrekning. De to delstatene Alaska og Hawaii ble inkludert i 1959.

I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i avskaffelse av slaveriet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA kom godt ut av andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

Landet er eneste gjenværende supermakt etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet. USA ble i 2001 utsatt for terrorangrep, og har i ettertid ledet an i kampen mot terrorisme.

Samfunn og politikk

USA er en forbundsrepublikk bestående av 50 stater. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområde omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig den allmenne lovgiving. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

USA har et flerpartisystem, hvor demokratene og republikanerne dominerer. USAs kongress består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av det militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. Rettsvesenet i landet er komplisert, ettersom hver av de 50 delstatene har ulike rettssystemer. USA er en nasjon bygd på immigrasjon, og består av svært mange etniske grupper. Andelen innbyggere med europeiske aner er synkende, mens den latinamerikanske delen av befolkningen stadig øker.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi, og det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store regionale forskjeller. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig for USA, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådrivere i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA. Landet har et godt utviklet veinett som stort sett dekker hele landet. De store avstandene har resultert i en velutviklet luftfart, særlig med tanke på persontransport.

Finanskrisen i 2008 førte til lavkonjunktur i USA. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet et stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2017/2018 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. USA er fast medlem i Sikkerhetsrådet og informasjon som følger er knyttet til deres rolle i dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk

USA er fortsatt verdens ledende supermakt. Landet har militære styrker plassert i alle verdensdeler og handler varer og våpen med mange andre land. Ingen andre land har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi.

USA er aktivt involvert i en lang rekke land, hvor de forsøker å støtte USA-vennlige regjeringer eller motarbeide dem som er kritiske til USA. Dette skjer i form av pengestøtte, våpen, trenings- eller utdanningsprogrammer, og til tider gjennom direkte militært engasjement.

USA er verdens mektigste land og jobber aktivt for å forbli det. Et eksempel på det er landets bruk av penger på militæret. Setter man opp en liste over de ti landene i verden som bruker mest penger på militæret er USA øverst – og bruker mer enn de neste syv landene til sammen.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA har flere nære allierte i Sikkerhetsrådet. Storbritannia, som USA fikk sin uavhengighet fra for rundt 250 år siden, er stadig landets nærmeste alliert.

Selv om USA har et godt forhold til mange land er det også mange som er skeptiske til hva de ser på som amerikansk dominans. Dette gjelder særlig Russland og Kina.

Forholdet mellom USA og Russland har i lang tid vært anstrengt. Det ble kraftig forverret i 2013 da Russland ga midlertidig asyl til Edward Snowden, mannen som hadde lekket hemmelige militære dokumenter til media. Forholdet har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya. USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen på Krim.

Forholdet mellom USA og Kina er til tider anstrengt, men preget av en viss grad av gjensidig økonomisk avhengighet. Dette tvinger fram et partnerskap og utgjør en stabiliserende faktor. Kinas voksende økonomi gjør at landet får en stadig viktigere rolle i det internasjonale samfunnet, en rolle det fyller ganske annerledes enn USA. Kina fungerer derfor ofte som en stille motmakt mot USA.

Egypt mottar betydelige summer fra USA både gjennom militær og økonomisk bistand. Egypt er en svært viktig alliert for USA i regionen, på grunn av det omfattende militære samarbeidet. Likevel har forholdet blitt noe mer anspent i de siste årene på grunn av Egypts manglende vilje til å støtte til USAs krigføring i Midtøsten. 

Forholdet til Japan har vært tett siden Japan ble selvstendig, og USA er Japans sikkerhets- og utenrikspolitiske hjørnesten. Forsvarspakten landene har inngått gir USA rett til å ha styrker på japansk jord, og binder landene tett sammen. Det skal derfor mye til for at disse landene vil stemme ulikt i viktige sikkerhetsmessige saker.

Som verdens rikeste og mest innflytelsesrike land, kan USA legge press på de andre landene i Sikkerhetsrådet for å oppnå støtte. Dette presset vil fungere best mot små land.

Tips

USA har et veldig nært forhold til Saudi-Arabia, som leder an i koalisjonen mot houthi-bevegelsen i Jemen. Selv om USA ikke deltar med militære styrker i koalisjonen, så støtter de i form av etterretning og logistikk. Mange av våpnene som brukes av koalisjonen kjøpes også fra USA. 

USA er vant til å være dominerende i Sikkerhetsrådet. De må likevel være forberedt på kritikk, særlig fra Russland, hvis det blir diskusjon om militær intervensjon.

I en uttalelse om Jemen-konflikten til Sikkerhetsrådet i mars 2017, la USA vekt på følgende:

  • Nødhjelp må slippe til, både inn til Jemen og rundt omkring inne i Jemen
  • FNs kontrollorgan ved havnen i Houdeida må få bedre arbeidsforhold
  • Det finnes ikke noen militær løsning på konflikten
  • En effektiv våpenhvile, og slutt på konflikten vil være det viktigste middelet for å løse sultkatastrofen som truer landet.

USA argumenterer mot militære løsninger, samtidig som de støtter koalisjonen som bomber den ene parten i konflikten. Dette vil kunne brukes mot dem av andre land, så her gjelder det å forberede gode argumenter. Det kan virke som USA ønsker at houthi-bevegelsen skal bekjempes, men at de ikke ønsker å dras inn i konflikten selv.

De kan være positive til invasjon av Houdeida som Saudi-Arabia planlegger, så lenge det legges til rette for ordninger som sikrer at den humanitære situasjonen ikke blir forverret.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for USA på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    6,0
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,0
    Prosent
    Arbeidsledighet
    6,2
    Prosent
    Primærnæring
    1
    Prosent
    Sekundærnæring
    21
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    78
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    9 831 510
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    16,9
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    33,9
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    324 459
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    2,0
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    79
    År
    Forventet levealder for kvinner
    81
    År
    Forventet levealder for menn
    76
    År
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    4
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    100,0
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,993
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,203
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,920
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    20,34
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    74
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    19,35
    Prosent
    Global lykkeindeks
    20,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    35,3
    Indeks (0-120)
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    830 584
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    8
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    12 985
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    Mangler data
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    187 826
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    4 832
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    273 202
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    233
    Fredsindeksen
    2,058
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    3,5
    Prosent av BNP
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    7
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    27
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    14
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    3
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    28
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    23,88
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,84
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    16,39
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    27,01
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    6,8
    Hektar per person
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    100
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    Mangler data
    Prosent
    Alfabetisme
    Mangler data
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    99,2
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    100
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    18 036 600 000 000
    US Dollar
    BNP per innbygger
    55 837
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    1,69