Flagg
Nøkkeltall og fakta
| Hovedstad: | Tirana |
| Befolkning: | Albanere 82,6 %, grekere 0,9 %, andre 1 %, uspesifiserte 15,5 % (2011) |
| Språk: | Albanisk 98,8 %, gresk 0,5 %, andre 0,6 %, uspesifisert 0,1 % (2011) |
| Religion: | Muslimer 56,7 %, katolikker 10 %, ortodokse 6,8 %, ateister 2,5 %, bektashi (sufistisk-alevittisk orden) 2,1 %, andre 5,7 %, uspesifisert 16,2 % (2011) NB, prosenten er estimert: Det finnes ikke oppdatert statistikk her. Alle moskeer og kirker ble stengt i 1967, og religiøs tilhørighet ble forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen. |
| Innbyggertall: | 2 771 508 (2025) |
| Styreform: | Parlamentarisk republikk |
| Areal: | 28 748 km2 |
| Myntenhet: | Lek |
| BNI pr innbygger: | 18 552 PPP$ |
| Nasjonaldag: | 28. november |
Geografi
Albania er et lite land på Balkan. Over halvparten av landet består av fjellområder, og det høyeste punktet er fjellet Korab på 2 764 meter. Skog dekker omtrent en tredel av Albania. Mye av den består av løvtrær som eik og bøk.
Langs vestkysten, mot Adriaterhavet, er det lave, fruktbare områder. Her er det et mildt middelhavsklima med varme og tørre somre og milde vintre. Jo høyere du kommer østover mot fjellene, desto mer endres klimaet: Vinteren blir kaldere og snøfallet større.
Forurensning fra gamle industrianlegg, rask byvekst og manglende investeringer gjør at natur og bymiljø ofte står under press. Samtidig er landet veldig utsatt for konsekvenser av klimaendringer som skogbrann, jordskred og flom.
Historie
Albania har røtter tilbake til illyrerne, et folk som levde på Balkan i oldtiden. Området ble erobret av Romerriket i 168 f.Kr., og etter at Romerriket ble delt, havnet det under Østromerriket. På 1400-tallet tok det osmanske riket kontroll, og Albania ble værende under osmansk styre i nesten 500 år.
Etter det osmanske nederlaget i Balkankrigen i 1912, erklærte Albania seg uavhengig. Da stormaktene i Europa skulle avklare de nye landegrensene, havnet mange albanere i nabolandene Serbia, Kosovo og Nord-Makedonia.
I 1939 ble Albania okkupert av Italia, som forsøkte å skape et «Stor-Albania». Etter andre verdenskrig tok kommunistlederen Enver Hoxha makten. Han styrte landet som et av Europas mest lukkede og strenge diktaturer, helt fram til sin død i 1985.
Det ble en overgang til demokrati. De første frie valgene ble avholdt i 1991. Etter det var politikken preget av rivalisering mellom to partier: sosialister og demokrater. Under Kosovo-krigen i 1999 tok Albania imot nesten en halv million flyktninger.
Økologiske fotavtrykk
1,2
jordkloder i Albania
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Albania ville vi trenge 1,2 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landSamfunn og politikk
Albania er en parlamentarisk republikk der parlamentet lager lovene, regjeringen styrer landet, og presidenten har en mest symbolsk rolle. Presidenten velges ikke av folket, men av parlamentet, og kan sitte i fem år. Statsministeren leder regjeringen og må ha støtte fra flertallet i parlamentet.
Selv om Albania er et demokrati, har landet store utfordringer. Mange valg har blitt kritisert for juks, og korrupsjon og organisert kriminalitet påvirker både politikk og samfunnsliv. Pressefriheten er begrenset, men de fleste grunnleggende rettigheter – som religionsfrihet – blir respektert.
Albania ble medlem av FN i 1955, og er i dag også med i NATO, OSSE og Europarådet.
Menneskelig utvikling
70 / 192
Human Develompent Index for Albania
Albania er nummer 70 av 192 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landØkonomi og handel
Albania er blant de fattigste landene i Europa. Mange albanere arbeider i utlandet og sender penger hjem til familien, noe som er en viktig inntektskilde til landets økonomi.
Tjenestesektoren – slik som handel, turisme og bankvirksomhet – har blitt den største delen av økonomien, mens landbruket stadig bidrar mindre til BNP og sysselsetting.
