Gabon

Sist oppdatert: 18.01.2022

Gabon har et rikt naturmangfold med store beskyttede nasjonalparker. Utvinning og eksport av olje langs kysten har gjort landet til et av de rikeste i Afrika. Rikdommen er imidlertid skjevt fordelt, og en stor del av befolkningen lever fremdeles i fattigdom.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Libreville

Etniske grupper

Gabonesere 80,1%, kamerunere 4,6%, maliere 2,4%, beninere 2,1%, fått gabonesisk statsborgerskap 1,6%, togolesere 1,6%, senegalesere 1,1%, kongolesere (Brazzaville) 1%, andre 5,5% (2012)

Språk

Fransk (offisielt), Fang, Myene, Nzebi, Bapounou/Eschira, Bandjabi

Religion

Katolikker 42,3%, protestanter 12,3%, andre kristne 27,4%, muslimer 9,8%, animister 0,6%, andre/uspesifisert 7,6% (2012)

Innbyggertall

2 225 734 (2020)

Styreform

Republikk

Areal

267 670 Km2

Myntenhet

CFA- franc

BNI pr innbygger

15 598 PPP$

Nasjonaldag

17. August

Andre landsider

Geografi

Gabon ligger ved kysten mot Atlanterhavet ved ekvator. Naturen kan deles inn i tre deler. I vest mot kysten er det mangroveskog, savanne, elvedeltaer og sandstrender. I øst ligger et bredt innlandsplatå dekket av regnskog og savanner. I tillegg skjærer dype frodige daler gjennom innlandsplatået der landets lengste elv, Ogooué, og alle dens bielver renner.

Rundt 80 prosent av landet er dekket av regnskog. Klimaet er fuktig og varmt hele året. Det er regntid fra midten av januar til mai, og fra oktober til midten av desember.

Gabon har arbeidet aktivt for å bevare det rike naturmangfoldet i landet. I dag er rundt 11 prosent av arealet beskyttede nasjonalparker, men avskoging er likevel et problem. Særlig skogsområder rundt byer og landsbyer blir ødelagt av ulovlig hogst for å dyrke jordbruk eller for tømmeret sin del.

Landets rike dyreliv er truet av ulovlig jakt, og utslipp fra landets oljeindustri har ført til ødelagte elver, vann og kystområder.

Historie

Gabon har vært bebodd av pygmèfolk i over 7000 år. På 1500-tallet innvandret andre folkegrupper til områdene rundt munningen av Ogooué-elven og sørvest i landet. 200 år senere innvandret den største nåværende folkegruppen i Gabon, fang-folket, fra Kamerun.

Portugisiske sjøfarere har drevet handel med elfenben, slaver og tømmer fra Gabon siden 1400-tallet. Portugiserne drev sin virksomhet fra øyer utenfor kysten, og opprettet aldri noen stor koloni på fastlandet. Frem til 1900-tallet ble landets ressurser utnyttet av franske, nederlandske og britiske handelsfolk. Mange av de lokale innbyggere ble tvunget inn i slaveri, helt frem til slutten av 1800-tallet.

I 1843 bygde franske misjonærer et fort ved Ogooué-elven, og en koloni for rømte og frigitte slaver ble etablert. Byen som vokste frem rundt fortet fikk navnet Libreville (Frihetsbyen), og er i dag landets hovedstad. Utover 1800-tallet ble området sakte kolonisert av Frankrike, og i 1888 ble Gabon en del av fransk Kongo. I 1946 ble Gabon en selvstendig fransk koloni. Flere politiske partier vokste frem, og i 1958 fikk kolonien indre selvstyre før landet ble helt selvstendig i 1960.

Siden 1967 har politikken blitt styrt av samme familie og deres parti. Omar Bongo var president fra 1967 til sin død i 2009, da tok sønnen Ali Ben Bong over. Rikdom og makt har overt tid blitt konsentrert rundt en liten elite, mens fattigdommen øker.

Økologiske fotavtrykk

1,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Gabon ville vi trenge 1,3 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Gabon er en republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og militærets øverstkommanderende. Presidenten velges for syv år om gangen, og kan gjenvelges et ubestemt antall ganger. Regjeringen utnevnes av, og er ansvarlig overfor presidenten.

Demokratiet blir ansett som bristeferdig, og presidentens makt er tilnærmet ubegrenset. Kritikk av regimet blir begrenset ved at det ikke er lov med offentlige samlinger. Fredelige demonstranter eller kritiske journalister risikerer å bli arrestert.

Samfunnet bærer preg av fortiden som fransk koloni. Retts- og utdanningssystemet er utformet som det franske, og de politiske båndene til Frankrike er fortsatt nære. Landet er preget av tradisjonelle normer og regler. Å leve sammen i storfamilier er vanlig, og også store barneflokker.

Landet sliter med utbredt korrupsjon og store ulikheter mellom fattige og rike. Kvinner og barns rettigheter blir oversett i landet. Vold mot kvinner og voldtekter blir sjelden anmeldt til politiet. Selv om loven forbyr barnearbeid er det vanlig, spesielt på landsbygden. Handel med barn er et stort problem.

Menneskelig utvikling

110 av 188

Gabon er nummer 110 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Gabons økonomi er basert på eksport av olje. De store naturressursene og et lavt folketall har gjort Gabon til et av de afrikanske landene sør for Sahara med høyest bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Utvinning og eksport av råolje utenfor kysten er svært viktig for landets økonomi og utgjør over 70 prosent av de samlede eksportinntektene. Denne eksporten gjør landet er sårbart for svingninger i prisene på verdensmarkedet. For eksempel var prisen på råolje lav på starten av 2000-tallet, og landet gikk inn i en dyp økonomisk krise. Siden har prisen gått opp, men landet er fremdeles sårbart. Eksport av tømmer og mineraler er de nest viktigste næringene for landets økonomi.

Til tross for naturressursene er velstanden svært skjevt fordelt, og kommer ikke innbyggerne til gode. Rundt en tredjedel lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Majoriteten av befolkningen lever av jordbruk for eget forbruk. Jordbruket er lite utviklet og bidrar lite til landets bruttonasjonalprodukt, og landet må også importere mye mat og flere forbruksvarer. Til tross for importen har landet et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer) takket være oljen.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Gabon er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Gabon er en republikk i Vest-Afrika, og var tidligere en fransk koloni. De fikk selvstendighet i 1960, men har beholdt et spesielt tett forhold til Frankrike. De har vært medlem av FN siden 1960, og er også medlem av den afrikanske union (AU).

Gabon fører en nøytralitetspolitikk. De ønsker dialog i internasjonale relasjoner, og ønsker å anerkjenne begge parter i land som opplever splittelse. De har ofte tatt rollen som brobygger i ulike afrikanske konflikter, og er også svært delaktige i FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika.

Landet er rikt på naturressurser, og olje og gass er de viktigste eksportproduktene for Gabons økonomi. De viktigste markedene for Gabons eksport er Frankrike, USA og Kina, som alle har vetorett og fast plass i Sikkerhetsrådet. Det kan bety at det er viktig for Gabon å opprettholde et godt forhold til disse landene, men det er likevel mulig å være uenige med dem i Sikkerhetsrådet.

Tips

Gabon er kritiske til det nye regimet i Mali. De mener det er svært viktig at det nye nasjonale valget gjennomføres på en ordentlig måte, og skulle gjerne sett at det ble gjort før 2024. Samtidig har de forståelse for en del av problemstillingene overgangsregjeringen står i. Gabon frykter at opprørsgruppene skal få enda bedre fotfeste og kontroll dersom regimet skulle svekkes for mye eller falle helt sammen uten at en ny og stabil regjering er på plass.

Gabon er også kritiske til Wagner, men anerkjenner behovet for å bruke militærmakt mot voldelige opprørsgrupper og skjønner av den grunn at Mali har invitert inn de russiske leiesoldatene. De vil likevel vektlegge at det ikke finnes noen militær løsning alene. Politiske, sosiale og økonomiske forhold må tas mer hensyn til, og løsningen må finnes gjennom dialog og forhandlinger. Gabon vil derfor spille en rolle i Sikkerhetsrådet som forsøker å finne en balanse mellom mange ulike hensyn. 

Delegatene fra Gabon er også opptatt av å bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å påpeke den vanskelige humanitære situasjonen i Mali. Minst to tredjedeler av innbyggerne i Mali regnes som fattige, og konflikt, klimaendringer og covid-19 gir sivilbefolkningen betydelige utfordringer. Gabon mener nødhjelp er nødvendig, men også at fredsbevarende initiativ må jobbe med de underliggende årsakene til konflikt. I den forbindelse er det spesielt viktig å forbedre forholdene for barn, ungdom og kvinner, mener Gabon. Blant annet må unge menn og gutter ha alternativer til den inntekten og tilhørigheten som de islamistiske ekstremistgruppene kan tilby. Dette gjelder særlig i nordlige og sentrale deler av Mali. Gabon vil kunne oppfordre Sikkerhetsrådet til å støtte regionale initiativer for å skape bedre statsforvaltning, sikkerhet og stabilitet. For freden vil det også være helt avgjørende at myndighetene i Mali anerkjenner og omfavner det etniske, regionale og politiske mangfoldet i Mali, mener Gabon.

Gabon støtter MINUSMA og mener operasjonen bør videreutvikles og oppskaleres. Nøyaktig hva dette innebærer er Gabon åpen for å diskutere på møtet, men de er opptatt av at Sikkerhetsrådet må være realistiske når det gjelder hva MINUSMA kan få til. Gabon vet at operasjonen trenger mer penger til å lønne tropper og bedre kapasitet når det gjelder utstyr og logistikk. Kanskje den også trenger flere soldater siden så mange faller underveis? Her kan Gabon forsøke å utfordre vestlige stater til å bidra mer.

Gabon samarbeider tett med Ghana og Kenya, som også sitter i Sikkerhetsrådet. De vil også kunne tale litt på vegne av den regionale organisasjonen AU, som Gabon er medlem av.

Kart

Statistikk

Statistikk for Gabon på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet