[[suggestion]]
USA
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 72,4 %, svarte 12,6 %, asiater 4,8 %,amerindianere og urinnvånere i Alaska 0,9 %, urinvånere på Hawai og andre stillehavsøyer 0,2 %, andre 6,2 %, blandet etnisk bakgrunn 2,9 % Omtrent 16,3 % av USAs befolkning er "hispanic", og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania. (2010)

Språk

Engelsk 79 %, spansk 13 %, andre indoeuropeiske språk 3,7 %, asiatiske og stillehavsspråk 3,4 %, andre 1 %. På Hawai er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk. (2015)

Religion

Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, , muslimer 0,9 %, Jehovas vitner 0,8 %, buddhister 0,7 %, hinduister 0,7 %, andre/uspesifisert 2,6 %, ingen 22,8 % (2014)

Innbyggertall

324 459 000

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land. Landskapet er variert. Sletter strekker seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser i øst. Mississippi-Missourielven, verdens fjerde største elvesystem, gjennomskjærer USA og springer ut i Mexicogulfen. Store sletter preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og platålignende fjellformasjoner som Grand Canyon. Sierra Nevada-fjellene går langs Stillehavskysten, parallelt med Rocky Mountains. Mount McKinley på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og mangel på drikkevann i enkelte områder gjør det nødvendig med regulering av forbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011. I tillegg er USA blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Earth Earth Earth Earth Ecoprint

4.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det er funnet spor etter vikinger i det som er dagens USA, men området ble ikke kolonisert av europeerne før 1500 e.Kr. I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. Landutvidelsen fant sted gradvis, og først i 1853 fikk USA sin nåværende utstrekning. De to delstatene Alaska og Hawaii ble inkludert i 1959. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i at slaveriet ble avskaffet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA deltok på de alliertes side under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

I etterkrigstiden ble USA verdens mektigste nasjon. Landet bidro med politisk og økonomisk støtte til land som måtte gjenoppbygges  i Vest-Europa. Målet var å stanse Sovjetunionens kommunistiske innflytelse. Denne maktkampen kalles for den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustningen. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1989-91 var USA lenge verdens eneste supermakt. Etter terrorangrepet 11. september 2001 innledet USA den såkalte "krigen mot terror".

Samfunn og politikk

USA er en forbundsrepublikk bestående av 50 stater. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområde omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig den allmenne lovgiving. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

USAs kongress består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av det militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har et flerpartisystem, hvor Demokratene og Republikanerne dominerer. Etter at den kontroversielle republikaneren Donald Trump ble president i 2017, har det politiske klimaet i landet endret seg. Spørsmålet om russisk innblanding under Trumps valgkamp ligger som en skygge over Det hvite hus. 

Rettsvesenet i landet er komplisert, ettersom hver av de 50 delstatene har ulike rettssystemer. USA er en nasjon bygd på immigrasjon, og består av svært mange etniske grupper. Andelen innbyggere med europeiske aner er synkende, mens den latinamerikanske delen av befolkningen stadig øker.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store regionale forskjeller. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig for USA, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådriver i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA.

Finanskrisen i 2008 førte til lavkonjunktur i USA. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet et stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. USA er fast medlem i Sikkerhetsrådet og informasjon som følger er knyttet til deres rolle i dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk

USA er fortsatt verdens ledende supermakt. Landet har militære styrker plassert i alle verdensdeler og handler varer og våpen med mange andre land. Ingen andre land har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi.

USA er aktivt involvert i en lang rekke land. De støtter USA-vennlige regjeringer, og motarbeider dem som er kritiske til USA. Dette skjer i form av pengestøtte, våpen, trenings- eller utdanningsprogrammer, og til tider gjennom direkte militært engasjement.

USA er verdens mektigste land og jobber aktivt for å forbli det. Et eksempel på det er landets bruk av penger på militæret. Setter man opp en liste over de ti landene i verden som bruker mest penger på militæret er USA øverst – og bruker mer enn de neste syv landene til sammen.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA har flere nære allierte i Sikkerhetsrådet. Storbritannia, som USA fikk sin uavhengighet fra for rundt 250 år siden, er landets nærmeste allierte.

Andre land er skeptiske til det de ser på som amerikansk dominans. Dette gjelder særlig Russland og Kina.

Forholdet mellom USA og Russland har i lang tid vært anstrengt. Det ble kraftig forverret i 2013 da Russland ga midlertidig asyl til Edward Snowden, mannen som hadde lekket hemmelige militære dokumenter til media. Forholdet har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya. USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen på Krim.

Forholdet mellom USA og Kina er til tider anstrengt, men preget av en viss grad av gjensidig økonomisk avhengighet. Dette tvinger fram et partnerskap og utgjør en stabiliserende faktor. Kinas voksende økonomi gjør at landet får en stadig viktigere rolle i det internasjonale samfunnet. Denne rollen fyller de ganske annerledes enn USA. Kina fungerer derfor ofte som en stille motmakt mot USA.

Tips

Som verdens rikeste og mest innflytelsesrike land, kan USA legge press på de andre landene i Sikkerhetsrådet for å oppnå støtte. Dette presset vil fungere best mot små land.

USA har et veldig nært forhold til Saudi Arabia, som leder an i koalisjonen mot Houti-bevegelsen i Jemen. Selv om USA ikke deltar med militære styrker i koalisjonen, så støtter de koalisjonen med både militær etterretning og logistikk. Mange av våpnene som brukes av koalisjonen, kjøpes fra USA og andre vestlige land.

USA er vant til å være dominerende i Sikkerhetsrådet. Landet må likevel være forberedt på kritikk fra Russland, Kina og Bolivia hvis det blir diskusjon om militær intervensjon fra Vesten, eller å fordømme Iran for angivelig støtte til houtiene. Det vil også kunne brukes mot USA at de så langt har snakket om behovet for militær tilbakeholdenhet, mens de samtidig støtter den ene partens massive luft- og bakkekrig mot houtiene. Det kan virke som om USA ønsker at houtibevegelsen skal bekjempes - uten at landet selv blir for tungt involvert.

Som alle de andre medlemmene i Sikkerhetsrådet, er USA opptatt av at det må bli bedre adgang for humanitær nødhjelp til Jemen. Våren 2018 var landet kritisk til koalisjonens forsøk på å erobre Hodeida, og ba om at denne bakkeoperasjonen måtte stanses for ikke å forverre den humanitære situasjonen i landet ytterligere.

USA er militært aktiv i Jemen som del av kampen mot internasjonal terrorisme. Dette skjer gjennom droneangrep og enkelte hemmelige bakkeoperasjoner gjennomført av spesialstyrkene NAVY SEALS. I noen av disse angrepene har medlemmer av ulike stammer som beskytter Al Qaida i sine områder også blitt drept, noe som har økt sjansene for nyrekruttering og hevndrap. USA samarbeider særlig med De forente arabiske emirater i kampen mot Al Qaida i Jemen. Dette er problematisk i forhold til dette landets sentrale rolle i felttoget for å erobre Hodeida. Kan USA være imot erobring av Hodeida og samtidig bevare sitt gode forhold til De forente arabiske emirater og resten av koalisjonen?

USA har i løpet av 2018 tatt flere initiativer for å fordømme Irans mulige rolle i konflikten. Senhøsten 2017 avfyrte houtiene flere raketter mot sivile mål inne i Saudi Arabia. Den amerikanske FN-ambassadøren Nikki Haley inviterte de andre medlemmene i Sikkerhetsrådet med på en studietur til Washington for at de skulle få se rester av rakettene som houtiene hadde avfyrt. I følge USA hadde både amerikansk etterretning og FNs egen ekspertgruppe for Jemen-sanksjonene fastslått at disse rakettene hadde rester av iranske firmalogoer inngravert i metallet.

Da Russland i februar 2018 la ned veto mot forslag om å fordømme Iran for brudd på våpenembargoen mot houtiene, var USA svært kritisk til dette. De anklaget Russland og de andre landene som enten stemte mot eller avstod (Kina, Bolivia, Kasakhstan) for å beskytte Iran mot å bli ansvarliggjort for handlingene de gjør i Jemen. USA mente at stemmene ga en indirekte støtte til houtienes trusler mot handelsskip på vei til fra Europa gjennom Middelhavet.  

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for USA på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    9 831 510
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    16,9
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    33,9
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    Mangler data
    tall
    Fruktbarhetstall
    2,0
    Antall barn per kvinne
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,203
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    Mangler data
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Forventet levealder
    79
    År
    Forventet levealder for kvinner
    81
    År
    Forventet levealder for menn
    76
    År
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    830 584
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    Mangler data
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    Mangler data
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    1,3
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    187 826
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    2 520
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    929 850
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    233
    Fredsindeksen
    2,300
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    Mangler data
    Prosent av BNP
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    Mangler data
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    Mangler data
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    Mangler data
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    3
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,84
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    Mangler data
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    27,01
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    8,4
    Hektar per person
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Drapsrate
    16
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    100,0
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,993
    Skala
    Henrettelser
    20
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    21,48
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    75
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Kvinner i lederstillinger
    43,4
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    Mangler data
    Prosent
    Global lykkeindeks
    20,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Politiske rettigheter
    2
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sivile rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    37,7
    Indeks (0-120)
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    100
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    Mangler data
    Prosent
    Alfabetisme
    Mangler data
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    99,2
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    100
    Prosent
  •  

    USA

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    Mangler data
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,0
    Prosent
    Arbeidsledighet
    Mangler data
    Prosent
    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Bruttonasjonalprodukt
    Mangler data
    US Dollar
    BNP per innbygger
    Mangler data
    US Dollar
    Primærnæring
    Mangler data
    Prosent
    Sekundærnæring
    21
    Prosent
    Tertiærnæring
    78
    Prosent
    Økonomisk vekst
    Mangler data