
Sudan
Sudan er Afrikas tredje største land. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i konflikten mellom hæren og RSF, som begynte i april 2023, kan du lese mer om den her. Er du interessert i konflikten i Darfur fra 2003, kan du lese mer om den her.

Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Khartoum
-
Befolkning
- Sudansk arabere (omtrent 70%), fur, beja, nuba, fallata
-
Språk
- Arabisk (offisielt), engelsk (offisielt), nubisk, ta bedawie, fur
-
Religion
- Sunnimuslimer, en liten kristen minoritet
-
Innbyggertall
- 44 909 351 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 1 861 484 km2
-
Myntenhet
- Sudanske pund
-
BNI pr innbygger
- 4 216 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. januar
-
Andre landsider
Geografi
Sudan er det tredje største landet i Afrika målt i areal, etter Algerie og DR Kongo. Sudan var Afrikas største land før 2011, da Sør-Sudan løsrev seg og ble en selvstendig stat.
I nord består Sudan av store golde ørkenområder, og i sør går ørkenen over i halvørken og sletteland. Små fjellkjeder skjærer gjennom slettene flere steder, og danner en naturlig grense mot det etiopiske høylandet i sørøst og Tsjad i sørvest. Den blå og den hvite Nilen møtes midt i landet, og renner videre nordover mot Egypt. Nilen er med sine fruktbare elvebredder veldig viktig for befolkningens levegrunnlag.
Klimaet i Sudan varierer fra tørt ørkenklima i nord til tropisk og fuktig i sørøst. Temperaturene er høye, og kan komme opp mot 50 grader på det varmeste. Det kommer nedbør i korte regntider i sør, men lite til ingen nedbør i nord. Sandstormer kan forekomme spesielt mellom april og juni.
Sudan er svært utsatt for tørke. Landet er helt avhengig av den lille nedbøren som kommer, og ved avvik kan konsekvensene bli store. Landet største miljøutfordringer er mangel på ferskvann, jorderosjon og ørkenspredning. Omfattende jakt truer landets naturmangfold og dyreliv.
Historie
Rundt 2500 fvt. ble kongedømmet Kusj etablert i dagens Sudan. I perioder av rikets storhetstid fra 1000 fvt. hersket sudanske konger og faraoer over både Sudan og Egypt. Utover 400 tallet ble området inndelt i flere mindre kristne kongedømmer, men fra slutten av 600-tallet tvang invaderende herskere de kristne statene til å konvertere til Islam. Utover 1800-tallet ble så kongedømmene underlagt osmansk-egyptisk kontroll med militær støtte fra Storbritannia, og fra 1898 og fram til landet ble selvstendig, ble det styrt av et egyptisk-britisk samarbeid.
Siden selvstendigheten i 1956 har Sudan vært preget av borgerkrig. Etter årtusener med forskjellige innflytelser, kongedømmer og religioner var det store forskjeller mellom landets regioner og folk. Sør i landet brøt det ut borgerkrig mellom den muslimske (nordlige) regjeringsmakten, og den hovedsakelig kristne og animistiske befolkningen i sør. Med unntak av noen avbrekk, varte krigen fram til 2005. I 2011 ble Sudan delt i to, Sudan og Sør-Sudan.
Du kan lese mer om konflikten i Sør-Sudan her
Siden 2003 har Sudan også vært preget av en borgerkrig i provinsen Darfur. Krigen har i likhet med den i Sør-Sudan røtter i de etniske, kulturelle og religiøse forskjellene innad i landet.
Økologiske fotavtrykk

0,9
Samfunn og politikk
Konfliktene preger landet og har resultert i flere millioner mennesker på flukt både internt i landet, og i nabolandene. Sudan mangler infrastruktur som veier og strømforsyning, og de sanitære forholdende er svært dårlige. I tillegg fungerer rettsvesenet, politiet, utdanningssektoren og helsevesenet meget dårlig.
Formelt har Sudan vært en republikk og blitt ledet av en president, som er statsoverhode og regjeringssjef for fem år. Sudan har lenge vært preget av udemokratiske tilstander. President Omar al-Bashir styrte landet som et diktatur fra han kuppet makten i 1989, til han 30 år senere ble avsatt av militæret i 2019.
En overgangsregjering skulle styre landet frem til 2022, men ble avsatt av et militærkupp høsten 2021. I april 2023 brøt det ut kamper mellom regjeringsstyrkene og den paramilitære gruppen RSF. Det har fått katastrofale følger for befolkningen. (Les mer om den konflikten her.)
Menneskelig utvikling

169 av 188
Økonomi og handel
Sudan var lenge et av de fattigste og minst utviklede landene i Afrika. Omfattende tørke på 1980-tallet forverret situasjonen, og skadet det allerede sårbare jordbruket. Etter at landet begynte å eksportere olje i 1999 begynte økonomien å vokse, og levestandarden blant befolkningen økte.
Veksten stoppet imidlertid opp i 2011, da Sør-Sudan løsrev seg, ettersom størstedelen av oljeforekomstene lå i sør. Konflikten mellom nord og sør har kostet Sudan enorme ressurser. Nedgangen førte til høy inflasjon, og kraftige innstramninger til store protester fra befolkningen. Landets oljeinntekter er ujevnt fordelt. Jordbruk er den næringen som sysselsetter flest, og som livnærer størstedelen av befolkningen. Korrupsjon og skattesvindel er utbredt.
Det er høyarbeidsledighet og mye fattigdom, hele en av seks er arbeidsledige. Regjeringen har forvaltet inntektene fra oljen uforsvarlig, og landet forblir avhengig av internasjonal bistand.
Kart
Statistikk
Statistikk for Sudan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
48 109 006
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne





4,3
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte























































55
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

4 216
Sult
Andel av befolkningen som er underernært










1,2
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person

0,47
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger










8,1
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive










6,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?







7
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0,553
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.









