Ukraina
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Kiev
-
Etniske grupper
- Ukrainere 77.8%, russere 17.3%, hviterussere 0.6%, moldovere 0.5%, krimtatarer 0.5%, bulgarere 0.4%, ungarere 0.3%, rumenere 0.3%, polakker 0.3%, jøder 0.2%, andre 1.8% (2001)
-
Språk
- Ukrainsk (offisiell) 67.5%, Russisk 29.6%, andre 2.9% (2001)
-
Religion
- Ukrainsk-ortodokse, ukrainsk gresk katolske, romersk-katolske, protestanter, muslimske, Jøder (2013)
-
Innbyggertall
- 43 466 822 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 603 550 km2
-
Myntenhet
- Ukrainsk hryvnja
-
BNI pr innbygger
- 13 057 PPP$
-
Nasjonaldag
- 24. august
-
Andre landsider
Geografi
Mesteparten av Ukraina er slettelandskap med en gjennomsnittlig høyde på 175 m.o.h. Landet har likevel flere høylandsområder som fjellene på Krim, Donetsplatået i sør og fjellkjeden Karpatene i vest. I Karpatene ligger Ukrainas høyeste fjell, Hoverla. Mellom fjellområdene ligger det store slettelandet med tilgang til vann fra en rekke elver. Den viktigste er Dnepr, som renner fra nord til sør og munner ut i Svartehavet. Ukraina har et temperert kontinentalt klima bortsett fra helt sør på Krim, der det er et middelhavsklima. Dette betyr at det er kalde vintre i nord og øst, i forhold varmere klima i sør og vest.
Ukrainas viktigste miljøproblemer er forringelse av vannkvaliteten, forurensning og avskoging. Utslipp fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har forurenset store områder av landet. Forurensningsnivået har likevel gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industrien.
Historie
Flere ulike folkegrupper har vært innom det ukrainske landområdet. I det som i dag er nordlige Ukraina, ble det mektige Kievriket grunnlagt på slutten av 800-tallet. Fra 1200-tallet var området først under mongolsk og senere polsk og litauisk styre. Fra 1600-tallet var det Russland og Østerrike som dominerte området.
Som følge av første verdenskrig og den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina seg selvstendig. Etter tre år med konflikter og borgerkrig ble landets vestlige deler innlemmet i Polen. De midterste og østlige delene ble med i Sovjetunionen i 1922, og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble etablert.
Under Sovjetleder Joseph Stalin på 1930-tallet ble landet rammet av alvorlig hungersnød og undertrykkelse. Mellom tre og syv millioner menneskeliv gikk tapt. Under andre verdenskrig døde mellom fem til syv millioner ukrainere, derav nesten en million jøder. I 1986 inntraff en alvorlig atomreaktor-ulykke i Tsjernobyl i det nordlige Ukraina. Ulykken er historiens verste kjernekraftulykke.
Ukraina forble en del av Sovjetunionen gjennom hele den kalde krigen, før de ble en uavhengig stat da unionen ble oppløst i 1991.
Økologiske fotavtrykk
1,6
Samfunn og politikk
Ukraina er en republikk der presidenten er statssjef og landets leder. Statsministeren leder regjeringen og utnevnes av presidenten, men må først godkjennes av parlamentet. Det politiske systemet i Ukraina preges av maktmisbruk og korrupsjon. Rundt presidentvalget i 2004 førte beskyldninger om valgfusk til en politisk krise og massive protester, som senere har fått navnet Oransjerevolusjonen. Dette tvang myndighetene til å holde et nytt valg med internasjonale observatører tilstedte.
Etter at Ukraina fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen, har landet sett mer mot Vesten, og medlemskap i både EU og NATO. Striden om hvorvidt Ukraina skal knytte bånd til EU eller Russland førte i 2014 til store demonstrasjoner. Det førte til at presidenten, Viktor Janukovitsj, ble tvunget til å gå av. Russland annekterte deretter Krimhalvøya, og støttet opprørsgrupper i en borgerkrig øst i Ukraina. Konflikten i Ukraina pågår fortsatt, både mellom grupperinger innad i Ukraina, mellom ukrainske myndigheter og Russland, og mellom NATO og Russland. Mer enn 3 000 sivile har blitt drept hittil i konflikten, ifølge FN.
Menneskelig utvikling
76 av 188
Økonomi og handel
Ukraina var viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har mange fabrikker og industri fremdeles fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Ukrainas landområder er blant de mest fruktbare i verden, og landet har blitt omtalt som Europas kornkammer. Landet er fortsatt en av verdens største korneksportører. Stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter er de viktigste eksportproduktene. Landet er samtidig avhengig av utenlandshandel, spesielt for å dekke sitt omfattende energibehov.
Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi var vanskelig, og derfor sank landets produksjon drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. Etter dette gikk økonomien bedre, med gjennomsnittlig god vekst fram til de ble hardt rammet av den globale finanskrisen i 2008. I årene etter krisen var landet i dyp gjeld både til pengefondet, EU og Russland, og spørsmålet om hvem de skulle knytte tettere båndet til, var det dilemmaet som utløste Ukraina-konflikten i 2014. De siste årene har handelen med EU tatt seg opp, samtidig som konflikten med Russland skaper usikkerhet rundt økonomien og hvilken vei det går.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, CIA World Factbook, The World Bank, FN.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Ukraina på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
13 057
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Befolkning
Innbyggere
43 466 822
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,4
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
8
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,15
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,3
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,234
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