Eksporten av varer er fortsatt lav sammenlignet med mengden import: Albania selger f.eks. tekstiler, sko, metallprodukter og noe olje til utlandet, mens det henter inn maskiner, biler og råvarer. Italia er landets desidert største handelspartner.
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Albania er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
Albania ser på USA og EU-landene som sine viktigste allierte, og er medlem av NATO. Albania har vært kandidat til å bli medlem av EU siden 2014, og prioriterer svært høyt å bli en del av unionen. Landets ledere er derfor opptatt av å ha et godt forhold til de største landene i EU, spesielt Frankrike.
Albanere har samtidig et svært positivt syn på USA. Det skyldes blant annet at USA støttet opprettelsen av en selvstendig albansk stat i 1919, og at Albania har fått mye bistand av USA. Viktigst er kanskje at USA har vært en så aktiv støttespiller til kosovoalbanerne i dere konflikt med Serbia over Kosovo.
Kosovo-konflikten er en viktig utenrikspolitisk sak for Albania, og de landene som anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat er ofte de landene Albania har tettest samarbeid med, slik som USA, Storbritannia og Frankrike. I Sikkerhetsrådet gjelder det også De forente arabiske emirater.
Albania har et anstrengt forhold til Russland, blant annet fordi Russland støtter Serbias krav på Kosovo. Kina anerkjenner heller ikke Kosovo, men både Albania og Kina ønsker å utvikle et mer konstruktivt forhold basert på handel.
Tips
Gitt Albanias nære relasjon til USA, Storbritannia og Frankrike, vil landet være interessert i å bidra til en resolusjon i Sikkerhetsrådet som disse tre vetomaktene er fornøyde med. Albania vil videre legge seg på en kritisk linje overfor myndighetene i Mali, for å ha skjøvet Frankrike og MINUSMA ut og heller invitert russiske leiesoldater inn.
Generelt støtter Albania FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. Albania vil derfor ytre sine meninger, men samtidig bidra til gode forhandlinger med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som faktisk blir vedtatt.
Albania ønsker at Mali skal avvikle samarbeidet med de russiske leiesoldatene fra Wagner-gruppen. På sikkerhetsrådsmøtet uttrykte Albania bekymring etter krenkelsene og overgrepene som har økt etter at de maliske forsvarsstyrkene samarbeidet med Wagner-gruppen om militære operasjoner. Dere som representerer Albania kan vektlegge at det er viktig å følge internasjonal humanitær lov i at alle militære operasjoner. Dette gjør også at dere er bekymret over hvordan sikkerheten til sivilbefolkningen vil bli når MINUSMA trekker seg ut av landet.
I forbindelse med konflikten i Mali kommer det ofte opp betegnelser som islamisme i diskusjonen. Blant landene i Sikkerhetsrådet er det Albania og De forente arabiske emirater som er land med høy andel muslimer. Albania og Emiratene vil være opptatt av å presisere at ikke alle muslimer er islamister, og at ikke alle islamister er terrorister. På møtet vil Albania være veldig oppmerksom på hvordan disse begrepene blir brukt, og minne de andre statene om hva de betyr.
Albania vil også vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Mali, siden nåværende myndigheter kom til regjeringsmakten gjennom et militærkupp. De oppfordrer Malis myndigheter til å samarbeide tett med ECOWAS og iverksette planene som de har lagt opp for valget i februar 2024.
Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.
Statistikk
Statistikk for Albania på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
1,2
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Albania
Befolkning
Innbyggere
mennesker i Albania
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,3
barn per kvinne i Albania
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
10
barn dør per 1000 levendefødte i Albania
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
18 552
BNP per innbygger i PPP-dollar i Albania
Menneskelig utvikling
70 / 192
Human Develompent Index for Albania
Albania er nummer 70 av 192 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landSult
Andel av befolkningen som er underernært
0,4
av 10 personer er underernærte i Albania
Helse
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
7,1
av 10 personer har tilgang til rent vann i Albania
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,7
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Albania
Klima
Økologiske fotavtrykk
1,2
jordkloder i Albania
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Albania ville vi trenge 1,2 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landCO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,54
tonn CO2-utslipp per person i Albania
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,107
GII-indeksen i Albania
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
er forventet antall år i skolen i Albania
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,9
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Albania