Sudan

Sist oppdatert: 08.12.2021

Sudan er Afrikas tredje største land. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i konflikten i Darfur, kan du lese mer om den her.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Khartoum

Etniske grupper

Sudansk arabere (omtrent 70%), fur, beja, nuba, fallata

Språk

Arabisk (offisielt), engelsk (offisielt), nubisk, ta bedawie, fur

Religion

Sunnimuslimer, en liten kristen minoritet

Innbyggertall

44 909 351 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

1 861 484 km2

Myntenhet

Sudanske pund

BNI pr innbygger

4 066 PPP$

Nasjonaldag

1. januar

Andre landsider

Geografi

Sudan er det tredje største landet i Afrika målt i areal, etter Algerie og DR Kongo. Sudan var Afrikas største land før 2011, da Sør-Sudan løsrev seg og ble en selvstendig stat.

I nord består Sudan av store golde ørkenområder, og i sør går ørkenen over i halvørken og sletteland. Små fjellkjeder skjærer gjennom slettene flere steder, og danner en naturlig grense mot det etiopiske høylandet i sørøst og Tsjad i sørvest. Den blå og den hvite Nilen møtes midt i landet, og renner videre nordover mot Egypt. Nilen er med sine fruktbare elvebredder veldig viktig for befolkningens levegrunnlag.

Klimaet i Sudan varierer fra tørt ørkenklima i nord til tropisk og fuktig i sørøst. Temperaturene er høye, og kan komme opp mot 50 grader på det varmeste. Det kommer nedbør i korte regntider i sør, men lite til ingen nedbør i nord. Sandstormer kan forekomme spesielt mellom april og juni.

Sudan er svært utsatt for tørke. Landet er helt avhengig av den lille nedbøren som kommer, og ved avvik kan konsekvensene bli store. Landet største miljøutfordringer er mangel på ferskvann, jorderosjon og ørkenspredning. Omfattende jakt truer landets naturmangfold og dyreliv.

Historie

Rundt 2500 fvt. ble kongedømmet Kusj etablert i dagens Sudan. I perioder av rikets storhetstid fra 1000 fvt. hersket sudanske konger og faraoer over både Sudan og Egypt. Utover 400 tallet ble området inndelt i flere mindre kristne kongedømmer, men fra slutten av 600-tallet tvang invaderende herskere de kristne statene til å konvertere til Islam. Utover 1800-tallet ble så kongedømmene underlagt osmansk-egyptisk kontroll med militær støtte fra Storbritannia, og fra 1898 og fram til landet ble selvstendig, ble det styrt av et egyptisk-britisk samarbeid.

Siden selvstendigheten i 1956 har Sudan vært preget av borgerkrig. Etter årtusener med forskjellige innflytelser, kongedømmer og religioner var det store forskjeller mellom landets regioner og folk. Sør i landet brøt det ut borgerkrig mellom den muslimske (nordlige) regjeringsmakten, og den hovedsakelig kristne og animistiske befolkningen i sør. Med unntak av noen avbrekk, varte krigen fram til 2005. I 2011 ble Sudan delt i to, Sudan og Sør-Sudan.

Du kan lese mer om konflikten i Sør-Sudan her

Siden 2003 har Sudan også vært preget av en borgerkrig i provinsen Darfur. Krigen har i likhet med den i Sør-Sudan røtter i de etniske, kulturelle og religiøse forskjellene innad i landet.

Du kan lese mer om konflikten i Darfur her

Etter å ha ledet landet siden et kupp i 1989, ble president al-Bashir avsatt av militæret i 2019. En overgangsregjering skulle styre landet frem til 2022, men ble avsatt av et militærkupp høsten 2021.

Økologiske fotavtrykk

0,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sudan ville vi trenge 0,8 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Hvordan landet nå skal styres er uklart på grunn av militærkuppet høsten 2021. I utgangspunktet har landet vært en republikk og blitt ledet av en president, som er statsoverhode og regjeringssjef for 5 år. Etter 2018-2019 revolusjonen skulle landet i overgangsperioden 2019-2022 bli styrt av et Suverenitetsråd, bestående av militære og sivile representanter. Opprinnelig skal det etter overgangsperioden holdes valg, men dette er uvisst etter militærkuppet. Folket i Sudan demonstrer for overgangen til et sivilt og demokratisk styre.

Sudan har lenge vært preget av udemokratiske tilstander. President al-Bashir styrte landet som et diktatur fra han kuppet makten til han 30 år senere ble avsatt. Al-Bashir er tiltalt for folkemord, og han forfulgte politiske motstandere grovt.

Konfliktene preger landet og har resultert i flere millioner mennesker på flukt både internt i landet, og i nabolandene. Sudan mangler infrastruktur som veier og strømforsyning, og de sanitære forholdende er svært dårlige. I tillegg fungerer rettsvesenet, politiet, utdanningssektoren og helsevesenet meget dårlig.

Kvinners rettigheter er dårlige, og kjønnslemlestelse er en utbredt praksis i hele landet. I løpet av de mange interne konfliktene har voldtekt blitt brukt som en maktstrategi, og mange, særlig ikke-muslimer, har blitt tvunget inn i slaveri.

Menneskelig utvikling

169 av 188

Sudan er nummer 169 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Sudan var lenge et av de fattigste og minst utviklede landene i Afrika. Omfattende tørke på 1980-tallet forverret situasjonen, og skadet det allerede sårbare jordbruket. Etter at landet begynte å eksportere olje i 1999 begynte økonomien å vokse, og levestandarden blant befolkningen økte. Veksten stoppet imidlertid opp i 2011 da Sør-Sudan ble selvstendig, ettersom størstedelen av oljeforekomstene lå i sør. Konflikten mellom nord og sør har kostet Sudan enorme ressurser. Nedgangen førte til høy inflasjon, og kraftige innstramninger til store protester fra befolkningen. Landets oljeinntekter er ujevnt fordelt, og ulikhetene mellom fattige og rike øker. Jordbruk er den næringen som sysselsetter flest, og som livnærer størstedelen av befolkningen. Korrupsjon og skattesvindel er utbredt.

Det er høyarbeidsledighet og mye fattigdom, hele en av seks er arbeidsledige. Regjeringen har forvaltet inntektene fra oljen uforsvarlig, og landet forblir avhengig av internasjonal bistand.

Kart

Statistikk

Statistikk for Sudan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet