[[suggestion]]
Tunisia
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Tunis

Etniske grupper

Arabere 98%, europere 1%, jøder og andre 1%

Språk

Arabisk (offisielt), fransk, berber (tamazight)

Religion

Muslimer (offisielt; sunni) 99,1%, andre (inkludert kristne, sjiamuslimer, bahai) 1%

Innbyggertall

11 659 174 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

163 610 km2

Myntenhet

Dinarer

BNI pr innbygger

11 596 PPP$

Andre landsider

Geografi

Tunisia er et land med variert natur. I nordvest dominerer Atlasfjellene, som flere steder er skogkledte. I dette området ligger den fruktbare Medjerdadalen, landets viktigste jordbruksområde. Nord i landet ligger et våtmarksområde oppført på UNESCOs verdensarvliste. Landets midtre del består av steppelandskap, fjellplatåer og saltsjøer. I sør går landskapet over i ørken, og i sørvest begynner Saharaørkenen. Klimaet varierer mellom middelhavsklima med tørre somre og våte vintre i nord og langs kysten, til ørkenklima nesten uten nedbør i sør.

Landets største miljøproblemer er utslipp av miljøgifter som følge av dårlig søppelhåndtering, og forurensing av vann på grunn av dårlig kloakkrensing. Andre miljøutfordringer er knyttet til avskoging, overbeiting, jorderosjon og ørkenspredning. Tunisia har også begrenset tilgang på ferskvann, og er derfor utsatt for tørke.

Historie

Fønikerne etablerte seg i Tunisia på 800-tallet fvt. De drev handel og grunnla bystaten Karthago, som ble en økonomisk og militær stormakt. Karthago ble innlemmet i Romerriket rundt 150 fvt. og utviklet seg til å bli hovedsetet for den romerske provinsen Afrika. Fremveksten av islam spredte seg til Nord-Afrika på 600-tallet evt. noe som endte med Karthagos fall i 698.

Fra 1207 tok en berberfamilie over styringen i landet og grunnla et dynasti som varte frem til 1574, da landet ble en del av Det osmanske riket. Et eget familiedynasti, Hussein-dynastiet, regjerte på vegne av Det osmanske riket fram til 1881. Da ble landet lagt under fransk styre, et styre som varte til Tunisia oppnådde selvstendighet i 1957.

Etter selvstendigheten ble monarkiet avskaffet, og landet ble en republikk. Mangel på et fungerende demokrati førte landet inn i en lang periode med diktatur og økonomisk nedgang. Diktaturet fortsatte frem til 2011, da den såkalte «jasminrevolusjonen» fant sted. Store demonstrasjoner og opptøyer tvang diktatoren til å gå av, og et nytt folkevalgt styre ble innsatt. I den forbindelse ble en ny demokratisk grunnlov vedtatt, og tatt i bruk i 2014.

Du kan lese mer om jasminrevolusjonen, som utviklet seg til «Den arabiske våren» her.

Økologiske fotavtrykk

1 2

1,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tunisia ville vi trenge 1,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Etter mange år med ettpartistyre og diktatur vedtok Tunisia en ny grunnlov i 2014, der en folkevalgt president og en statsminister deler den utøvende makten. Presidenten og parlamentet blir valgt hvert femte år. Presidenten har ansvaret for rikets sikkerhet og utenrikspolitikk. Statsministeren blir valgt av presidenten og har ansvaret for innenrikspolitikken. 

Landet ansees for å være det mest demokratiske landet i den arabiske verden, hvor kvinner og menn har like rettigheter. Til tross for demokratiseringen av landet og de nye lovendringene sliter landet med høy arbeidsledighet og har enda ikke fått på plass en sivil domstol. I tillegg har flere av de foreslåtte lovendringene splittet befolkningen, slik som forslaget om lik arv for sønner og døtre. Landet har også dårlige rettigheter for seksuelle minoriteter, hvor homofili kan straffes med opptil tre års fengsel.

Menneskelig utvikling

14

90 av 186

Tunisia er nummer 90 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

De økonomiske utfordringene i Tunisia er store. Et tungrodd byråkrati, korrupsjon og høy arbeidsledighet, særlig blant unge, utgjør store problemer. Resultatene av regjeringens løfter om ny og forbedret økonomisk utvikling har uteblitt.

Landet har gode forutsetninger for økonomisk vekst innen jordbruk, turisme og eksport av varer som olivenolje. De senere tids uroligheter, og utbredt korrupsjon, har imidlertid gjort at landet tiltrekker seg færre turister og utenlandsinvesteringer enn tidligere. Jordbruket er den næringen som sysselsetter flest, men produktiviteten er lav, og effektiviteten er dårlig. Turismen har blitt særlig skadet av sosiale opptøyer og terrorangrep. De viktigste eksportartiklene er fosfat og petroleum.

På landsbasis har Tunisias økonomi hatt en fremgang de senere årene. Veksten har imidlertid vært svak, og de geografiske ulikhetene mellom kysten og innlandet har ikke minsket. Etter de sosiale og politiske opptøyene mellom 2011 og 2015 har landet tatt opp store lån fra Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken. Dette har resultert i at landet har høy utenlandsgjeld som det kommer til å ta lang tid å nedbetale.  

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Tunisia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Tunisia har historisk sett fulgt en pragmatisk utenrikspolitisk doktrine om «ingen fiender». De søker samarbeid med flest mulig stater, og unngår å velge side i konflikter hvis de kan. Samtidig prioriterer Tunisia samarbeid med vestlige stater som Italia, Frankrike og USA i større grad, og blir mer påvirket av vestlige utenrikspolitiske prioriteringer.   

Tunisia sin utenrikspolitikk baserer seg på godt samarbeid med de andre landene i Nord-Afrika, samt et tett samarbeid med EU. EU-landene Frankrike, Italia og Tyskland er de absolutt viktigste handelspartnerne til Tunisia, i tillegg til at EU også har vært en svært aktiv støttespiller i demokratiseringen av Tunisia etter den arabiske våren. EU har bidratt med store pengesummer, i tillegg til å bistå med faglig ekspertise og politisk samarbeid. Av alle de nordafrikanske landene er Tunisia det landet som har tettest og mest vellykket samarbeid med EU, og Tunisia er opptatt av å stå så nært som mulig EU, både i utenrikspolitikk og på andre områder. 

Tunisia har et godt forhold til USA som viser seg gjennom handel og sikkerhetspolitisk samarbeid, og de omtaler seg selv som en alliert av USA, selv om de to ikke er medlemmer av en militærallianse. Tunisia samarbeider også med både Russland og Iran på flere områder, og foretrekker derfor å ikke velge side om dette kan unngås. 

Tunisia støtter også aktivt samarbeid mellom muslimske stater, både i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Den arabiske liga (AL) og gjennom multilateralt samarbeid. Tunisia står støtt på den palestinske siden i deres konflikt med Israel, hvilket til tider har gjort samarbeid med USA vanskelig, som står Israel nær. 

Tunisia støtter arbeidet som gjøres gjennom FN, men er spesielt opptatt av suverenitetsprinsippet. Dette tilsier at de er lite villige til å blande seg inn i lands interne forhold, samt at de vegrer seg for å bruke militær makt mot et annet land. Tunisia har også uttalt at det er på tide med en reform av FN-systemet, og at spesielt Sikkerhetsrådet må reformeres for å gi et permanent sete til et afrikansk land. I tillegg har Tunisia kritisert bruken av vetoretten, og mener at denne bør strammes inn. 

Tips 

Tunisia er bekymret for den generelle nedbyggingen av de internasjonale avtalene på nedrustnings- og ikkespredningsfeltet. 

Tunisia har ratifisert Ikkespredningsavtalen og ser den som en hjørnesten i avtaleverket. Tunisia har oppfordret de fem landene som ikke er medlemmer av Ikkespredningsavtalen til å slutte seg til denne.Men de er bekymret for mangelen på etterlevelse av avtalen, og er særlig kritiske til at noen av atomvåpenstatene har valgt å oppgradere sine atomvåpenarsenaler. Tunisia mener atommaktenes modernisering av våpnene er et farlig våpenkappløp – ikke nødvendigvis i antall våpen, men i kvaliteten på våpnene.  

Tunisia har også signert og ratifisert sikkerhetsavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Avtalene gjør det mulig for IAEA å inspisere de atomanleggene som landene tillater at Atomenergibyrået besøker, og det forventes at all bruk av atomteknologi til sivile formål blir innrapportert.  

Tunisia er del av den atomvåpenfrie sonen i Afrika. Landet har uttalt at de støtter en atomvåpenfri sone i Midtøsten, og minnet om at det er en grunnleggende betingelse for vedtaket om forlengelsen av Ikkespredningsavtalen på ubestemt tid. Tunisia støtter opp om konferansen om en atomvåpenfri sone i Midstøsten som ble arrangert av FNs generalsekretær i 2019 og som skal fortsette å møtes årlig. Konferansen bør fortsette å møtes til en juridisk bindende avtale er på plass.  

Tunisia deltok i 2017 konferansen som etablerte et totalforbud mot atomvåpen og stemte for Avtalen om forbud mot atomvåpen. Tunisia mener Forbudsavtalen står i samsvar med Ikkespredningsavtalen og støtter dens formål. Tunisia har derimot ikke sluttet seg til Forbudsavtalen.  

Tunisia støtter opp om atomavtalen om Iran fra 2015. I en debatt i FNs sikkerhetsråd i juni 2020 oppfordret Tunisia til overholdelse av avtalen som er en viktig del av den globale ikkespredningsarbeidet og avgjørende for stabilitet og sikkerhet i Midtøsten. Tunisia oppfordret i uttalelsen Iran til fortsatt å samarbeide med IAEA og til å avstå fra aktivitet som kan fremme mistillit og ytterligere å øke spenningen i regionen som allerede er farlig høy.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tunisia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

11 818 619

mennesker i Tunisia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 0

2,1

barn per kvinne i Tunisia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17

17

barn dør per 1000 levendefødte i Tunisia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

3

11 596

BNP per innbygger i PPP-dollar i Tunisia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 personer er underernærte i Tunisia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 5

2,61

tonn CO2-utslipp per person i Tunisia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 5

9,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Tunisia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Tunisia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 9 9 10

7,9

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Tunisia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11

11

er forventet antall år i skolen i Tunisia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

3

0,300

GII-indeksen i Tunisia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 6 3 4 5
6 7 8 9 10

1,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Tunisia

Abonner på nyhetsbrev: